1 Kongebok 5
1 Kongen i Tyrus Hiram sendte sine tjenere til Salomo, da han hadde fått høre at han var blitt salvet til konge i sin fars sted; for Hiram hadde alltid vært en venn av David.
Kane Hiram ruodh Turo owinjo ni Solomon osewir mondo obed ruoth kar Daudi wuon-gi, nooro joote ire nikech nosebedo ka en osiepe kod Daudi.
2 Og Salomo sendte bud til Hiram og lot si:
Solomon nooro wachne Hiram kowacho niya,
3 Du vet at min far David ikke kunde bygge et hus for Herrens, sin Guds navn for de krigers skyld hvormed de hadde omringet ham, inntil Herren la dem under hans føtter.
“Ingʼeyo ni nikech lwenje duto mane Daudi wuora kedogo koni gi koni mane miyo ok onyal gero hekalu moluongo Nying Jehova Nyasaye ma Nyasache nyaka chop Jehova Nyasaye ket wasike duto e bwo tiende.
4 Men nu har Herren min Gud gitt mig ro rundt omkring; det finnes ingen motstandere, og ingen ulykker truer.
To koro Jehova Nyasaye Nyasacha osemiya yweyo kuom pinje duto molwora bende onge Jawasigu kata masira moro amora.
5 Derfor tenker jeg nu på å bygge et hus for Herrens, min Guds navn, således som Herren sa da han talte således til min far David: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
Omiyo achano gero hekalu ni Nying Jehova Nyasaye ma Nyasacha kaka Jehova Nyasaye nochiko Daudi wuonwa kowacho ni, ‘Wuodi ma anaketi e kom loch kari biro gero hekalu ni Nyinga.’
6 Så byd nu at de skal hugge sedrer for mig på Libanon, så skal mine tjenere være med dine tjenere, og lønnen til dine tjenere vil jeg gi dig efter som du selv bestemmer; for du vet at det ikke finnes nogen blandt oss som skjønner sig så godt på å hugge trær som sidonierne.
“Kuom mano gol chik mondo ongʼadna Sida mag Lebanon. Jotichna biro tiyo kaachiel gi jotichni, bende abiro chulo jogi chudo moro amora miketo. Ingʼeyo ni waonge gi ngʼat ma olony e goyo yien piny kaka jo-Sidon.”
7 Da Hiram mottok dette budskap fra Salomo, blev han meget glad, og han sa: Lovet være Herren idag, som har gitt David en vis sønn og satt ham over dette store folk!
Kane Hiram owinjo ote Solomon ne omor ahinya mine owacho niya, “Pak obed ni Jehova Nyasaye kawuono nikech osemiyo Daudi wuowi mariek mondo olochi kuom oganda maduongʼni.”
8 Og Hiram sendte bud til Salomo og lot si: Jeg har mottatt det budskap du har sendt mig; jeg skal i alle måter gjøre som du ønsker med sedertrærne og cypresstrærne.
Omiyo Hiram nodwoko Solomon kawacho niya, “Aseyudo wach mane iorona kendo abiro timo duto midwaro kuom chiwo yiend Sida gi bao.
9 Mine tjenere skal føre dem fra Libanon ned til havet, og jeg vil la dem legge i flåter på havet og føre til det sted du vil sende mig bud om, og la dem ta fra hverandre der, og så lar du dem hente. Men så må du gjøre det jeg ønsker, og la mig få fødevarer til mitt hus.
Joga biro ywayogi kagologi Lebanon nyaka e nam, kendo abiro kwangʼogi gi yie e nam nyaka kama iniwachi. Kanyo abiro pogogi kendo inyalo kawogi. To nyaka itim dwarona ka ichiwo chiemo moromo jooda ma joka ruoth duto.”
10 Og Hiram lot Salomo få sedertrær og cypresstrær, så meget som han ønsket.
Mano e kaka Hiram nochiwo ni Solomon gi yien duto mag Sida gi bao mane odwaro,
11 Og Salomo gav Hiram tyve tusen kor hvete til føde for hans hus og tyve kor olje av støtte oliven; så meget gav Salomo Hiram år efter år.
kendo Solomon nochiwo ni Hiram gunde alufu mia achiel gi piero ariyo gabich mag ngano mondo obed chiemb joode kod mo madirom lita mia angʼwen gi piero aboro. Solomon nomedo dhi nyime katimo maa ne Hiram higa ka higa.
12 Herren gav Salomo visdom, således som han hadde lovt ham; og det var fred mellem Hiram og Salomo, og de gjorde en pakt med hverandre.
Jehova Nyasaye nomiyo Solomon rieko mana kaka nosesingorene. Ne nitie winjruok mar kwe e kind Hiram kod Solomon kendo gin ji ariyogo negitimo singruok e kindgi.
13 Og kong Salomo uttok pliktarbeidere av hele Israel, og pliktarbeiderne var tretti tusen mann.
Ruoth Solomon nondiko jotich lwedo mar achuna e piny Israel duto maromo joma chwo alufu piero adek.
14 Dem sendte han skiftevis til Libanon, ti tusen om måneden; en måned var de på Libanon og to måneder hjemme. Adoniram hadde opsyn med pliktarbeiderne.
Noorogi mondo gi dhi Lebanon dwe ka dwe ka gitiyo e migawo mar ji alufu apar e dwe, omiyo negitieko dwe achiel Lebanon to dweche ariyo gitieko dala. Adoniram ema ne otelo e tich lwedo matek mar achunano.
15 Salomo hadde sytti tusen bærere og åtti tusen stenhuggere på fjellene,
Solomon ne nigi jotingʼo alufu piero abiriyo kod jopa kidi ewi got ji alufu piero aboro,
16 foruten arbeidsformennene, som var tre tusen og tre hundre i tallet; de rådet over de folk som utførte arbeidet.
kaachiel gi nyipeche alufu adek gi mia adek mane ochungʼ ne tich.
17 Og kongen bød at de skulde bryte store og kostbare stener, så grunnvollen til huset kunde legges ned med huggen sten.
Kane ruoth oketonegi chik negimuko kite madongo ma nengogi tek mag mise mag kite mopa mag hekalu.
18 Og Salomos bygningsmenn og Hirams bygningsmenn og giblittene hugg dem til og gjorde i stand både stokkene og stenene som huset skulde bygges av.
Kamano jogedo molony mag Solomon gi Hiram kod jo-Gibal nongʼado yien kendo oloso bepe kod kite mag gero hekalu.
