2 Krønikebok 2

1 Salomo tenkte nu på å bygge et hus for Herrens navn og et hus for sig selv til kongebolig.

Pea naʻe pau pe ʻae loto ʻo Solomone ke langa ha fale ki he huafa ʻo Sihova, pea mo ha fale maʻa hono puleʻanga.

2 Han tok ut sytti tusen mann til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn over dem.

Pea naʻe vahe atu ʻo lau ʻe Solomone ʻae kau tangata ʻe toko fitu mano ke fua ʻae ngaahi kavenga, mo e toko valu mano ke fai taʻanga ʻi he moʻunga, pea mo e toko tolu afe mo e onongeau ke enginakiʻi ʻakinautolu.

3 Så sendte han bud til kongen i Tyrus Hiram og lot si: Gjør nu for mig det samme som du gjorde for min far David da du sendte ham sedertre, så han kunde bygge sig et hus til å bo i!

Pea naʻe fekau atu ʻe Solomone kia Helami ko e tuʻi ʻo Tala, ʻo pehē, “ʻO hangē ko hoʻo fai kia Tevita ko ʻeku tamai, mo ke ʻomi kiate ia ʻae ngaahi sita ke langa ʻaki moʻona ha fale ke nofo ai.

4 Nu vil jeg bygge et hus for Herrens, min Guds navn og hellige det til ham, så vi kan brenne velluktende røkelse for hans åsyn og legge frem de daglige skuebrød og ofre brennoffere morgen og aften på sabbatene og nymåne-dagene og på Herrens, vår Guds høitider; dette er pålagt Israel for alle tider.

Vakai, ko au foki ʻoku ou langa ha fale ki he huafa ʻo Sihova ko hoku ʻOtua, ke fakatapui ia kiate ia, pea ke tutu ʻi hono ʻao ʻae meʻa namu kakala lelei, pea ke ʻi ai maʻuaipē ʻae mā ʻoe ʻao, pea ke [fai ]ai ʻae feilaulau tutu ʻi he pongipongi mo e efiafi, pea ʻi he ʻaho tapu pea ʻi he ngaahi māhina foʻou, pea ʻi he ngaahi kātoanga molumalu ʻo Sihova ko homau ʻOtua. Ke pehē ni ʻo taʻengata ʻi ʻIsileli.

5 Og det hus som jeg vil bygge, skal være stort; for vår Gud er større enn alle guder.

Pea ʻoku lahi ʻae fale ʻoku ou langa: he ʻoku lahi hake ʻa homau ʻOtua ʻi he ngaahi ʻotua kotoa pē.

6 Men hvem makter vel å bygge ham et hus? Himlene og himlenes himler rummer ham ikke. Hvem er da jeg, at jeg skulde bygge ham et hus? Jeg vil bare brenne røkelse for hans åsyn.

Ka ko hai ʻoku faʻa langa ha fale kiate ia, kae vakai ʻoku ʻikai faʻa hao ia ʻi he langi pe ʻi he loto langi lahi ʻaupito? Pea ko ia, ko hai au, ke u langa ha fale moʻona, ka koeʻuhi pe ke tutu ʻae feilaulau ʻi hono ʻao?

7 Så send mig nu en mann som er kyndig i å arbeide i gull og sølv og kobber og jern og i purpurrød og karmosinrød og blå ull, og som forstår sig på å skjære ut billeder, så han kan arbeide sammen med de kunstforstandige menn som jeg har her i Juda og Jerusalem, og som min far David har kalt til dette.

Ko ia foki ke ke tuku mai ni ha tangata tufunga poto ʻi he ngaohi ʻoe koula, mo e siliva, mo e palasa, mo e ukamea, pea ʻi he kulokula mo e kulaʻahoʻaho, mo e lanumoana, pea ne poto ke fai ʻae tongitongi fakataha mo e kau tangata nima meaʻa ʻoku nofo mo au ʻi Siuta mo Selūsalema, ʻakinautolu naʻe fili ʻe Tevita ko ʻeku tamai.

8 Send mig også sedertre, cypresstre og sandeltre fra Libanon; for jeg vet at dine tjenere forstår sig på å hugge trærne på Libanon, og mine tjenere skal arbeide sammen med dine,

Tuku mai foki ʻae ngaahi ʻakau sita, mo e ngaahi paini, mo e ʻakau ko e ʻalimuku mei Lepanoni: he ʻoku ou ʻilo ʻoku poto ʻa hoʻo kau tamaioʻeiki ʻi he fai taʻanga ʻi Lepanoni: pea vakai, ʻe kau fakataha ʻa ʻeku kau tamaioʻeiki mo hoʻo kau tamaioʻeiki,

9 så jeg kan få tre i mengdevis; for det hus jeg vil bygge, skal være stort og prektig.

‌ʻIo, ke teuteu ʻae taʻanga ʻakau ke lahi ʻaupito: he ko e fale ʻoku ou teu ni ke langa ʻe fakamanavahē ʻa hono lahi.

10 Og tømmerhuggerne, dine tjenere som feller trærne, vil jeg gi tyve tusen kor tresket hvete og tyve tusen kor bygg og tyve tusen bat vin og tyve tusen bat olje.

Pea vakai, te u foaki ki hoʻo kau tamaioʻeiki, ʻae kau tangata ʻoku fai ʻae taʻanga, ko e fuaʻanga uite kuo tuki ʻe ua mano, mo e fuaʻanga paʻale ʻe ua mano, mo e uaine ko e kaloni ʻe taha kilu, mo e nima mano, mo e kaloni ʻe taha kilu mo e nima mano ʻoe lolo.”

11 Kongen i Tyrus Hiram svarte i et brev som han sendte Salomo: Fordi Herren elsker sitt folk, har han satt dig til konge over dem.

Pea naʻe toki fai ʻe Helami ko e tuʻi ʻo Taia ʻae tohi ko hono tali, ʻaia naʻa ne ʻave kia Solomone, “Ko e meʻa ʻi he ʻofa ʻa Sihova ki hono kakai kuo ne fakanofo koe ko e tuʻi ke pule kiate kinautolu.

12 Og Hiram skrev videre: Lovet være Herren, Israels Gud, som har gjort himmelen og jorden, fordi han har gitt kong David en vis sønn, som har slik visdom og forstand at han kan bygge et hus for Herren og et hus for sig selv til kongebolig!

Pea naʻe pehē foki ʻe Helami, Fakafetaʻi kia Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli, ʻaia naʻe ngaohi ʻae langi pea mo māmani, pea kuo ne tuku kia Tevita ko e tuʻi ha foha ʻoku poto, pea ʻoku fai fakapotopoto mo fakakaukau lelei, ke ne langa ha fale kia Sihova, pea mo e fale ki hono puleʻanga.

13 Jeg sender dig nu en kyndig og forstandig mann, Huram, en mester i min tjeneste.

Pea kuo u fekau atu eni kiate koe ha tangata poto, ʻoku faʻa fakakaukau, ʻaia naʻe ʻia Helami ko ʻeku tamai,

14 Han er sønn til en kvinne av Dans døtre, men hans far er en mann fra Tyrus; han forstår sig på å arbeide i gull og sølv, kobber, jern, sten og tre og i purpurrød og blå ull og i hvit bomull og i karmosinrød ull og på å skjære ut alle slags billeder og uttenke alle slags kunstverker som han får til opgave å utføre, sammen med dine kyndige menn og min herres, din far Davids kyndige menn.

Ko e tama ʻoe fefine mei he ngaahi ʻofefine ʻo Tani, pea ko e tangata Taia ʻa ʻene tamai, ʻoku poto ke ngāue ʻi he koula, mo e siliva, mo e palasa, mo e ukamea mo e maka, pea ʻi he ʻakau, mo e kulokula, mo e lanumoana, pea ʻi he tupenu lelei, pea ʻi he kulaʻahoʻaho: pea ke tongi foki ʻae meʻa tongitongi ʻi he anga kehekehe, pea, ʻoku ne faʻa ʻilo ʻae anga ʻoe meʻa kotoa pē ʻe tuku kiate ia ke fai, fakataha mo hoʻo kau tangata poto ʻoʻou, pea mo e kau tangata poto ʻa ʻeku ʻeiki ko Tevita ko hoʻo tamai.

15 Nu kan min herre sende sine tjenere hveten og bygget, oljen og vinen som han har talt om.

Pea ko eni, ko e uite, mo e paʻale, mo e lolo, pea mo e uaine, ʻaia kuo lea ki ai ʻa ʻeku ʻeiki, tuku ke ne ʻomi ia ki heʻene kau tamaioʻeiki:

16 Så skal vi hugge så mange trær på Libanon som du har bruk for, og sende dem i flåter på havet til Joppe; så kan du selv hente dem op til Jerusalem.

Pea te mau fai ʻae taʻanga ʻakau ʻi Lepanoni, ʻo hangē ko ia te ke loto ki ai: pea te mau ʻoange ia kiate koe ʻo taulani ia ʻi tahi ki Sopa: pea ʻe ʻaʻau ʻa hono ʻohake ki Selūsalema.”

17 Så lot Salomo telle alle de fremmede menn som bodde i Israels land, efter den telling hans far David hadde foretatt, og det viste sig at de var hundre og tre og femti tusen og seks hundre.

Pea naʻe lau hake ʻe Solomone ʻae kakai muli kotoa pē naʻe ʻi he fonua ʻo ʻIsileli, ʻo hangē ko hono lau hake ʻakinautolu ʻe Tevita ko ʻene tamai: pea naʻe lau ʻakinautolu ko e tokotaha kilu mā nima mano, mo e tolu afe ma onongeau.

18 Av dem gjorde han sytti tusen til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn, som skulde holde folket til arbeid.

Pea naʻa ne vaheʻi ʻae toko fitu mano ʻiate kinautolu ke fua kavenga, mo e toko valu mano ke fai taʻanga ʻi he moʻunga, mo e kau enginaki ʻe toko tolu afe mo e onongeau ke tuku ha ngāue ki he kakai.