< 2 Krønikebok 34 >

1 Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem.
Осам година беше Јосији кад поче царовати, и царова тридесет и једну годину у Јерусалиму.
2 Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre.
Он чињаше што је право пред Господом и хођаше путевима Давида оца свог и не одступаше ни надесно ни налево.
3 I det åttende år av sin regjering, da han ennu var en ungdom, begynte han å søke Davids, sin fars Gud, og i det tolvte år begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder.
Јер осме године царовања свог, док још беше дете, поче тражити Бога Давида оца свог; а дванаесте године поче чистити Јудеју и Јерусалим од висина и од лугова и од ликова резаних и ливених.
4 De rev ned Ba'alenes altere, mens han så på det, og solstøttene som stod ovenpå dem, hugg han i stykker, og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder sønderslo han og knuste dem, og støvet av dem strødde han på de folks graver som hadde ofret til dem,
Јер пред њим раскопаше олтаре Валима, и ликове сунчане који беху на њима исече, и гајеве, и ликове резане и ливене изломи и сатре, и разасу по гробовима оних који им приносише жртве;
5 og prestenes ben brente han på deres altere. Således renset han Juda og Jerusalem.
А кости свештеничке сажеже на олтарима њиховим; и очисти Јудеју и Јерусалим;
6 Og rundt omkring i Manasses og Efra'ims og Simeons byer like til Naftali gjennemsøkte han husene,
Тако и градове Манасијине и Јефремове и Симеунове и до Нефталима, и пустоши њихове унаоколо.
7 og han rev ned alterne og Astarte-billedene, og de utskårne billeder sønderslo han og knuste dem, og alle solstøttene i hele Israels land hugg han i stykker; så vendte han tilbake til Jerusalem.
И тако обори олтаре и гајеве, и ликове изломи и сатре, и све ликове сунчане исече по свој земљи Израиљевој; потом се врати у Јерусалим.
8 Og i det attende år av sin regjering, mens han holdt på å rense landet og Herrens hus, sendte han Safan, Asaljas sønn, og byens høvedsmann Ma'aseja og historieskriveren Joah, Jaokas' sønn, avsted for å sette i stand Herrens, hans Guds hus.
А осамнаесте године царовања свог пошто очисти земљу и дом, посла Сафана сина Азалијиног и Масију заповедника градског и Јоаха сина Јоахазовог, паметара, да се оправи дом Господа Бога његовог.
9 Da de kom til ypperstepresten Hilkias, gav de fra sig de penger som var kommet inn til Guds hus, og som de levitter som var voktere ved dørtreskelen, hadde samlet inn fra Manasse og Efra'im og hele resten av Israel og fra hele Juda og Benjamin og Jerusalems innbyggere -
И они отидоше ка Хелкији, поглавару свештеничком, и предаше новце донесене у дом Божји, које скупише Левити вратари од синова Манасијиних и Јефремових и од свега остатка Израиљевог, и од свега Јуде и Венијамина, па се вратише у Јерусалим;
10 de overgav dem til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem til dem som utførte arbeidet - dem som arbeidet i Herrens hus og skulde utbedre huset og sette det i stand,
И дадоше настојницима над послом, који беху над домом Господњим, а они их даваху посленицима који рађаху у дому Господњем оправљајући што је трошно и утврђујући дом;
11 til tømmermennene og bygningsmennene til innkjøp av hugne stener og tre til bindingsbjelkene og til å tømre op igjen de bygninger som Judas konger hadde latt forfalle.
Даваху дрводељама и каменарима да се купује камење тесано и дрво за греде и да се побрвнају куће које беху развалили цареви Јудини.
12 Mennene arbeidet med troskap på verket. Nogen av levittene var satt til å ha tilsyn med dem; det var Jahat og Obadja av Meraris barn og Sakarja og Mesullam av kahatittenes barn og alle de levitter som forstod sig på musikkinstrumenter.
А ти људи рађаху верно посао; и над њима беху постављени Јат и Овадија Левити од синова Мераријевих, и Захарија и Месулам од синова Катових да настоје око посла; и ти Левити сви умеху ударати у справе музичке.
13 De hadde også rådighet over bærerne og tilsyn med alle arbeiderne ved hvert enkelt arbeid. Nogen av levittene var også skrivere og opsynsmenn og dørvoktere.
И беху над носиоцима и над свим посленицима у свакој служби, и писари и управитељи и вратари беху Левити.
14 Da de nu tok ut de penger som var kommet inn til Herrens hus, fant presten Hilkias boken med Herrens lov, som var gitt ved Moses.
И кад изношаху новце донесене у дом Господњи, нађе Хелкија свештеник књигу закона Господњег даног преко Мојсија.
15 Da tok Hilkias til orde og sa til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias overgav boken til Safan.
И каза Хелкија Сафану писару и рече: Нађох законик у дому Господњем. И даде Хелкија књигу Сафану.
16 Safan bar boken til kongen, og han gav med det samme melding til kongen og sa: Dine tjenere gjør alt som er dem pålagt;
А Сафан однесе књигу цару и јави му говорећи: Слуге твоје раде све што им је заповеђено.
17 de har tømt ut de penger som fantes i Herrens hus, og overgitt dem til tilsynsmennene og til dem som forestår arbeidet.
Јер покупивши новце што се нађоше у дому Господњем, дадоше их настојницима и посленицима.
18 Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde overgitt ham en bok. Og Safan leste op av den for kongen.
И још каза Сафан писар цару говорећи: Књигу ми даде Хелкија свештеник. И прочита је Сафан цару.
19 Da kongen hørte lovens ord, sønderrev han sine klær.
А кад цар чу шта говори закон, раздре хаљине своје.
20 Og kongen bød Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Abdon, Mikas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja:
И заповеди цар Хелкији и Ахикаму сину Сафановом и Авдону сину Михејином и Сафану писару и Асаји слузи царевом говорећи:
21 Gå og spør Herren for mig og for dem som er blitt igjen i Israel og Juda, om det som står i den bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke gjort alt det som skrevet er i denne bok.
Идите упитајте Господа за ме и за остатак у Израиљу и Јуди ради речи књиге ове што се нађе, јер је велик гнев Господњи који се излио на нас зато што оци наши не држаше речи Господње да чине све онако како је написано у овој књизи.
22 Så gikk Hilkias og de andre som kongen sendte avsted, til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammer-vokteren Sallum, sønn av Tokhat, Kasras sønn; hun bodde i Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne således som det var dem pålagt.
И тако отиде Хелкија и људи цареви к Олди пророчици, жени Салума сина Текуја сина Асре ризничара, а она сеђаше у Јерусалиму у другом крају, и говорише с њом о том.
23 Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig:
А она им рече: Овако вели Господ Бог Израиљев: Кажите човеку који вас је послао к мени:
24 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alle de forbannelser som er skrevet i den bok de har lest for Judas konge,
Овако вели Господ: Ево пустићу зло на то место и на становнике његове, све клетве написане у књизи, коју су прочитали цару Јудином.
25 fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede skal utøses over dette sted, og den skal ikke utslukkes.
Зато што ме оставише и кадише другим боговима да би ме гневили свим делима руку својих, зато ће се излити гнев мој на то место и неће се угасити.
26 Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord som du har hørt:
А цару Јудином који вас је послао да упитате Господа, овако му реците: Овако вели Господ Бог Израиљев за речи које си чуо:
27 Fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Guds åsyn da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere - fordi du ydmyket dig for mitt åsyn og sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren.
Што је омекшало срце твоје и понизио си се пред Богом кад си чуо шта је рекао за то место и за становнике његове, и понизивши се преда мном раздро си хаљине своје и плакао преда мном, зато и ја услиших тебе, вели Господ.
28 Så vil jeg da samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted og dets innbyggere. Med dette svar kom de tilbake til kongen.
Ево, ја ћу те прибрати к оцима твојим, и на миру ћеш бити прибран у гроб свој, и нећеш видети својим очима зло које ћу пустити на то место и на становнике његове. И казаше то цару.
29 Da sendte kongen bud og lot kalle sammen alle Judas og Jerusalems eldste.
Тада посла цар те скупи све старешине Јудине и јерусалимске.
30 Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og Jerusalems innbyggere fulgte ham, prestene og levittene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.
И отиде цар у дом Господњи и сви људи из земље Јудине и Јерусалимљани, и свештеници и Левити и сав народ, мало и велико, и прочита им све речи књиге заветне, која се нађе у дому Господњем.
31 Og kongen stod på sin plass og gjorde den pakt for Herrens åsyn at han vilde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at han vilde gjøre efter paktens ord, som var skrevet i denne bok.
И цар стојећи на свом месту зададе веру пред Господом да ће ићи за Господом и држати заповести Његове и сведочанства Његова и уредбе Његове свим срцем и свом душом својом вршећи речи тог завета написане у тој књизи.
32 Og han lot alle som fantes i Jerusalem og Benjamin, trede inn i pakten; og Jerusalems innbyggere gjorde efter den pakt de hadde inngått med Gud, sine fedres Gud.
И каза, те присташе сви који се нађоше у Јерусалиму и у племену Венијаминовом; и чињаху Јерусалимљани по завету Бога, Бога отаца својих.
33 Og Josias tok bort alle vederstyggeligheter fra alle de land som hørte Israels barn til, og han holdt alle som fantes i Israel, til å tjene Herren sin Gud. Så lenge han levde, vek de ikke av fra Herren, sine fedres Gud.
И укиде Јосија све гадове по свим крајевима синова Израиљевих, и учини, те сви који беху у Израиљу служаху Господу Богу свом. Свега века његовог не одступише од Господа Бога отаца својих.

< 2 Krønikebok 34 >