2 Korintierne 3
1 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
Aimacae hoi aimacae maw amkoeh amtong o? To tih ai boeh loe kalah thoemto kaminawk baktiah, nangcae han ang paek o ih panoek paehaih ca maw, to tih ai boeh loe nangcae mah na paek o ih panoek paehaih ca to aicae han angaih maw?
2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
Nangcae loe kaicae palung thungah tarik ih ca, kami boih mah panoek moe, kroek ih capat ah na oh o:
3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
nangcae loe catui hoi tarik ih ca na ai, kahing Sithaw ih Muithla hoiah tarik ih ca ah na oh o; thlung kangphaek pongah tarik ih ca na ai, ngan kaom palung thungah tarik ih ca, tok a sak pae o ih, Kri capat ah ni na oh o, tito amtueng boeh.
4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
Aicae loe Kri rang hoiah Sithaw hmaa ah to baktih kacak tanghaih to a tawnh o.
5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
Aicae loe aimacae angoephaih hoiah aimah koehah tih hmuen doeh a sah o thai ai, toe aicae akoephaih loe Sithaw ah ni oh;
6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
Anih mah ni lokmaih kangtha toksahkung ah oh thaihaih to aicae hanah paek; to toksakhaih loe ca tangoengh ah toksakhaih ih na ai ah, Muithla ah toksakhaih ih ni: ca tangoengh mah loe duekhaih to ohsak, toe Muithla mah loe hinghaih to paek.
7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
Thlung nuiah soi moe, tarik ih ca mah loe duekhaih to ohsak, toe anghmaa thaih koiah oh to mah, Israel caanawk mah Mosi ih mikhmai khet thaih han ai khoek to ah anih ih mikhmai to aangsak nahaeloe,
8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
Muithla toksakhaih mah cae loe kawkruk maw aicae han lensawkhaih to omsak aep tih?
9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
Lokcaekhaih kaomsak toksakhaih mah mataeng doeh lensawkhaih to omsak nahaeloe, toenghaih kaomsak toksakhaih mah cae loe kawkruk maw lensawkhaih to om sak aep tih?
10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
Vaihi lensawkhaih loe paroeai len pongah, canghni ih lensawkhaih loe lensawkhaih ah om ai boeh.
11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
Anghmaa ving thaih hmuen mataeng doeh lensawkhaih ah om nahaeloe, kacak poe hmuen cae loe kawkruk maw lensawkhaih ah om aep tih.
12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
Aicae loe to baktih oephaih a tawnh o pongah, angphathaih om ai ah lok a thuih o.
13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
Israel caanawk mah anghmaa ving thaih aanghaih to boeng khoek to khet o thaih han ai ah, Mosi mah angmah ih mikhmai to kahni hoiah khuk khoep baktih toengah, aicae loe kahni hoiah khuk ai:
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
toe nihcae poekhaih palungthin loe mikmaeng o: vaihi khoek to Lokpaek Kangquem kroek o naah kahni to takhoe o ving ai, mikhmai to a khuk o vop; mikhmai khukhaih kahni loe Kri rang hoiah takhoe ving boeh.
15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
Vaihni ni khoek to, Mosi ih Cabu kroek naah, nihcae ih palung to kahni mah khuk pae khoep vop.
16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
Toe Angraeng khaeah amlaem kami loe, mikhmai khukhaih kahni to takhoe pae ving tih.
17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
Angraeng loe Muithla ah oh: Angraeng ih Muithla ohhaih ahmuen ah, loihhaih to oh.
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
Mikhmai khukhaih om ai, aicae boih khaeah loe, hmaidan thungah amtueng baktih toengah, Angraeng lensawkhaih to amtueng, aicae loe Angraeng ih Muithla rang hoiah, lensawkhaih bangah angmah hoi kanghmong ah amkhraihaih hoiah a qoeng o tahang.
