2 Korintierne 3
1 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
Are we beginning again to commend ourselves? Or do we need, as do some, letters of commendation to you or from you?
2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
You are our letter, written in our hearts, known and read by all men,
3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
being revealed that you are a letter of Christ, served by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God; not in tablets of stone, but in tablets that are hearts of flesh.
4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
Such confidence we have through Christ toward God,
5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
not that we are sufficient of ourselves to account anything as from ourselves; but our sufficiency is from God,
6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
who also made us sufficient as servants of a new covenant, not of the letter but of the Spirit. For the letter kills, but the Spirit gives life.
7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face, which was passing away,
8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
will not service of the Spirit be with much more glory?
9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
For if the service of condemnation has glory, the service of righteousness exceeds much more in glory.
10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
For most certainly that which has been made glorious has not been made glorious in this respect, by reason of the glory that surpasses.
11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
For if that which passes away was with glory, much more that which remains is in glory.
12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
Having therefore such a hope, we use great boldness of speech,
13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
and not as Moses, who put a veil on his face so that the children of Israel would not look steadfastly on the end of that which was passing away.
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
But their minds were hardened, for until this very day at the reading of the old covenant the same veil remains, because in Christ it passes away.
15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
But to this day, when Moses is read, a veil lies on their heart.
16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
But whenever someone turns to the Lord, the veil is taken away.
17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
Now the Lord is the Spirit; and where the Spirit of the Lord is, there is liberty.
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
But we all, with unveiled face seeing the glory of the Lord as in a mirror, are transformed into the same image from glory to glory, even as from the Lord, the Spirit.
