2 Krønikebok 2
1 Salomo tenkte nu på å bygge et hus for Herrens navn og et hus for sig selv til kongebolig.
Sulayman Pǝrwǝrdigarning namiƣa atap bir ɵy ⱨǝm padixaⱨliⱪi üqün bir orda selix niyitigǝ kǝldi.
2 Han tok ut sytti tusen mann til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn over dem.
Xuningdin keyin Sulayman yǝtmix ming adǝmni ⱨammalliⱪⱪa, sǝksǝn ming adǝmni taƣda tax kesixkǝ, üq ming altǝ yüz kixini nazarǝtqilikkǝ tǝyinlidi.
3 Så sendte han bud til kongen i Tyrus Hiram og lot si: Gjør nu for mig det samme som du gjorde for min far David da du sendte ham sedertre, så han kunde bygge sig et hus til å bo i!
Sulayman Tur padixaⱨi Ⱨuramƣa adǝm ǝwǝtip: «Ɵzliri atam Dawutning turalƣusi bolsun dǝp orda selixiƣa kedir yaƣiqi yǝtküzüp bǝrgǝn idiliƣu, mangimu xundaⱪ ⱪilƣayla.
4 Nu vil jeg bygge et hus for Herrens, min Guds navn og hellige det til ham, så vi kan brenne velluktende røkelse for hans åsyn og legge frem de daglige skuebrød og ofre brennoffere morgen og aften på sabbatene og nymåne-dagene og på Herrens, vår Guds høitider; dette er pålagt Israel for alle tider.
Mana, mǝn ǝmdi Pǝrwǝrdigar Hudayimning namiƣa atap bir ɵy salmaⱪqimǝn; ɵy uning aldida huxbuy yeⱪix, «tǝⱪdim nanlar»ning üzülmǝy ⱪoyuluxi, ⱨǝrküni ǝtǝ-ahxamlirida, xabat künliridǝ, yengi ayning birinqi künidǝ wǝ Pǝrwǝrdigar Hudayimiz bekitip bǝrgǝn ⱨeyt-ayǝmlǝrdǝ kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlarning sunuluxi üqün bolidu. Bu ixlar Israil hǝlⱪigǝ mǝnggülük bir bǝlgilimǝ bolidu.
5 Og det hus som jeg vil bygge, skal være stort; for vår Gud er større enn alle guder.
Mǝn salmaⱪqi bolƣan ɵy ajayip ⱨǝywǝtlik bolidu; qünki bizning Hudayimiz ⱨǝmmǝ ilaⱨlardin üstündur.
6 Men hvem makter vel å bygge ham et hus? Himlene og himlenes himler rummer ham ikke. Hvem er da jeg, at jeg skulde bygge ham et hus? Jeg vil bare brenne røkelse for hans åsyn.
Lekin asmanlar wǝ asmanlarning üstidiki asmanmu Uni siƣduralmaydiƣan tursa, kim Uningƣa ɵy salalisun? Mǝn kim idim, ⱪandaⱪmu Uningƣa ɵy saldurƣudǝk ⱪudrǝtkǝ igǝ bolay? Mǝn pǝⱪǝt Uning aldida ⱪurbanliⱪlarni kɵydürgüdǝkla adǝmmǝn, halas!
7 Så send mig nu en mann som er kyndig i å arbeide i gull og sølv og kobber og jern og i purpurrød og karmosinrød og blå ull, og som forstår sig på å skjære ut billeder, så han kan arbeide sammen med de kunstforstandige menn som jeg har her i Juda og Jerusalem, og som min far David har kalt til dette.
Əmdi ɵzliri manga atam Dawut Yǝⱨudada wǝ Yerusalemda tǝyyarlap ⱪoyƣan ustilar bilǝn billǝ ixlǝx üqün, altun-kümüxtǝ, mis wǝ tɵmürdǝ ixlǝxkǝ pixxiⱪ, sɵsün, toⱪ ⱪizil wǝ kɵk rǝnglik yip ixlǝxkǝ puhta ⱨǝm nǝⱪⱪaxliⱪni bilidiƣan bir ustamni ǝwǝtkǝyla.
8 Send mig også sedertre, cypresstre og sandeltre fra Libanon; for jeg vet at dine tjenere forstår sig på å hugge trærne på Libanon, og mine tjenere skal arbeide sammen med dine,
Ⱨǝm manga Liwandin kedir, arqa-ⱪariƣay wǝ sǝndǝl dǝrǝhlirini yǝtküzüp bǝrgǝn bolsila; qünki ɵzlirining hizmǝtkarlirining Liwanda yaƣaqni kesixkǝ ustiliⱪini bilimǝn; mana, manga kɵplǝp yaƣaqlarni tǝyyarlap berix üqün mening hizmǝtkarlirim ɵzlirining hizmǝtkarliri bilǝn billǝ ixlisun; qünki mǝn salidiƣan ɵy intayin ⱨǝywǝtlik wǝ ajayib karamǝt bolidu.
9 så jeg kan få tre i mengdevis; for det hus jeg vil bygge, skal være stort og prektig.
10 Og tømmerhuggerne, dine tjenere som feller trærne, vil jeg gi tyve tusen kor tresket hvete og tyve tusen kor bygg og tyve tusen bat vin og tyve tusen bat olje.
Mana, mǝn ɵzlirining yaƣaq kesidiƣan hizmǝtkarliriƣa yigirmǝ ming kor buƣday, yigirmǝ ming kor arpa, yigirmǝ ming bat xarab, yigirmǝ ming bat zǝytun meyi berimǝn» — dedi.
11 Kongen i Tyrus Hiram svarte i et brev som han sendte Salomo: Fordi Herren elsker sitt folk, har han satt dig til konge over dem.
Turning padixaⱨi Ⱨuram Sulaymanƣa jawabǝn mǝktup yollap: «Pǝrwǝrdigar Ɵz hǝlⱪini sɵygǝqkǝ U ɵzlirini ularning üstigǝ padixaⱨ ⱪildi» — dedi.
12 Og Hiram skrev videre: Lovet være Herren, Israels Gud, som har gjort himmelen og jorden, fordi han har gitt kong David en vis sønn, som har slik visdom og forstand at han kan bygge et hus for Herren og et hus for sig selv til kongebolig!
Ⱨuram yǝnǝ: «Asman-pǝlǝk bilǝn yǝr-zeminni yaratⱪan Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigarƣa Ⱨǝmdusana bolƣay! Qünki U padixaⱨ Dawutⱪa yorutulƣan, pǝm-parasǝtlik, Pǝrwǝrdigar üqün bir ɵy, uning padixaⱨliⱪi üqün bir orda salalaydiƣan bir danixmǝn oƣul bǝrdi.
13 Jeg sender dig nu en kyndig og forstandig mann, Huram, en mester i min tjeneste.
Mana mǝn ⱨazir ɵzlirigǝ ⱨünǝrdǝ kamalǝtkǝ yǝtkǝn, ǝⱪil-parasǝt bilǝn yorutulƣan, Ⱨuram-Abi degǝn bir adǝmni ǝwǝtǝy.
14 Han er sønn til en kvinne av Dans døtre, men hans far er en mann fra Tyrus; han forstår sig på å arbeide i gull og sølv, kobber, jern, sten og tre og i purpurrød og blå ull og i hvit bomull og i karmosinrød ull og på å skjære ut alle slags billeder og uttenke alle slags kunstverker som han får til opgave å utføre, sammen med dine kyndige menn og min herres, din far Davids kyndige menn.
Uning anisi Dan ⱪǝbilisilik bir ayal, atisi Turluⱪ ikǝn. U altun, kümüx, mis, tɵmür, taxlar, yaƣaqqiliⱪ ixliriƣa maⱨir, sɵsün, toⱪ ⱪizil, aⱪ wǝ kɵk rǝnglik yip ixlǝxkǝ puhta, ⱨǝrhil nǝⱪⱪaxliⱪ ixliriƣimu usta, tapxurulƣan ⱨǝrⱪandaⱪ layiⱨigǝ amalini ⱪilalaydu. Bu kixi ɵzlirining ⱨünǝrwǝnliri bilǝn wǝ atiliri bolƣan hojam Dawutning ⱨünǝrwǝnliri bilǝn billǝ ixlisun.
15 Nu kan min herre sende sine tjenere hveten og bygget, oljen og vinen som han har talt om.
Əmdi hojam tilƣa alƣan buƣday, arpa, may wǝ xarab bolsa, bularni ɵz hizmǝtkarliriƣa yǝtküzüp bǝrgǝyla.
16 Så skal vi hugge så mange trær på Libanon som du har bruk for, og sende dem i flåter på havet til Joppe; så kan du selv hente dem op til Jerusalem.
Biz bolsaⱪ siligǝ ⱪanqǝ kerǝk bolsa Liwanda xunqǝ yaƣaq kesip, sal ⱪilip baƣlap, dengiz arⱪiliⱪ Yoppaƣa yǝtküzüp berimiz; andin sili u yǝrdin Yerusalemƣa toxup kǝtsilǝ bolidu» dedi.
17 Så lot Salomo telle alle de fremmede menn som bodde i Israels land, efter den telling hans far David hadde foretatt, og det viste sig at de var hundre og tre og femti tusen og seks hundre.
Atisi Dawut Israil zeminida turuxluⱪ yaⱪa yurtluⱪlarni sanaⱪtin ɵtküzgǝndǝk, Sulaymanmu ularni sanaⱪtin ɵtküzdi. Ular jǝmiy bir yüz ǝllik üq ming altǝ yüz adǝm qiⱪti.
18 Av dem gjorde han sytti tusen til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn, som skulde holde folket til arbeid.
U ulardin yǝtmix ming kixini ⱨammalliⱪⱪa, sǝksǝn ming kixini taƣda tax kesixkǝ wǝ ix ⱪiliwatⱪanlar üstidin nazarǝt ⱪilip turuxⱪa üq ming altǝ yüz kixini tǝyinlidi.
