2 Korintierne 3
1 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
우리가 다시 자천하기를 시작하겠느냐 우리가 어찌 어떤 사람처럼 천거서(薦擧書)를 너희에게 부치거나 혹 너희에게 맡거나 할 필요가 있느냐?
2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
너희가 우리의 편지라 우리 마음에 썼고 뭇사람이 알고 읽는 바라
3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
너희는 우리로 말미암아 나타난 그리스도의 편지니 이는 먹으로 쓴 것이 아니요 오직 살아 계신 하나님의 영으로 한 것이며 또 돌비에 쓴 것이 아니요 오직 육의 심비에 한 것이라
4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
우리가 그리스도로 말미암아 하나님을 향하여 이같은 확신이 있으니
5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
우리가 무슨 일이든지 우리에게서 난 것같이 생각하여 스스로 만족할 것이 아니니 우리의 만족은 오직 하나님께로서 났느니라
6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
저가 또 우리로 새 언약의 일군 되기에 만족케 하셨으니 의문으로 하지 아니하고 오직 영으로 함이니 의문은 죽이는 것이요 영은 살리는 것임이니라
7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
돌에 써서 새긴 죽게 하는 의문(儀文)의 직분도 영광이 있어 이스라엘 자손들이 모세의 얼굴의 없어질 영광을 인하여 그 얼굴을 주목하지 못하였거든
8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
하물며 영의 직분이 더욱 영광이 있지 아니하겠느냐
9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
정죄의 직분도 영광이 있은즉 의의 직분은 영광이 더욱 넘치리라
10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
영광되었던 것이 더 큰 영광을 인하여 이에 영광될 것이 없으나
11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
없어질 것도 영광으로 말미암았은즉 길이 있을 것은 더욱 영광 가운데 있느니라
12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
우리가 이같은 소망이 있으므로 담대히 말하노니
13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
우리는 모세가 이스라엘 자손들로 장차 없어질 것의 결국을 주목치 못하게 하려고 수건을 그 얼굴에 쓴 것같이 아니하노라
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
그러나 저희 마음이 완고하여 오늘까지라도 구약을 읽을 때에 그 수건이 오히려 벗어지지 아니하고 있으니 그 수건은 그리스도 안에서 없어질 것이라
15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
오늘까지 모세의 글을 읽을 때에 수건이 오히려 그 마음을 덮었도다
16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
그러나 언제든지 주께로 돌아가면 그 수건이 벗어지리라
17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
주는 영이시니 주의 영이 계신 곳에는 자유함이 있느니라!
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
우리가 다 수건을 벗은 얼굴로 거울을 보는것 같이 주의 영광을 보매 저와 같은 형상으로 화하여 영광으로 영광에 이르니 곧 주의 영으로 말미암음이니라
