1 Samuels 20
1 Men David flyktet fra Nevajot ved Rama og kom og sa åpent og likefrem til Jonatan: Hvad har jeg gjort, hvad er min misgjerning, og hvad er min synd mot din far, siden han står mig efter livet?
To naah David loe Ramah prae thung ih, Naioth avang hoiah cawnh moe, Jonathan khaeah caeh pacoengah, anih khaeah, Timaw ka sak? Ka zaehaih timaw oh? Nam pa nuiah timaw sethaih ka sak moe, ka hinghaih lak hanah pakrong? tiah a naa.
2 Da sa han til ham: Langt derifra! Du skal ikke dø; du vet min far gjør intet, hverken stort eller smått, uten at han åpenbarer det for mig; hvorfor skulde da min far dølge dette for mig? Nei, det er ikke så.
Jonathan mah anih khaeah, Na dueh mak ai! Khenah, kai thaisak ai ah loe pa mah kalen maw, kathoeng maw kawbaktih hmuen doeh sah vai ai; kawbangah doeh pa mah to baktih hmuennawk to kai khaeah angphat mak ai; to bak tih hmuen to om ai, tiah a naa.
3 Men David svarte med en ed: Din far vet meget vel at jeg har funnet nåde for dine øine, og derfor tenker han som så: Jonatan må ikke få vite dette, forat han ikke skal bli bedrøvet. Men så sant Herren lever, og så sant du lever: Det er bare et skritt mellem mig og døden.
David mah, Kai loe na mikhnukah kahoih ampui ah ka oh, tiah nam pa mah panoek, anih mah hae hmuen hae Jonathan mah panoek nahaeloe palungsae tih, tiah poek pongah, Jonathan to panoek o sak hmah, tiah thuih pae boeh; toe Angraeng loe hing moe, nang doeh na hing baktih toengah, kai hoi duekhaih salakah khok tangkan maeto khue ni oh boeh, tiah lok ka kam, tiah a naa.
4 Da sa Jonatan til David: Alt hvad du ønsker, vil jeg gjøre for dig.
Jonathan mah David khaeah, Saksak na koeh ih hmuennawk boih kang sak pae han, tiah a naa.
5 David svarte Jonatan: Imorgen er det nymåne-dagen; da skulde jeg jo sitte til bords med kongen; men la mig nu få gå, så vil jeg skjule mig ute på marken til iovermorgen aften.
To pongah David mah Jonathan khaeah, Khenah, khawnbang loe khrah kangtha niah oh pongah, angaek ai ah siangpahrang hoi nawnto buhcaak han oh; toe ka caeh moe, omvaih ni aduem khoek to lawk ah kang hawk han vop.
6 Dersom da din far savner mig, så skal du si: David bad mig inntrengende om han måtte få gå hjem til Betlehem i all hast; for hele ætten holder nu sin årlige ofring der.
Nam pa mah kai om ai, tiah panoek nahaeloe, David loe angmah ih imthung takohnawk boih hoi nawnto saning kruek sak ih angbawnhaih to oh pongah, a ohhaih Bethlehem vangpui ah caeh hanah ang hnik khruek, tiah nam pa khaeah thui paeh.
7 Dersom han da sier så: Det er godt - da kan din tjener være trygg; men dersom hans vrede optendes, så kan du være viss på at det er hans faste forsett å gjøre noget ondt.
To naah nam pa mah, Hoih hmang, tiah thui nahaeloe, na tamna kai loe kamongah ka om tih; toe palungphui parai nahaeloe, ka nuiah nganbawh kana paek hanah a poek, tiah panoek ah.
8 Vis da godhet mot din tjener, siden du har latt din tjener inntrede i vennskapspakt med dig i Herrens navn! Men er det nogen misgjerning hos mig, så drep du mig! Hvorfor skulde du vel føre mig til din far?
To pongah nang mah na tamna kai nuiah tahmenhaih amtuengsak raeh, na tamna kai hoi nang loe Angraeng hmaa ah lokkamhaih a sak hoi boeh pongah, ka zaehaih om nahaeloe, tikhoe nam pa khaeah caeh han angai vop tih? Nang mah roe na hum ah, tiah a naa.
9 Jonatan svarte: Nei, det skal aldri hende dig! Men skjønner jeg at det er et fast forsett hos min far å la noget ondt hende dig, skulde jeg da ikke la dig få vite det?
Jonathan mah, Natuek naah doeh to tiah om hmah nasoe! Nang nganbawh kana paek hanah pa mah poek, tiah ka panoek nahaeloe, nang khaeah thui ai ah ka om tih maw? tiah a naa.
10 Da sa David til Jonatan: Hvem skal varsle mig om det eller si mig om din far svarer dig ublidt?
David mah Jonathan khaeah, Nam pa mah lok kaham hoiah na pathim nahaeloe, mi mah maw kai khaeah thui tih? tiah a naa.
11 Og Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken! Så gikk de begge ut på marken.
Jonathan mah David khaeah, Angzo ah lawk ah caeh si, tiah a naa. To pongah lawk ah nawnto a caeh hoi.
12 Og Jonatan sa til David: Ved Herren, Israels Gud: Når jeg utforsker min far imorgen eller iovermorgen på denne tid og ser han er vel sinnet mot David, og jeg så ikke sender bud til dig og åpenbarer dig det,
To naah Jonathan mah David khaeah, Aw Israel Angraeng Sithaw loe hing baktih toengah, khawnbang hoi omvaih niah pa to ka tanoek han, to naah na nuiah poekhaih kahoih tawn nahaeloe, tamthang thaisak hanah, nang khaeah kami patoeh ai ah ka om mak ai;
13 så må Herren la det gå Jonatan ille både nu og siden! Vil min far føre ondt over dig, så skal jeg åpenbare det for dig og la dig slippe bort, så du kan dra din vei i fred. Og Herren være med dig, som han har vært med min far!
toe pa mah nang raihaih paek hanah koeh nahaeloe, kamongah na caeh moe, na loih thai hanah, kang thaisak ai nahaeloe, Angraeng mah Jonathan nuiah kanung parai ah toksah nasoe; pa khaeah oh baktih toengah, Angraeng mah na ohhaih nasoe.
14 Og vil du ikke, hvis jeg enda er i live - vil du ikke da gjøre Herrens miskunnhet mot mig og ikke la mig dø?
Ka duek han ai ah, ka hing thung Angraeng tahmenhaih ka nuiah amtuengsak ah;
15 Og aldri nogensinne vil du ta bort din godhet fra mitt hus, ikke engang når Herren gjør ende på Davids fiender og utrydder dem alle som én av jorden.
toe Angraeng mah long nuiah kaom David ih misanawk paro boih cadoeh, ka canawknawk nuiah na tahmenhaih apetsak hmah, tiah a naa.
16 Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Herren ta hevn over Davids fiender!
Oep om ai ah ka oh nahaeloe, Angraeng mah David ih misanawk hoiah lu la pathok nasoe, tiah Jonathan mah David imthung takoh hoiah lokkamhaih to sak.
17 Og Jonatan besvor atter David ved sin kjærlighet til ham; for han hadde ham kjær som sitt eget liv.
Jonathan mah David to angmah ih takpum baktih toengah palung pongah, David to amlunghaih hoiah lokkamsak let.
18 Så sa Jonatan til ham: Imorgen er det nymåne-dagen; da vil du bli savnet når din plass er tom.
To naah Jonathan mah David khaeah, Khawnbang loe khrah kangtha niah oh; nang loe na om mak ai, nang hnuthaih ahmuen to kong sut tih boeh.
19 Men gå iovermorgen skyndsomt ned til det sted hvor du holdt dig skjult den dag ugjerningen skulde vært utført, og sett dig ved Ezelstenen.
Ni thumto na oh pacoengah, karangah caeh tathuk loe, raihaih na tongh niah, nang hawkhaih ahmuen na phak pacoengah, Ezel ih thlung ohhaih ahmuen ah om ah.
20 Da skal jeg skyte tre piler bortover mot den som om jeg skjøt til måls.
To ahmuen taengah sak ih kalii kah tanoek baktih toengah, palaa thumto ka kah han.
21 Så skal jeg sende min tjener der bort og si: Gå og finn pilene! Sier jeg da til tjeneren: Se, pilene ligger hitenfor dig, ta dem - så kom! For da kan du være trygg, og der er ingen fare, så sant Herren lever.
Khenah, nawkta maeto ka patoeh han, anih khaeah, Caeh loe, ka kah tanoek ih palaa to akhui ah, tiah ka naa han. Anih khaeah, Khenah, Palaa loe na taengah oh, akhui ah, tiah ka thuih naah, nang angzo ah; Angraeng loe hing baktih toengah, zit han om ai, misa monghaih oh boeh.
22 Men sier jeg til den unge mann: Se, pilene ligger bortenfor dig - så gå! For da vil Herren at du skal dra bort.
Toe kai mah nawkta khaeah, Khenah, palaa loe na hmabang ah oh, tiah ka thuih nahaeloe, Angraeng mah ang patoeh ving boeh pongah cawn ah.
23 Og vedkommende det vi har talt om, jeg og du, så er Herren vidne mellem mig og dig til evig tid.
Angraeng loe nang hoi kai salakah vaihi a thuih hoi ih lok hnukung ah dungzan khoek to om nasoe, tiah a naa.
24 Så skjulte David sig ute på marken. Da det blev nymåne, satte kongen sig til bords for å holde måltid.
To pongah David loe taw ah anghawk; khrah kangtha ni phak naah, siangpahrang loe buhcaak hanah anghnut.
25 Og kongen satt på sin vanlige plass, på plassen ved veggen, og Jonatan stod op, og Abner satte sig ved siden av Saul; men Davids plass var tom.
Canghniah anghnut zong baktih toengah, siangpahrang tapang taengah anghnut naah, Jonathan to angthawk, Abner loe Saul taengah anghnut; toe David anghnuthaih ahmuen loe kong sut.
26 Saul sa ikke noget den dag; for han tenkte: Det har hendt ham noget, så han ikke er ren - nei, han er ikke ren.
Hmuen maeto oh kalang mue, David loe ciim ai, ciimcai ai tangtang mue, tiah a poek pongah, to na niah loe Saul mah tidoeh thui ai.
27 Men da Davids plass også den næste dag - dagen efter nymåne - var tom, sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er Isais sønn hverken igår eller idag kommet til måltidet?
Toe khawnbangah loe, khrah kangtha ni hnetto haih ah oh, David anghnuthaih ahmuen to kong sut let bae pongah, Saul mah a capa Jonathan khaeah, Tipongah Jesse capa loe cangduem doeh, vaihni doeh buhcaak han angzo ai loe, tiah a naa.
28 Jonatan svarte Saul: David; bad mig inntrengende om han måtte få gå til Betlehem;
Jonathan mah Saul khaeah, David loe Bethlehem vangpui ah caeh hanah kai khaeah ang hnik khruek;
29 han sa: Kjære, la mig få gå! For vår ætt holder en offerhøitid i vår by, og min bror har selv pålagt mig å komme; har jeg funnet nåde for dine øine, så gi mig lov til å ta bort og hilse på mine brødre! Derfor er han ikke kommet til kongens bord.
ka imthung takohnawk mah vangpui thungah angbawnhaih sak atim o, kamya mah angzoh hanah lok pat khruek pongah, ka caeh han vop; na mikcuk naakrak ah ka oh nahaeloe, kamyanawk hoi angqum thai hanah na caehsak raeh, tiah ang hnik. To pongah anih loe siangpahrang buhcaakhaih ahmuen ah angzo thai ai, tiah a naa.
30 Da optendtes Sauls vrede mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en forvendt og gjenstridig kvinne! Vet jeg ikke at du har Isais sønn kjær til skam for dig selv og til skam for din mors blusel?
Saul mah Jonathan to palungphui thuih, Kasae moe, lok tahngai ai nongpata ih capa; azathaih na tongh moe, nang tapenkung nam no azatsak hanah, Jesse capa hoiah nang kom hoi, tito kai mah panoek ai mue, tiah na poek maw?
31 For så lenge Isais sønn er til på jorden, er hverken du eller din kongemakt trygg. Send derfor bud og hent ham hit til mig, for han er dødsens.
Jesse capa loe long nuiah hing thung, nangmah hoi na prae natuek naah doeh angdoe thai mak ai; vaihi kami patoeh loe kai khaeah na hoisak ah, anih loe duek han oh, tiah a naa.
32 Jonatan svarte Saul, sin far, og sa til ham: Hvorfor skal han dø? Hvad har han gjort?
Jonathan mah ampa Saul khaeah, Tipongah anih na hum han loe? Tih hmuen sak pongah maw anih to na hum han? tiah a naa.
33 Men Saul slynget spydet mot ham for å felle ham; da skjønte Jonatan at det var hans fars faste forsett å drepe David.
Saul mah hum hanah Jonathan to tayae hoiah takhawh. To naah ampa mah David hum hanah pacaeng boeh, tiah panoek.
34 Og Jonatan stod op fra bordet i brennende vrede, og han smakte ikke mat den annen nymåne-dag; for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde hånet ham.
To pongah Jonathan loe palungphui moe, buhcaakhaih ahmuen hoiah angthawk ving; ampa mah David nuiah azat thok hmuen to sak pongah, palungset moe, khrah kangtha ni hnetto haih niah buhcaa ai ah oh.
35 Morgenen efter gikk Jonatan ut på marken på den tid han hadde avtalt med David, og han hadde en liten gutt med sig.
Khawnbangah angqum han khaeh ih atue phak naah, Jonathan loe David hnuk hanah, nawkta maeto hoi nawnto taw ah a caeh.
36 Og han sa til gutten: Spring og finn pilene som jeg skyter ut! Gutten sprang avsted, og han skjøt pilen bort over ham.
Nawkta khaeah, Ka kah ih palaa hae patom ah, tiah a naa. Nawkta cawnh naah, anih hmaa ah palaa maeto a kah pae.
37 Og da gutten kom til det sted hvor pilen lå, den som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan til gutten: Ligger ikke pilen bortenfor dig?
Jonathan mah kah ih palaa taengah nawkta phak naah, Jonathan mah nawkta khaeah, palaa loe na hmaa bangah na ai maw oh? tiah a naa.
38 Så ropte Jonatan ennu en gang til gutten: Vær snar, skynd dig, stans ikke! Og Jonatans gutt samlet pilene op og kom til sin herre.
Jonathan mah nawkta khaeah, Karangah caeh ah, anghak hmah! tiah a hang. Nawkta loe palaa akhuih moe, angmah ih angraeng khaeah amlaem let.
39 Men gutten visste ikke om noget; det var bare Jonatan og David som visste hvad det gjaldt.
Toe nawkta mah lok ahlong maeto doeh thai kop ai; Jonathan hoi David khue mah ni panoek.
40 Så gav Jonatan sine våben til gutten og sa til ham: Gå og ta dem med dig til byen!
To naah Jonathan mah angmah ih palaa to nawkta khaeah paek moe, anih khaeah, Caeh loe, hae hmuennawk hae vangpui thungah sin let ah, tiah a naa.
41 Da gutten var kommet dit, kom David frem på sydsiden av stenen, og han falt på sitt ansikt til jorden og bøide sig tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, og David storgråt.
Nawkta caeh pacoengah, David loe aloih bang thlung ohhaih ahmuen hoiah angthawk moe, Jonathan hmaa ah long ah vai thumto akuep tathuk; maeto hoi maeto angmok hoi moe, nawnto qah hoi, toe David qahhaih to nung kue.
42 Og Jonatan sa til David: Gå bort i fred! Hvad vi to har svoret i Herrens navn da vi sa: Herren være vidne mellem mig og dig og mellem min ætt og din ætt til evig tid det skal stå fast. Så brøt han op og gikk sin vei; men Jonatan gikk inn i byen.
Jonathan mah David khaeah, Kamongah caeh lai ah; aihnik mah Angraeng ih ahmin hoiah lokkamhaih a sak hoi baktih toengah, Angraeng loe na caa hoi ka caa salakah, dungzan khoek to hnukung ah om tih, tiah a naa. To pacoengah David doeh angthawk moe, a caeh; Jonathan doeh vangpui ah amlaem let.
