2 Krønikebok 26

1 Og alt Judas folk tok og gjorde Ussias, som da var seksten år gammel, til konge i hans far Amasjas sted.

To naah Judah kaminawk boih mah, saning hatlai tarukto kaom, Uzziah to lak o moe, ampa Amaziah zuengah siangpahrang ah suek o.

2 Han gjorde Elot til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre.

Amaziah ampanawk khaeah anghak pacoengah, anih mah Elath vangpui to sak moe, Judah prae thungah suek let.

3 Ussias var seksten år gammel da han blev konge, og regjerte to og femti år i Jerusalem; hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem.

Uzziah siangpahrang ah oh amtong naah saning hatlai tarukto oh boeh; anih mah Jerusalem to saning quipanga, hnetto thung uk; amno loe Jerusalem kami, Jekoliah, tiah kawk o.

4 Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort.

Ampa Amaziah mah sak ih hmuennawk baktih toengah, anih mah doeh Angraeng mikhnukah katoeng hmuen to sak.

5 Og han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte sig på Guds syner; og så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel.

Sithaw hnuksakhaih panoek Zekariah hing nathung, Uzziah mah Sithaw to pakrong; anih mah Sithaw pakrong nathung, Sithaw mah khosak hoihaih to paek.

6 Han drog ut og stred mot filistrene og rev ned bymurene i Gat og Jabne og Asdod; og han bygget byer ved Asdod og på andre steder i filistrenes land.

Anih loe Philistin misatuk hanah caeh moe, Gath, Jabneh hoi Ashdod ih sipaenawk to a phraek; Ashdod vangpui taeng hoi Philistin kaminawk ohhaih ahmuen kruekah vangpui to a sak.

7 Gud hjalp ham mot filistrene og mot de arabere som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene.

Gur-Baal ah kaom Philistin hoi Arab kaminawk tuk naah, Angraeng mah anih to abomh baktih toengah, Mehunim kaminawk tuk naah doeh abomh.

8 Og ammonittene kom med gaver til Ussias, og hans navn nådde like til Egypten; for han blev overmåte mektig.

Amon kaminawk mah Uzziah hanah tangqum sin pae o; anih loe paroeai lensawk, Izip ramri khoek to anih ih ahmin amthang.

9 Ussias bygget tårn i Jerusalem ved Hjørneporten og ved Dalporten og ved Vinkelen og gjorde således disse steder faste og sterke.

Uzziah loe Jerusalem vangpui takii ih khongkha, azawn ih khongkha hoi sipae angkoihaih ahmuen ah imsang to sak moe, sipae hoiah a pakaa.

10 Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte.

Praezaek ah doeh imsang to a sak; maitaw a tawnh mang pongah, azawn ah doeh tangtling ahmuen ah doeh, tui khaw to takaeh; anih loe toksak koeh kami ah oh pongah, mae ih ahmuen hoi long kahoih ahmuen ah lawkphrawk kami hoi misurthaih pakhrik kaminawk to a suek.

11 Ussias hadde en krigsdyktig hær, som drog ut i strid i flokker, mønstret og tellet av statsskriveren Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.

Ca tarikkung Jeiel, ukkung Maaseaiah hoi siangpahrang ih misatuh angraeng Hananiah mah sak ih cazin baktih toengah, Uzziah loe misatuh kop kaminawk hoi misatuk hanah amsakcoek kami abunawk doeh a tawnh.

12 To tusen og seks hundre var det fulle tall på de djerve stridsmenn som var familiehoder,

Acaeng thung ih lu koek thacak misatuh thaih kaminawk loe sangqum boih ah sang hnet, cumvai tarukto oh o.

13 og under dem stod en krigshær på tre hundre og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og hjalp kongen mot fienden.

Nihcae zaehhoihhaih tlim ah misatuh sang cumvai thum, sang sarih, cumvai pangato oh o; nihcae loe misatuk hanah siangpahrang bomkung, thacak misatuh kami ah oh o.

14 Hele denne hær forsynte Ussias med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngestener.

Uzziah loe misatuh kaminawk hanah aphawnawk, tayaenawk, sum lumueknawk, sum laihawnawk, palaanawk hoi ngazainawk to sak pae.

15 I Jerusalem lot han gjøre kunstig innrettede krigsmaskiner, som skulde stilles op på tårnene og murhjørnene til å skyte ut piler og store stener. Og hans navn nådde vidt omkring; for han blev hjulpet på underfull måte, så han fikk stor makt.

Palungha kaminawk mah Jerusalem vangpui ih imsang nui hoi misa abuephaih longkhaw nuiah misa kahhaih kalii, kalen parai thlung palethaih setnawk to sak o; tha oh nathung anih to abomh o pongah, anih ih ahmin loe ahmuen kruekah amthang.

16 Men da han var blitt mektig, blev han overmodig i sitt hjerte, så han forsyndet sig; han var ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkoffer-alteret.

Toe Uzziah loe thacak naah, amoek pongah krak tathuk; anih loe angmah ih Angraeng Sithaw hmaa ah zaehaih to sak; hmuihoih hmai thlaekhaih hmaicam ah hmuihoih thlaek hanah, Angraeng ih im thungah akunh.

17 Men presten Asarja gikk inn efter ham og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.

Qaima Azariah loe misa kahoih Angraeng toksah qaima quitazetto hoi nawnto siangpahrang Uzziah hnukah bang moe,

18 De trådte op mot kong Ussias og sa til ham: Det tilkommer ikke dig, Ussias, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er vidd til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir dig ikke til ære for Gud Herren.

Uzziah siangpahrang khaeah, Uzziah angraeng, nang loe Angraeng hmaa ah hmuihoih thlaek hanah nam cuk ai; hmuihoih thlaek han paek ih Aaron ih caa, qaimanawk mah ni thlaek han oh; hmuenciim hoi tacawt ah; nang loe zaehaih na sak boeh; to tiah na sak ih hmuen to Angraeng Sithaw mah doeh koeh mak ai, tiah a thuih pae o.

19 Da blev Ussias vred. Han holdt et røkelsekar i hånden og vilde nettop til å brenne røkelse; men da hans vrede brøt løs mot prestene, slo spedalskheten ut i hans panne, som han stod der foran prestene i Herrens hus ved røkoffer-alteret.

To naah Uzziah loe paroeai palungphui, hmaithlaek hanah hmuihoih to ban ah a sin; Angraeng im thung ih hmuihoih thlaekhaih hmaicam taengah, qaimanawk khaeah palungphui thuih naah, qaimanawk hmaa ah ngansae to a lupataeh ah tacawt pae.

20 Og da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte sig mot ham, så de at han var spedalsk på pannen. Da drev de ham i hast bort derfra; og selv skyndte han sig også å komme ut, for Herren hadde slått ham.

Qaima kalen koek Azariah hoi kalah qaimanawk boih mah anih to khet o naah, Khenah, a lupataeh ah ngansae to oh; to pongah to ahmuen hoiah anih to haek o ving; Angraeng mah raihaih paek boeh pongah, angmah roe mah doeh karangah caeh ving hanah koeh boeh.

21 Siden var kong Ussias spedalsk like til sin dødsdag, og han bodde i et hus for sig selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam forestod kongens hus og dømte landets folk.

Uzziah siangpahrang loe duek khoek to ngansae manh; to pongah im kalah bangah oh o sak ving; ngansae nat pongah Angraeng imthung hoiah takhoe o ving; anih zuengah a capa Jotham to siangpahrang ah oh, anih mah prae kaminawk to uk.

22 Hvad som ellers er å fortelle om Ussias, både i hans første og i hans senere dager, har profeten Esaias, Amos' sønn, skrevet op.

Uzziah siangpahrang ah oh nathung sak ih hmuennawk, takung hoi tadong khoek to Amoz capa tahmaa Isaiah mah cabu thungah tarik.

23 Og Ussias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på den begravelsesplass som tilhørte kongene; for de sa: Han er spedalsk. Og hans sønn Jotam blev konge i hans sted.

Uzziah loe ampanawk khaeah anghak; anih loe kaminawk mah ngansae manh, tiah thuih o pongah, ampanawk aphumhaih taengah kaom, siangpahrangnawk ih taprong ah aphum o. Anih zuengah a capa Jotham mah prae to uk.