< 2 Krønikebok 1 >

1 Salomo, Davids sønn, blev en mektig konge; Herren hans Gud var med ham og lot ham bli overmåte stor.
Davidov sin Salomon je bil okrepljen v svojem kraljestvu in Gospod, njegov Bog, je bil z njim in ga silno poveličal.
2 Og Salomo lot befaling utgå til hele Israel, til høvedsmennene over tusen og over hundre og til dommerne og til alle høvdinger i hele Israel, til familiehodene.
Potem je Salomon spregovoril vsemu Izraelu, poveljnikom nad tisočimi, nad stotimi, sodnikom, vsakemu voditelju v vsem Izraelu in glavnim izmed očetov.
3 Og han og alle de han hadde kalt sammen, drog til offerhaugen i Gibeon; for der stod Guds sammenkomst-telt, det som Herrens tjener Moses hadde gjort i ørkenen.
Tako je Salomon in vsa skupnost z njim, odšla k visokemu kraju, ki je bil pri Gibeónu, kajti tam je bilo šotorsko svetišče skupnosti Boga, ki ga je Gospodov služabnik Mojzes naredil v divjini.
4 Men Guds ark hadde David ført op fra Kirjat-Jearim til det sted han hadde gjort i stand for den; for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
Toda Božjo skrinjo je David prenesel gor iz Kirját Jearíma na kraj, ki ga je David pripravil zanjo, kajti zanjo je razpel šotor pri Jeruzalemu.
5 Og kobberalteret som Besalel, sønn til Uri og sønnesønn til Hur, hadde gjort, stod der foran Herrens tabernakel, og Salomo og de som han hadde kalt sammen, søkte dit.
Poleg tega je bronast oltar, ki ga je naredil Becalél, Urijájev sin, Hurov sin, postavil pred Gospodovo šotorsko svetišče. Salomon in skupnost so povpraševali k njemu.
6 Og der, på kobberalteret som hørte til sammenkomstens telt, bar Salomo frem offere for Herrens åsyn, tusen brennoffer ofret han på det.
Salomon je odšel tja gor k bronastemu oltarju pred Gospoda, ki je bil pri šotorskem svetišču skupnosti in na njem daroval tisoč žgalnih daritev.
7 Samme natt åpenbarte Gud sig for Salomo og sa til ham: Bed om det du vil jeg skal gi dig!
V tej noči se je Bog prikazal Salomonu in mu rekel: »Prosi, kaj naj ti dam.«
8 Salomo svarte Gud: Du har vist stor miskunnhet mot min far David og gjort mig til konge i hans sted.
Salomon je Bogu rekel: »Veliko usmiljenje si pokazal mojemu očetu Davidu in mene si postavil, da kraljujem namesto njega.
9 Så la nu, Herre Gud, ditt ord til min far David bli sannhet! For du har gjort mig til konge over et folk som er like så tallrikt som støvet på jorden.
Sedaj, oh Gospod Bog, naj bo utrjena tvoja obljuba mojemu očetu Davidu, kajti naredil si me za kralja nad ljudstvom, po množici podobnega zemeljskemu prahu.
10 Gi mig nu visdom og kunnskap, så jeg kan være leder og fører for dette folk! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så stort?
Daj mi torej modrost in znanje, da lahko grem ven in stopim pred ljudstvo, kajti kdo lahko sodi to tvoje ljudstvo, ki je tako veliko?«
11 Da sa Gud til Salomo: Efterdi det var dette som lå dig på hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, skatter og ære eller dine fienders død og heller ikke om et langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap, så du kan dømme mitt folk, som jeg har gjort dig til konge over,
Bog je rekel Salomonu: »Ker je bilo to na tvojem srcu in nisi prosil bogastev, premoženja ali časti, niti življenja svojih sovražnikov, niti nisi prosil dolgega življenja, temveč si zase prosil modrost in znanje, da lahko sodiš mojemu ljudstvu, nad katerim sem te postavil za kralja,
12 så er visdom og kunnskap gitt dig, og jeg vil også gi dig rikdom og skatter og ære, som hverken de konger som har vært før dig har hatt, eller de som kommer efter dig skal ha maken til.
sta ti modrost in znanje zagotovljena, jaz pa ti bom dal bogastva, premoženje in čast, takšno, kakršne nihče izmed kraljev, ki so bili pred teboj, ni imel niti ne bo nobeden za teboj imel podobne.«
13 Så drog Salomo fra offerhaugen i Gibeon, fra sammenkomstens telt, tilbake til Jerusalem, og han regjerte over Israel.
Potem je Salomon prišel iz svojega potovanja k visokemu kraju, izpred šotorskega svetišča skupnosti, ki je bil pri Gibeónu, v Jeruzalem in kraljeval nad Izraelom.
14 Salomo la sig til mange stridsvogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.
Salomon je zbral bojne vozove in konjenike. Imel je tisoč štiristo bojnih vozov in dvanajst tisoč konjenikov, ki jih je namestil v mestih za bojne vozove in s kraljem v Jeruzalemu.
15 Kongen gjorde sølvet og gullet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet.
Kralj je storil, [da je bilo] srebra in zlata v Jeruzalemu zaradi obilja tako veliko, kakor kamenja in cedrova drevesa je naredil [tako številna] kakor je egiptovskih smokev, ki so v dolini.
16 Sine hester lot Salomo innføre fra Egypten; en del kjøbmenn som kongen sendte avsted, hentet en flokk for en fastsatt pris.
Salomon je imel konje, privedene iz Egipta in laneno prejo. Kraljevi trgovci so laneno prejo prejeli za ceno.
17 Hver vogn som hentedes op fra Egypten og innførtes, kostet seks hundre sekel sølv og hver hest hundre og femti. Og på samme måte hentet de også vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria.
Poslali so in iz Egipta pripeljali bojni voz za šeststo šeklov srebra in konja za sto petdeset in tako so privedli konje za vse kralje Hetejcev in za sirske kralje, po njihovih namenih.

< 2 Krønikebok 1 >