2 Korintierne 3
1 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
Do we begin again to recommend ourselves? or do we need, as some do, recommendatory epistles to you, or letters of recommendation from you?
2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
Ye are our epistle, inscribed on our hearts, known and read by all men:
3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
being manifest that ye are the epistle of Christ, through our ministration, written not with ink, but by the Spirit of the living God; not on tables of stone, but on tables of the heart of flesh.
4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
And such confidence have we through Christ towards God:
5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
not that we can of ourselves reckon upon any thing as from ourselves, but our sufficiency is from God.
6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
Who hath also fitted us to be ministers of the new covenant, not of the letter, but of the Spirit: for the letter killeth, but the Spirit giveth life.
7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
Now if the ministration of death which was in writing, and engraven on stones, was so glorious that the children of Israel could not look stedfastly on the face of Moses, because of the lustre of his countenance, which was to be taken away:
8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
shall not the ministration of the Spirit be more glorious?
9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
For if the ministration of condemnation was so glorious, much more doth the ministration of righteousness exceed in glory:
10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
since what was then made glorious was not in comparison glorious, because of the glory that surpasseth it.
11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
For if that, which was to be taken away, came with glory, much more that which abideth is glorious.
12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
Having therefore such hope, we use much freedom of speech:
13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
and do not as Moses, who put a veil upon his face, intimating that the children of Israel could not look to the end of that which was to be abolished; but their minds were blinded:
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
for unto this day the same veil remaineth unremoved in the reading of the old testament, which veil is taken away in Christ.
15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
But to this day, when Moses is read, the veil is upon their heart.
16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
Though when it turneth unto the Lord, the veil is taken off:
17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
now the Lord is that Spirit; and where the Spirit of the Lord is, there is liberty.
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
But we all with unveiled face beholding, as in a glass, the glory of the Lord, are transformed according to the same image from glory to glory, as proceeding from the Spirit of the Lord.
