2 Krønikebok 1

1 Salomo, Davids sønn, blev en mektig konge; Herren hans Gud var med ham og lot ham bli overmåte stor.

Pea naʻe fakamālohi ʻa Solomone ko e foha ʻo Tevita ʻi hono puleʻanga, pea naʻe ʻiate ia ʻa Sihova ko hono ʻOtua, ʻo ne fakahikihiki ia ke lahi ʻaupito.

2 Og Salomo lot befaling utgå til hele Israel, til høvedsmennene over tusen og over hundre og til dommerne og til alle høvdinger i hele Israel, til familiehodene.

Pea naʻe toki lea ʻa Solomone ki ʻIsileli kotoa pē, ki he houʻeiki pule ʻoe ngaahi toko afe, mo e ngaahi toko teau, pea ki he kau fakamaau, pea ki he ngaahi pule fonua kotoa pē ʻi ʻIsileli, ko e kau tuʻukimuʻa ʻi he ngaahi tamai.

3 Og han og alle de han hadde kalt sammen, drog til offerhaugen i Gibeon; for der stod Guds sammenkomst-telt, det som Herrens tjener Moses hadde gjort i ørkenen.

Pea ko ia naʻe ʻalu ai ʻa Solomone, mo e fakataha kotoa pē mo ia, ki he potu māʻolunga naʻe ʻi Kipione; he naʻe ʻi ai ʻae fale fehikitaki ʻoe fakataha ʻoe ʻOtua, ʻaia naʻe ngaohi ʻi he toafa ʻe Mōsese ko e tamaioʻeiki ʻa Sihova.

4 Men Guds ark hadde David ført op fra Kirjat-Jearim til det sted han hadde gjort i stand for den; for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.

Ka kuo ʻomi ʻe Tevita ʻae puha ʻoe fuakava ʻae ʻOtua mei Kesa-Sialimi ki he potu naʻe teuteu ʻe Tevita ki ai: he naʻa ne fokotuʻu ha fale fehikitaki ki ai ʻi Selūsalema.

5 Og kobberalteret som Besalel, sønn til Uri og sønnesønn til Hur, hadde gjort, stod der foran Herrens tabernakel, og Salomo og de som han hadde kalt sammen, søkte dit.

Pea ko e feilaulauʻanga palasa foki, ʻaia naʻe ngaohi ʻe Pesalili ko e foha ʻo Uli ko e foha ʻo Hua naʻa ne tuku ia ʻi he ʻao ʻoe fale fehikitaki ʻo Sihova: pea naʻe kumi ki ai ʻe Solomone pea mo e fakataha.

6 Og der, på kobberalteret som hørte til sammenkomstens telt, bar Salomo frem offere for Herrens åsyn, tusen brennoffer ofret han på det.

Pea naʻe ʻalu hake ki ai ʻa Solomone ki he feilaulauʻanga palasa ʻi he ʻao ʻo Sihova, ʻaia naʻe ʻi he fale fehikitaki ʻoe fakataha, pea ne ʻatu ai ʻi hono funga ha ngaahi feilaulau tutu ʻe taha afe.

7 Samme natt åpenbarte Gud sig for Salomo og sa til ham: Bed om det du vil jeg skal gi dig!

Pea ʻi he pō ko ia naʻe hā mai ʻa Sihova kia Solomone, mo ne pehē kiate ia, “Kole mai ha meʻa te u foaki kiate koe.”

8 Salomo svarte Gud: Du har vist stor miskunnhet mot min far David og gjort mig til konge i hans sted.

Pea naʻe pehē ʻe Solomone ki he ʻOtua, “Kuo ke fakahā ʻae ʻaloʻofa lahi kia Tevita ko ʻeku tamai, pea kuo ke tuku au ke u fetongi ia ʻi he pule.

9 Så la nu, Herre Gud, ditt ord til min far David bli sannhet! For du har gjort mig til konge over et folk som er like så tallrikt som støvet på jorden.

Pea ko eni, ʻE Sihova ko e ʻOtua, tuku ke fakapapau ʻae talaʻofa naʻe fai ki heʻeku tamai ko Tevita: he kuo ke tuku au ko e tuʻi ki ha kakai ʻoku lahi ʻo hangē ko e efu ʻoe kelekele.

10 Gi mig nu visdom og kunnskap, så jeg kan være leder og fører for dette folk! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så stort?

Foaki mai eni ʻae poto mo e ʻiloʻilo, koeʻuhi ke u faʻa feʻaluʻaki ʻi he ʻao ʻoe kakai: he ko hai ʻoku faʻa fakamaau ʻa hoʻo kakai lahi ni?”

11 Da sa Gud til Salomo: Efterdi det var dette som lå dig på hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, skatter og ære eller dine fienders død og heller ikke om et langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap, så du kan dømme mitt folk, som jeg har gjort dig til konge over,

Pea naʻe pehē ʻe he ʻOtua kia Solomone, “Koeʻuhi naʻe ʻi ho loto ʻae meʻa ni pea kuo ʻikai te ke kole ha koloa, pe ko e maʻu meʻa, pe ko e ongoongo lahi, pe ko e moʻui ʻa hoʻo ngaahi fili, pe te ke kole ke ke moʻui fuoloa: ka kuo ke kole ki he poto mo e ʻiloʻilo maʻau, koeʻuhi ke ke faʻa fakamoʻui ai ʻa hoku kakai, ʻaia kuo u tuku koe ke ke tuʻi ki ai:

12 så er visdom og kunnskap gitt dig, og jeg vil også gi dig rikdom og skatter og ære, som hverken de konger som har vært før dig har hatt, eller de som kommer efter dig skal ha maken til.

Kuo foaki kiate koe ʻae poto mo e ʻiloʻilo: pea te u foaki kiate koe ʻae koloa mo e maʻu meʻa, mo e ongoongo lahi, kuo teʻeki ke maʻu ʻo lahi pehē ʻe he ngaahi tuʻi kuo ʻi muʻa ange ʻiate koe, pea ʻe ʻikai maʻu ʻo tatau mo ia ʻe ha tokotaha ʻe muimui kiate koe.”

13 Så drog Salomo fra offerhaugen i Gibeon, fra sammenkomstens telt, tilbake til Jerusalem, og han regjerte over Israel.

Pea hili eni naʻe haʻu ʻa Solomone mei he potu māʻolunga naʻe ʻi Kipione ki Selūsalema, mei he ʻao ʻoe fale fehikitaki ʻoe fakataha, pea naʻa ne pule ki ʻIsileli.

14 Salomo la sig til mange stridsvogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.

Pea naʻe tānaki ʻe Solomone ʻae ngaahi saliote mo e kau tangata heka hoosi: pea naʻa ne maʻu ʻae saliote ʻe taha afe ma fāngeau, mo e kau heka hoosi ʻe taha mano ma ua afe, pea naʻa ne tuku ʻakinautolu ki he ngaahi kolo tukunga saliote, pea ke nofo mo e tuʻi ʻi Selūsalema.

15 Kongen gjorde sølvet og gullet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet.

Pea naʻe ngaohi ʻe he tuʻi ʻae siliva mo e koula ke hangē ko e maka ʻi Selūsalema, pea naʻa ne maʻu ʻo lahi ʻae ngaahi ʻakau sita ke tatau mo e ngaahi ʻakau sukamino ʻi he potu talalo.

16 Sine hester lot Salomo innføre fra Egypten; en del kjøbmenn som kongen sendte avsted, hentet en flokk for en fastsatt pris.

Pea naʻe ʻomi kia Solomone ʻae fanga hoosi mei ʻIsipite, ʻaia naʻe tānaki: pea naʻe maʻu ʻaia naʻe tānaki ʻe he kau fakatau ʻae tuʻi ʻi he totongi.

17 Hver vogn som hentedes op fra Egypten og innførtes, kostet seks hundre sekel sølv og hver hest hundre og femti. Og på samme måte hentet de også vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria.

Pea naʻe ʻalu atu mo ʻohake ha saliote mei ʻIsipite ko hono totongi ko e [konga ]siliva ʻe onongeau: pea ko e totongi ki ha hoosi ʻe taha ko e teau ma nimangofulu: pea naʻe pehē ʻenau taufetuku foki ia ki he ngaahi tuʻi kotoa pē ʻoe kakai Heti pea mo e ngaahi tuʻi ʻo Silia.