< 2 Krønikebok 13 >

1 I kong Jeroboams attende år blev Abia konge over Juda.
I KA makahiki umi kumamawalu o ke alii o Ieroboama, noho alii iho la o Abiia maluna o ka Iuda.
2 Han regjerte tre år i Jerusalem. Hans mor hette Mikaja; hun var datter av Uriel og var fra Gibea. Mellem Abia og Jeroboam var det krig.
Ekolu makahiki kona noho alii ana ma Ierusalema; a o ka inoa o kona makuwahine o Mikaia ke kaikamahine a Uriela no Gibea. A he kaua no iwaena o Abiia a me Ieroboama.
3 Abia begynte krigen med en hær av djerve stridsmenn, fire hundre tusen utvalgte menn; men Jeroboam stilte sig i fylking mot ham med åtte hundre tusen utvalgte menn, også djerve stridsmenn.
A hoonohonoho iho la o Abiia i ke kaua me ka poe koa, ka poe ikaika i ke kaua, eha haneri tausani kanaka i waeia: a o Ieroboama hoi, hoonohonoho oia i ke kaua me na kanaka i waeia ewalu haneri tausani, he poe koa ikaika.
4 Abia gikk op på fjellet Semara'im, som hører til Efra'im-fjellene, og trådte frem og sa: Hør på mig, Jeroboam og hele Israel!
Alaila, ku iluna o Abiia maluna o ka puu o Zemaraima, aia no ia ma ka mauna o Eperaima, a olelo aku la, E hoolohe mai, e Ieroboama a me ka Iseraela a pau;
5 Skulde I ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel til evig tid, ham og hans sønner, ved en saltpakt?
Aole anei oukou i ike, ua haawi mai la o Iehova ke Akua o ka Iseraela i ke aupuni maluna o ka Iseraela, ia Davida, i mea mau loa ia ia, a me kana poe mamo, me ka berita paakai?
6 Men Jeroboam, Nebats sønn, Salomos, Davids sønns tjener, gjorde oprør mot sin herre.
Aka, ua ku iluna o Ieroboama ke keiki a Nebata, ke kauwa a Solomona ke keiki a Davida, a kipi iho la i kona haku.
7 Og det samlet sig om ham en flokk løse folk og onde mennesker, og de satte sig med vold op imot Rehabeam, Salomos sønn; og Rehabeam var ung og motløs og kunde ikke stå sig mot dem.
A ua hoakoakoaia io na la na kanaka lapuwale, ka poe hewa, a ua hooikaika ku e mai ia Rehoboama, i ke keiki a Solomona. A he keiki o Rehoboama ia wa, a palupalu kona naau, aole i hiki ia ia ke ku e ia lakou.
8 Og nu tenker I at I kan stå eder mot Herrens kongedømme, som Davids sønner har i hende, fordi I er en stor hop og har hos eder de gullkalver som Jeroboam lot gjøre forat de skulde være eders guder.
Ano, ke manao nei oukou e hooikaika ku e mai i ke aupuni o Iehova aia ma ka lima o na keiki a Davida; o oukou ka poe koa nui loa, a me oukou pu na bipi keiki gula a Ieroboama i hana'i, i mau akua no oukou.
9 Har I ikke jaget bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene og selv gjort eder prester, som folkene i hedningelandene gjør? Hver den som kommer med en ung okse og syv værer for å fylle sin hånd, han blir prest for disse guder som ikke er guder.
Aole anei oukou i kipaku i na kahuna a Iehova i ka poe mamo a Aarona, a me na Levi, a hoonoho iho la no oukou iho i na kahuna e like me na lahuikanaka o na aina e? a o kela mea keia mea e hiki mai me ka bipi keiki, a me na hipakane ehiku ma kona lima i mea haawi aku, ua lilo ia i kahuna no na akua lapuwale.
10 Men vår Gud er Herren; vi har ikke forlatt ham, og sønner av Aron tjener Herren som prester, og levittene utfører sitt arbeid;
Aka, o makou nei, o Iehova, oia ko makou Akua, aole makou i haalele ia ia; a o na kahuna, ka poe kauwa na Iehova, o ka poe mamo lakou a Aarona, a o na Levi, e hana ana lakou i ka lakou oihana iho.
11 hver morgen og aften brenner de brennoffer og velluktende røkelse for Herren og legger frem skuebrød på bordet av rent gull og holder gull-lysestaken og dens lamper i stand og tender den hver aften; vi tar vare på hvad Herren vår Gud vil ha varetatt, men I har forlatt ham.
Kukuni lakou i kela kakahiaka i keia kakahiaka, i kela ahiahi i keia ahiahi, i na mohaikuni na Iehova, a me na mea poni ala; a hoonoho lakou maluna o ka papaaina maemae i ka berena hoike, a me ka ipukukui gula e aa ana kona mau manamana i kela ahiahi keia ahiahi; no ka mea, e maluna ana makou i ka oihana na Iehova, ko makou Akua, aka, o oukou la, ua haalele ia ia.
12 Sannelig, Gud er med oss, han er vår fører, og vi har hans prester med larmtrompetene for å blåse til strid mot eder. I Israels barn, strid ikke mot Herren, eders fedres Gud! For det vil ikke lykkes for eder!
Eia hoi me makou ke Akua i luna no makou, a o kona mau kahuna no hoi me na mea kani e hoopuiwa ia oukou. E na mamo a Iseraela, mai kaua aku oukou ia Iehova i ke Akua o ko oukou poe kupuna; no ka mea, aole pono iki oukou pela.
13 Men Jeroboam lot et bakhold dra omkring for å komme bak på dem, så de selv var foran Judas menn, og bakholdet i ryggen på dem.
A hoonoho o Ieroboama i poe moemoe e hoohalua mahope o lakou, nolaila, imua o ka Iuda kekahi poe, a ma ko lakou kua no hoi ka poe hoohalua.
14 Og da Judas menn vendte sig om, fikk de se fienden både foran sig og bak sig; da ropte de til Herren, og prestene blåste i trompetene.
A ike ka Iuda, aia no ke kaua mamua o lakou a mahope kekahi, kahea aku lakou ia Iehova, a hookani ka poe kahuna i na pu.
15 Og Judas menn opløftet krigsrop; da skjedde det, at med det samme Judas menn opløftet krigsropet, da lot Gud Jeroboam og hele Israel bli slått av Abia og Juda.
Alaila, hooho ae la ka poe kanaka o Iuda; a i ka hooho ana o ka Iuda poe kanaka, i luku mai la o Iehova ia Ieroboama a me ka Iseraela a pau imua o Abiia, a me ka Iuda.
16 Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.
A auhee aku la ka poe mamo a Iseraela imua o ka Iuda, a haawi mai ke Akua i ua poe la iloko o ko lakou lima.
17 Og Abia og hans folk voldte et stort mannefall iblandt dem, og det falt fem hundre tusen utvalgte menn av Israel.
A luku aku la o Abiia a me kona poe kanaka ia lakou me ka luku nui; a o ka poe o ka Iseraela i pepehiia a haule iho la, elima haneri tausani kanaka i waeia.
18 Således blev Israels barn dengang ydmyket; men Judas barn blev sterke, fordi de satte sin lit til Herren, sine fedres Gud.
Pela i pio ai ka poe mamo a Iseraela ia manawa, a lanakila iho la ka Iuda, no ka mea, ua hilinai aku lakou ia Iehova i ke Akua o ko lakou poe kupuna.
19 Abia forfulgte Jeroboam og tok fra ham byene Betel med tilhørende småbyer og Jesana med tilhørende småbyer og Efron med tilhørende småbyer.
Alualu aku la o Abiia mahope o Ieroboama, a lawe pio oia i na kulanakauhale mai ona aku la, ia Betela, a me na kauhale e pili ana ilaila ia Iesana a me na kauhale e pili ana ilaila; ia Eperaima no hoi a me na kauhale e pili ana ilaila.
20 Jeroboam maktet ikke mere noget så lenge Abia levde, og Herren slo ham så han døde.
Aole i loaa hou ia Ieroboama kona ikaika i na la o Abiia; a hahau mai la o Iehova ia ia, a make iho la.
21 Men Abia blev mektig. Han tok sig fjorten hustruer og fikk to og tyve sønner og seksten døtre.
Lanakila iho la o Abiia, a lawe ae la nana i na wahine he umi a me kumamaha, a hanau mai la na keikikane he iwakalua a me kumamalua, a me na kaikamahine he umi a me kumamaono.
22 Hvad som ellers er å fortelle om Abia, om hans ferd og hans foretagender, det er opskrevet i profeten Iddos historiebok.
A o ke koena o na hana a Abiia a me kona mau aoao, a me kana olelo, ua kakauia ma na kaao a Ido, ke kaula.

< 2 Krønikebok 13 >