2 Korintierne 3
1 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
Are we beginning again ourselves to commend? (Or *N+kO) surely not we need like some commendatory letters to you or from you (commendatory [letters]? *k)
2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
The letter of us you yourselves are inscribed in the hearts of us, being known and being read by all men,
3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
being revealed that you are a letter of Christ having been ministered to by us inscribed not in ink but with [the] Spirit of God [the] living, not on tablets of stone but on tablets (of hearts *N+KO) human.
4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
Confidence now such we have through Christ toward God;
5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
Not for from ourselves sufficient we are to reckon anything as of (ourselves, *NK+O) but the sufficiency of us [is] of God,
6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
who also has made competent us [as] ministers of a new covenant, not of [the] letter but of [the] Spirit; the for letter kills, but the Spirit gives life.
7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
If now the ministry of death in (letters *NK+o) engraved (in *k) stones was produced in glory, so as for not to be able to look intently the sons of Israel into the face of Moses on account of the glory of the face of him which is fading,
8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
how surely more the ministry of the Spirit will be in glory?
9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
If for (to the *N+kO) ministry of condemnation [was] glory, much more abounds the ministry of righteousness (in *k) glory!
10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
Even for (not *N+kO) has been glorified that glorified in this respect on account of the surpassing [it] glory.
11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
If for that which is fading away [was] through glory, much more [is] that remaining in glory!
12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
Having therefore such hope great boldness we use,
13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
and not as Moses was putting a veil over the face (of himself *N+kO) for not to look intently the sons of Israel into the end of that fading away;
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
But were hardened the minds of them. Until for the present (day *no) the same veil at the reading of the old covenant remains not being lifted, (for *N+kO) in Christ is being removed,
15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
But unto this day when (ever *no) (may be read *N+kO) Moses, a veil over the heart of them lies;
16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
When however (ever *N+kO) [one] shall have turned to [the] Lord, is taken away the veil.
17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
The now Lord the Spirit is; where now the Spirit of [the] Lord [is] (there *k) [is] freedom.
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
We ourselves now all unveiled in face the glory of [the] Lord beholding as in a mirror, the same image are being transformed into from glory to glory even as from [the] Lord [the] Spirit.
