1 Samuels 24
1 Da Saul kom tilbake efterat han hadde forfulgt filistrene, fikk han spurt at David var i En-Gedis ørken.
Quando Saul voltou de seguir os filisteus, foi-lhe dito: “Eis que David está no deserto de En Gedi”.
2 Da tok Saul tre tusen mann, som han hadde valgt ut blandt hele Israel, og drog avsted for å lete efter David og hans menn på Stenbukk-klippene.
Então Saul tirou três mil homens escolhidos de todo Israel, e foi procurar Davi e seus homens nas rochas das cabras selvagens.
3 Han kom da til fårehegnene ved veien; der var en hule, og Saul gikk der inn i sine egne ærender; men David og hans menn satt innerst inne i hulen.
A propósito, ele chegou aos currais de ovelhas, onde havia uma caverna; e Saul entrou para se aliviar. Agora Davi e seus homens estavam hospedados nas partes mais internas da caverna.
4 Da sa Davids menn til ham: Se, nu er den dag kommet om hvilken Herren sa til dig: Nu gir jeg din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt! Så stod David op og skar hemmelig fliken av Sauls kappe.
Os homens de Davi lhe disseram: “Eis o dia em que Javé lhe disse: 'Eis que eu entregarei teu inimigo em tuas mãos, e tu lhe farás como bem te parecer'”. Então Davi levantou-se e cortou secretamente a saia do manto de Saul.
5 Men derefter slo samvittigheten David, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
Afterward, o coração de David o golpeou porque ele havia cortado a saia de Saul.
6 Og han sa til sine menn: Herren fri mig fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham! For Herrens salvede er han.
Ele disse a seus homens: “Javé proíbe que eu faça isto a meu senhor, o ungido de Javé, para estender minha mão contra ele, já que ele é o ungido de Javé”.
7 Og David irettesatte sine menn med hårde ord og lot dem ikke få lov til å overfalle Saul. Men Saul gikk ut av hulen og gav sig på veien.
Então David verificou seus homens com estas palavras, e não permitiu que eles se levantassem contra Saul. Saul se levantou da caverna, e seguiu seu caminho.
8 Derefter stod David op og gikk ut av hulen og ropte efter Saul: Herre konge! Da så Saul sig tilbake, og David bøide sig med ansiktet mot jorden og kastet sig ned.
David também se levantou depois, e saiu da caverna e gritou atrás de Saul, dizendo: “Meu senhor, o rei”! Quando Saul olhou para trás, David se curvou com o rosto voltado para a terra, e mostrou respeito.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på folk som sier: David søker din ulykke?
David disse a Saul: “Por que você escuta as palavras dos homens, dizendo: 'Eis que David procura te prejudicar?
10 Idag har du jo med egne øine sett at Herren idag hadde gitt dig i min hånd i hulen, og det var tale om å drepe dig, men jeg hadde medynk med dig og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre; for Herrens salvede er han.
Eis que hoje seus olhos viram como Javé te entregou hoje nas minhas mãos na caverna. Alguns me incitaram a matá-lo, mas eu o poupei. Eu disse: “Não estenderei minha mão contra meu senhor, pois ele é o ungido de Yahweh”.
11 Men se, min far, se, her er fliken av din kappe i min hånd! For når jeg skar fliken av din kappe og ikke drepte dig, så kan du vel skjønne og se at jeg ikke har hatt noget ondt eller nogen misgjerning i sinne og ikke har forsyndet mig mot dig, enda du efterstreber mig og vil ta mitt liv.
Além disso, meu pai, eis que sim, veja a saia de seu manto em minha mão; pois, no que eu cortei a saia de seu manto e não o matei, saiba e veja que não há mal nem desobediência em minha mão. Eu não pequei contra você, apesar de você caçar para que minha vida o tire.
12 Herren skal dømme mellem mig og dig, og Herren skal hevne mig på dig, men min hånd skal ikke ramme dig;
Que Yahweh julgue entre mim e você, e que Yahweh me vingue de você; mas minha mão não estará sobre você.
13 det er som det gamle ordsprog sier: Fra ugudelige kommer ugudelighet. Men min hånd skal ikke ramme dig.
Como diz o provérbio dos antigos, “do mal vem a maldade;” mas minha mão não estará sobre vós.
14 Hvem er det Israels konge har draget ut efter? Hvem er det du forfølger? En død hund, en loppe.
Contra quem saiu o rei de Israel? A quem o senhor persegue? Um cão morto? Uma pulga?
15 Så skal da Herren være dommer og dømme mellem mig og dig; han se til og føre min sak og dømme mig fri av din hånd!
Que Yahweh seja, portanto, juiz, e dê a sentença entre mim e você, e veja, e pleiteie minha causa, e me liberte de suas mãos”.
16 Da nu David hadde talt disse ord til Saul, da sa Saul: Er det du som taler, min sønn David? Og Saul brast i gråt.
Quando Davi terminou de dizer estas palavras a Saul, ele disse: “É a sua voz, meu filho Davi? Saul levantou sua voz e chorou.
17 Og han sa til David: Du er rettferdigere enn jeg; for du har gjort godt mot mig, men jeg har gjort ondt mot dig.
Ele disse a David: “Você é mais justo que eu; pois você me fez o bem, enquanto eu lhe fiz o mal”.
18 Du har idag vist mig hvor god du har vært mot mig, idet du ikke drepte mig da Herren hadde gitt mig i din hånd.
Você declarou hoje como lidou bem comigo, porque quando Javé me entregou em suas mãos, você não me matou.
19 Når en mann treffer på sin fiende, lar han ham da gå sin vei i fred? Herren lønne dig for denne dag - for det du har gjort mot mig!
Pois se um homem encontra seu inimigo, será que ele o deixará ir embora ileso? Portanto, que Iavé lhe recompense bem pelo que você me fez hoje.
20 Jeg vet jo alt at du skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli fast i din hånd.
Agora, eis que eu sei que você certamente será rei e que o reino de Israel será estabelecido em suas mãos.
21 Så tilsverg mig da nu ved Herren at du ikke vil utrydde mine efterkommere og ikke utslette mitt navn av min fars hus!
Jura-me agora, portanto, por Javé, que não cortarás minha prole após mim, e que não destruirás meu nome fora da casa de meu pai”.
22 Og David tilsvor Saul det; og Saul drog hjem; men David og hans menn steg op til fjellborgen.
David jurou a Saul. Saul foi para casa, mas David e seus homens subiram para a fortaleza.
