< 1 Tessalonikerne 4 >

1 For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri.
Nawkamyanawk, kawbangmaw hing moe, Sithaw koehhaih baktiah khosak han, tiah kaicae khae hoi nam tuk o baktih toengah, to tiah kho na sak o thaih aep hanah, Angraeng Jesu rang hoiah thapaekhaih lok kang thuih o.
2 I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus.
Angraeng Jesu rang hoiah kawbaktih kaalok maw kang paek o, tito na panoek o.
3 For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor;
Ciimcai ah khosak moe, zu sava laep ah nongpa nongpata zae sakhaih ayae hae Sithaw koehhaih ah oh:
4 at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære,
nangcae boih mah, angmah ih laom to kawbangmaw pakoeh moe, ciimsak han, tito panoek han oh;
5 ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud;
Sithaw panoek ai Gentelnawk baktiah taksa koehhaih to na patom o han om ai:
6 at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder.
hae hmuen pongah mi kawbaktih mah doeh angmah ih nawkamya nuiah kasae hmuen sah hmah nasoe: Angraeng loe to baktih kasae hmuen sah kaminawk nuiah lu lakung ah oh, to pongah thaisakhaih lok kang thuih o coek boeh.
7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
Amhnongsak hanah Sithaw mah aicae hae kawk ai, ciimcai han ih ni kawk.
8 Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder.
To pongah kami maeto khet patoekhaih tawn kami loe, anih mah kami to khet patoek ai, aicae han Angmah ih Kacai Muithla paekkung, Sithaw to ni patoek.
9 Men om broderkjærligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv lært av Gud til å elske hverandre;
Toe nangcae khaeah loe nawkamya amlunghaih kawng to ka tarik han angaih ai: maeto hoi maeto amlung hanah Sithaw angmah roe ang patuk o boeh.
10 I gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, brødre, at I enn mere gjør fremgang deri,
Macedonia prae boih ah kaom nawkamyanawk khaeah to tiah na sak o: toe nawkamyanawk, pop aep aep ah na sak o thai hanah kang pacae o;
11 og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder,
kang thuih o ih baktih toengah, kamdueng rue ah khosah oh, nangmacae ih tok to sah oh, nangmacae ban hoiah tok to sah oh;
12 forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.
to tiah ni tasa bang ih kaminawk mah azat paek ih kami ah na om o ueloe, angaihaih tidoeh om ai ah kho na sah o thai tih.
13 Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, forat I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp.
Toe nawkamyanawk, oephaih tawn ai kaminawk baktiah, poekhaih tawn ai ah khosah o hmah, palung na set o han ai ah, iip kaminawk ih tamthang thai ai ah ohsak han kang koeh o haih ai.
14 For så sant Vi tror at Jesus døde og stod op, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham.
Jesu loe duek moe, angthawk let boeh, tiah a tang o nahaeloe, to tiah Jesu ah iip kaminawk doeh Sithaw angmah hoi nawnto caeh haih tih.
15 For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede;
Angraeng ih lok rang hoiah nangcae khaeah hae tiah lok kang thuih o, Angraeng angzoh khoek to hing kanghmat aicae mah, iip kaminawk to a caeh o taak mak ai:
16 for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå;
Angraeng angmah roe hanghaih lok, kasang koek van kami ih lok, Sithaw ih mongkah lok hoi nawnto van hoiah anghum tathuk tih: to naah Kri ah kadueh kaminawk to angthawk o hmaloe tih:
17 derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren.
to naah aicae kahing kanghmat kaminawk to Angraeng hnuk hanah van ah, nihcae hoi nawnto tamai thungah la tahang tih: to pacoengah loe Angraeng khaeah dungzan ah a om o tih boeh.
18 Trøst da hverandre med disse ord!
To pongah maeto hoi maeto hae lok hoiah tha angpaek oh.

< 1 Tessalonikerne 4 >