2 Krønikebok 32

1 Nogen tid efterat Esekias hadde utført dette og vist sådan troskap, kom kongen i Assyria Sankerib og drog inn i Juda; han kringsatte de faste byer og tenkte han skulde få dem i sin makt.

Hezekiah loe hmuennawk boih kacakah sak pacoengah, Assyria siangpahrang Senakherib mah Judah prae to tuk hanah a caeh; sipae hoi thungh ih vangpuinawk to ka tuh pazawk tih, tiah poek pongah anih mah vangpui to takui.

2 Da Esekias fikk vite at Sankerib var kommet og hadde i sinne å angripe Jerusalem,

Jerusalem tuk hanah, Senakherib angzoh boeh, tiah Hezekiah mah panoek naah,

3 rådslo han med sine høvdinger og sine ypperste stridsmenn om å tilstoppe vannet i kildene utenfor byen; og de hjalp ham.

angmah ih angraengnawk hoi misatuh angraengnawk khaeah, vangpui tasa bang ih tuipuek to khah khoep hanah lokram o, nihcae mah Hezekiah to abomh o.

4 Det samlet sig da meget folk, og de tilstoppet alle kildene og den bekk som rant midt igjennem landet; for de sa: Hvorfor skulde assyrerkongene komme og finne rikelig vann?

Paroeai kaminawk nawnto amkhueng o moe, Assyria siangpahrangnawk angzoh o naah, pop parai tui to a hnuk o han ai ah, prae thungah kalong tuipueknawk hoi vacongtanawk to pakaa khoep si, tiah a thuih o.

5 Så tok han mot til sig og bygget op igjen hele den mur som var revet ned, og førte den helt op til tårnene, og utenfor bygget han en annen mur; han satte også Millo i Davids stad i fast stand og lot gjøre kastevåben i mengde og skjold.

Hezekiah loe angmah hoi angmah to thacaksak moe, kamro sipaenawk boih to pakhraih; misatoephaih imsangnawk to a sak moe, kaom tangcae sipae pacoengah tasa bangah kalah sipae maeto a sak let; David vangpui ah Millo, tiah kawk ih misa abuephaih ahmuen to kacakah sak pacoengah, kalii hoi misa angvaenghaih aphawnawk doeh a sak.

6 Og han satte krigshøvedsmenn over folket og samlet dem hos sig på plasser ved byporten og talte til dem for å vekke deres mot og sa:

Kaminawk uk hanah misatuh angraengnawk to a suek moe, vangpui akunhaih khongkha longhmaa ah amkhuengsak pacoengah, nihcae khaeah thapaekhaih lok a thuih pae.

7 Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for kongen i Assyria og hele den hær han har med sig! For med oss er der en større enn der er med ham;

Na thacak o sak ah loe, misahoih oh; Assyria siangpahrang hoi anih ih pop parai misatuh kaminawk to zii o hmah, tha doeh sae o sak hmah; anih khaeah kaom kami pongah loe aicae khaeah kaom to pop kue.

8 med ham er en arm av kjød, men med oss er Herren vår Gud, og han skal hjelpe oss og føre våre kriger. Og folket stolte på Esekias' Judas konges ord.

Nihcae loe bantha cakhaih khue ni tawnh o; toe aicae khaeah loe aicae to abomh moe, aicae ih misa tuk hanah, aicae ih Angraeng Sithaw to a tawnh o, tiah a naa. Judah siangpahrang Hezekiah mah thuih ih lok pongah kaminawk loe tha oh o.

9 Derefter sendte kongen i Assyria Sankerib, som selv lå for Lakis med hele sin krigsmakt, sine tjenere til Jerusalem, til Judas konge Esekias og til alle dem av Juda som var i Jerusalem, og lot si:

Hae hmuen oh pacoengah, Assyria siangpahrang Senakherib ih misatuh kaminawk mah Lakhish vangpui to takui o; a tamnanawk loe Jerusalem vangpui, Judah siangpahrang Hezekiah hoi to ah kaom Judah kaminawk boih khaeah patoeh moe,

10 Så sier Sankerib, kongen i Assyria: Hvad er det I setter eders lit til, siden I blir sittende innestengt i Jerusalem!

Assyria siangpahrang Senakherib mah, Nangcae loe mi maw nang oep o moe, takui khoep ih Jerusalem vangpui thungah patang na khang o?

11 Esekias forfører eder bare for å la eder dø av hunger og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss av assyrerkongens hånd.

Hezekiah mah, Aicae Angraeng Sithaw mah Assyria siangpahrang ban thung hoiah na loisak tih, tiah zok kamthlam, tui kanghae ah dueksak han ih ang zoek o na ai maw?

12 Har ikke denne Esekias tatt hans offerhauger og hans altere bort og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran ett alter skal I tilbede, og på det skal I brenne røkelse?

Hezekiah loe angmah ih hmuensang hoi hmaicamnawk to lak ving moe, Judahnawk hoi Jerusalem kaminawk khaeah, Hmaicam maeto hmaa khue ah Sithaw to bok oh, to hmaicam nuiah hmuihoih to thlaek oh, tiah ang thuih o na ai maw?

13 Vet I ikke hvad jeg har gjort, jeg og mine fedre, med alle folkene rundt om i landene? Har vel de guder som dyrkes av folkene rundt om i landene, maktet å redde sine land av min hånd?

Kai hoi kam panawk mah prae kalah kaminawk nuiah sak ih hmuennawk to na panoek o ai maw? Kalah prae ih sithawnawk mah, ka ban thung hoiah angmacae ih kaminawk to loih o sak vai maw?

14 Hvem av alle gudene hos disse folk som mine fedre har utryddet, er det som har maktet å redde sitt folk av min hånd, og så skulde eders Gud makte å redde eder av min hånd?

Kam panawk mah phraek ih kalah praenawk ih sithawnawk thungah, kawbaktih sithaw maw ka ban thung hoiah angmah ih prae to loisak vaih? Kawbangmaw nangcae ih sithaw mah ka ban thung hoiah nangcae to loisak thai tih?

15 Så la nu ikke Esekias få narret eder! La ham ikke således forføre eder! Tro ham ikke! For ingen gud hos noget folk eller rike har maktet å redde sitt folk av min hånd eller av mine fedres hånd; hvor meget mindre vil da eders guder kunne redde eder av min hånd!

Vaihi Hezekiah mah na ling o hmah nasoe loe, hae tiah loklam amkhraeng haih hmah nasoe, anih to tang o hmah; kawbaktih prae ih sithaw mah doeh ka ban hoi kam panawk ih ban thung hoiah angmacae ih kaminawk to loih o sak thai ai, nangcae ih Sithaw mah cae loe kawbangmaw ka ban thung hoiah na loih o sak tih? tiah a naa.

16 Og ennu flere ord talte hans tjenere mot Gud Herren og mot hans tjener Esekias.

Senakherib ih tamnanawk mah Angraeng Sithaw hoi anih ih tamna Hezekiah to kasae thuih o.

17 Han skrev også et brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot ham; i det stod det: Likesom folkenes guder rundt om i landene ikke har reddet sine folk av min hånd, således skal heller ikke Esekias' Gud redde sitt folk av min hånd.

Senakherib mah Israel Angraeng Sithaw to kasae thuih moe, Prae kalah kaminawk ih sithawnawk mah ka ban thung hoiah angmacae kaminawk to pahlong o ai baktih toengah, Hezekiah ih Sithaw mah doeh ka ban thung hoiah angmacae ih kaminawk to pahlong mak ai, tiah ca tarik.

18 Og de ropte med høi røst på jødisk til folket i Jerusalem som stod på muren, for å skremme og forferde dem, så de kunde innta byen;

Sipae nuiah kaom Jerusalem kaminawk to zitsak moe, raihaih paek pacoengah vangpui to lak thai hanah, tha hoi hangh moe, Hebru lok hoiah a thuih.

19 og de talte om Jerusalems Gud på samme vis som om folkenes guder på jorden, de som er et verk av menneskehender.

Kami ban hoi sak ih long ah kaom prae kalah kaminawk ih sithawnawk to kasae a thuih baktih toengah, Jerusalem Sithaw doeh kasae a thuih o.

20 Da kong Esekias og profeten Esaias, Amos' sønn hørte dette, bad de og ropte til himmelen.

Hae tiah oh pongah Hezekiah siangpahrang hoi Amos capa tahmaa Isaiah mah van khaeah lawkthuih hoi.

21 Og Herren sendte en engel som tilintetgjorde alle de djerve stridsmenn og fyrstene og høvedsmennene i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land. Og da han engang gikk inn i sin guds hus, kom nogen av hans egne sønner og hugg ham ned der med sverdet.

To naah Angraeng mah van kami maeto patoeh moe, anih mah thacak misatuh kaminawk, Assyria siangpahrang ohhaih im ih, ukkungnawk hoi misatuh angraengnawk to hum king. To naah Senakherib loe azathaih hoiah angmah prae ah amlaem. Anih angmah ih sithaw imthung ah akun naah, thoemto a capanawk mah sumsen hoiah anih to hum o moe, duek.

22 Således frelste Herren Esekias og Jerusalems innbyggere av assyrerkongen Sankeribs hånd og av alle andre fienders hånd og vernet dem til alle sider.

Angraeng mah Hezekiah hoi Jerusalem ah kaom kaminawk to Assyria siangpahrang Sennakherib hoi kalah kaminawk boih ih ban thung hoiah pahlong; kalah misanawk ban thung hoiah doeh nihcae to pakaa.

23 Det var mange som kom til Jerusalem med gaver til Herren og med kostbare ting til Judas konge Esekias; og han blev efter dette høit æret blandt alle folk.

Paroeai kaminawk loe Angraeng hanah Jerusalem vangpui ah hmuenmaenawk to sin o moe, Judah siangpahrang Hezekiah hanah doeh tangqumnawk to sin pae o, to na ni hoi kamtong prae kalah kaminawk boih mah Hezekiah to khingyahaih paek o.

24 Ved den tid blev Esekias dødssyk; da bad han til Herren, og Herren svarte ham og gav ham et underfullt tegn.

To nathuem ah Hezekiah loe ngannat moe, duek hanah oh sut; anih loe Angraeng khaeah lawkthuih, to naah Angraeng mah ngan na tui let tih, tiah angmathaih maeto paek.

25 Men Esekias gjengjeldte ikke den velgjerning som var vist ham; han blev overmodig i sitt hjerte, og det kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

Toe Hezekiah loe poekhaih palungthin paroeai sang, anih hanah Angraeng mah sak pae ih hmuennawk nuiah kawnhaih lawkthuih han koeh ai; to pongah Angraeng loe Hezekiah nuiah khue ai, Judah hoi Jerusalem kaminawk nuiah doeh palungphui.

26 Da ydmyket Esekias sig, fordi han hadde vært overmodig i sitt hjerte, og det samme gjorde Jerusalems innbyggere; derfor kom Herrens vrede ikke over dem så lenge Esekias levde.

Toe hnukkhuem ah Hezekiah loe Jerusalem ih kaminawk hoi nawnto dawnpakhuemhaih tawnh pongah, Hezekiah hing nathung Angraeng palungphuihaih nihcae nuiah pha ai.

27 Esekias hadde overmåte stor rikdom og ære; han gjorde sig skattkammere, hvor han gjemte sølv og gull og dyre stener og krydderier og skjold og alle slags kostbare ting;

Hezekiah loe paroeai angraeng, kaminawk mah anih to khingya o. Anih mah sumkanglung, sui, atho kana thlungnawk, hmuihoih hmuennawk, aphawnawk hoi atho kana thlung congcanawk suekhaih im to sak;

28 og han gjorde sig forrådshus for det som blev avlet av korn og most og olje, og fjøs for alle slags fe, og han la sig til buskap for sine fjøs.

cang suekhaih im, misurtui suekhaih im hoi situi suekhaih imnawk to a sak, pacah ih moinawk paunghaih imnawk hoi tuu suekhaih imnawk doeh a sak.

29 Likeledes bygget han byer og fikk sig en mengde med småfe og storfe; for Gud hadde gitt ham overmåte meget gods.

Sithaw mah Hezekiah to paroeai lensawk sak, anih hanah vangpuinawk to a sak pae moe, tuu hoi maitawnawk paroeai a tawnh.

30 Det var også Esekias som tilstoppet det øvre utløp av Gihonvannet og ledet det ned vestenfor Davids stad. I alt det han tok sig fore, hadde han lykke med sig,

Hezekiah loe Gihon ranui ih tui to pakaa moe, David vangpui niduem bangah longsak; a sak ih hmuennawk boih ah hmacawn.

31 således også da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham for å spørre om det underfulle tegn som var skjedd i landet; Gud forlot ham bare for å sette ham på prøve og for å kjenne alt hvad som var i hans hjerte.

Toe prae thungah kaom Sithaw mah paek ih dawnrai hmuen to dueng hanah, Babylon ukkungnawk mah anih khaeah laicaeh to patoeh naah, Hezekiah to tanoek moe, oepthok ah oh maw, om ai tiah panoek hanah, a koeh baktiah Sithaw mah ohsak.

32 Hvad som ellers er å fortelle om Esekias og hans fromme gjerninger, det er opskrevet i profeten Esaias', Amos' sønns syn i boken om Judas og Israels konger.

Hezekiah siangpahrang toksakhaih hoi a sak ih kahoih hmuennawk loe Judah hoi Israel siangpahrangnawk ih cabu thung hoi Amos capa tahmaa Isaiah khaeah paek ih hnuksakhaih cabu thungah doeh tarik o.

33 Og Esekias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham ved opgangen til Davids efterkommeres graver. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham stor ære ved hans død. Og hans sønn Manasse blev konge i hans sted.

Hezekiah loe ampanawk khaeah anghak moe, David caanawk taprong thung ih kahoih koek taprong ah aphum o; a duek naah Judah kaminawk hoi Jerusalem ih kaminawk boih mah anih to pakoeh o. Anih zuengah a capa Manasseh mah prae to uk.