1 Samuels 29

1 Filistrene samlet alle sine hærer i Afek; men Israel leiret sig ved kilden i Jisre'el.

And the Philistines gather all their armies to Aphec, and Israel encamped in Aendor, which is in Jezrael.

2 Da nu filistrenes høvdinger drog frem med sine hundreder og tusener, drog også David og hans menn frem sammen med Akis; de var bakerst i hæren.

And the lords of the Philistines went on by hundreds and thousands, and David and his men went on in the rear with Anchus.

3 Da sa filistrenes høvdinger: Hvad skal disse hebreere her? Akis svarte: Det er jo David, en av Sauls, Israels konges, tjenere, som nu har vært hos mig et år eller mere, og jeg har ikke funnet noget ondt hos ham fra den dag han gikk over til mig, og til denne dag.

And the lords of the Philistines said, Who [are] these that pass by? And Anchus said to the captains of the Philistines, [Is] not this David the servant of Saul king of Israel? He has been with us some time, even this second year, and I have not found any fault in him from the day that he attached himself to me even until this day.

4 Men filistrenes høvdinger blev vrede på ham og sa til ham: Send mannen hjem og la ham vende tilbake til det sted som du har anvist ham! Han skal ikke dra med oss i striden; for da kunde han vende sig mot oss i slaget. Hvorledes skulde han vel kunne bedre gjenvinne sin herres yndest enn ved å komme til ham med disse menns hoder?

And the captains of the Philistines were displeased at him, and they say to him, Send the man away, and let him return to his place, where you did set him; and let him not come with us to the war, and let him not be a traitor in the camp: and wherewith will he be reconciled to his master? Will it not be with the heads of those men?

5 Er det ikke den samme David som de sang således om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?

[Is] not this David whom they celebrated in dances, saying, Saul has struck his thousands, and David his ten thousands?

6 Da kalte Akis David til sig og sa til ham: Så sant Herren lever: Du er en ærlig mann, og jeg ser gjerne at du går ut og inn hos mig i leiren; for jeg har ikke funnet noget ondt hos dig fra den dag du kom til mig, og til denne dag. Men høvdingene synes ikke om dig.

And Anchus called David, and said to him, [As] the Lord lives, you [are] right and approved in my eyes, and [so is] your going out and your coming in with me in the army, and I have not found [any] evil to charge against you from the day that you came to me until this day: but you are not approved in the eyes of the lords.

7 Så vend nu tilbake og dra bort i fred, så du ikke gjør noget som filistrenes høvdinger ikke synes om!

Now then return and go in peace, thus you shall not do evil in the sight of the lords of the Philistines.

8 Da sa David til Akis: Hvad har jeg gjort, og hvad ondt har du funnet hos din tjener fra den dag jeg kom i din tjeneste, like til denne dag, siden jeg ikke må dra med og stride mot min herre kongens fiender?

And David said to Anchus, What have I done to you? and what have you found in your servant from the [first] day that I was before you even until this day, that I should not come and war against the enemies of the lord my king?

9 Akis svarte David: Jeg vet at du i mine øine er god som en Guds engel; men filistrenes høvdinger sier: Han skal ikke dra med oss i striden.

And Anchus answered David, I know that you [are] good in my eyes, but the lords of the Philistines say, He shall not come with us to the war.

10 Så stå nu tidlig op imorgen, både du og din herres tjenere som er kommet hit med dig - gjør eder tidlig ferdige imorgen og dra bort så snart det blir lyst!

Now then rise up early in the morning, you and the servants of your lord that are come with you, and go to the place where I appointed you, and entertain no evil thought in your heart, for you [are] good in my sight: and rise early for your journey when it is light, and depart.

11 Så stod David tidlig op med sine menn og gav sig samme morgen på hjemveien til filistrenes land; men filistrene drog op til Jisre'el.

So David arose early, he and his men, to depart and guard the land of the Philistines: and the Philistines went up to Jezrael to battle.