1 Kongebok 3
1 Og Salomo inngikk svogerskap med Farao, Egyptens konge; han tok Faraos datter til ekte og førte henne inn i Davids stad inntil han blev ferdig med å bygge både sitt eget hus og Herrens hus og muren rundt omkring Jerusalem.
Solomon loe Izip siangpahrang Faro hoi angdaehhaih sak moe, Faro canu to zu ah lak; angmah ih im, Angraeng ih im hoi Jerusalem ih sipae pacoeng ai karoek to, a zu to David vangpui ah ohsak.
2 Folket ofret dengang bare på haugene; for på den tid var det ennu ikke bygget noget hus for Herrens navn.
To nathuem ah Angraeng ih ahmin oh hanah sak ih tempul maeto doeh om ai vop pongah, kaminawk loe hmuensang ah angbawnhaih sak o.
3 Salomo elsket Herren, så han fulgte sin far Davids forskrifter; dog ofret han på haugene og brente røkelse der.
Solomon loe Angraeng to palung moe, ampa David caehhaih loklam to pazui; toe hmuensang ah angbawnhaih to sak moe, hmuihoih to a thlaek.
4 Og kongen drog til Gibeon for å ofre der; for der var den ypperste offerhaug. Tusen brennoffer ofret Salomo på alteret der.
Siangpahrang loe amgbawnhaih sak hanah Gibeon ah caeh; to ahmuen loe kalen parai kasang ahmuen maeto ah oh; to hmaicam ah Solomon mah hmai angbawnhaih sangto a sak.
5 I Gibeon åpenbarte Herren sig for Salomo i en drøm om natten; Gud sa: Bed om det du vil jeg skal gi dig!
Gibeon ah oh naah qum amang ah Solomon khaeah Angraeng angphong pae. Sithaw mah hmuen kang paek hanah na hni ah, tiah a naa.
6 Salomo svarte: Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, efterdi han vandret for ditt åsyn i sannhet og i rettferdighet og i hjertets opriktighet mot dig, og denne store miskunnhet vedblev du stadig å vise ham og gav ham en sønn som skulde sitte på hans trone, således som det er idag.
Solomon mah na tamna kampa David khaeah, kalen parai na tahmenhaih to nam tuengsak boeh; anih loe na hmaa ah loktang ah caeh moe, toenghaih, poektoenghaih palung hoiah caeh; anih khaeah kalen parai tahmenhaih na tawnh poe, vaihni roe ah, anih ih angraeng tangkhang nuiah anghnut hanah a capa maeto na paek boeh.
7 Nu har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted; men jeg er bare en ungdom og vet ikke hvorledes jeg skal bære mig at i ett og alt.
Vaihiah, Aw ka Angraeng Sithaw, kampa David zuengah na tamna to siangpahrang ah na ohsak boeh; toe kai loe nawkta ah ka oh vop pongah, kawbangmaw tacawt moe, ka kun han, tito ka panoek ai.
8 Og din tjener står her midt iblandt ditt folk, det som du har utvalgt, et folk som er så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det.
Na tamna kai loe na qoih ih, kapop parai kaminawk, kroek laek ai kaminawk salakah ka oh.
9 Så gi da din tjener et hørsomt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellem godt og ondt! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?
To pongah na tamna hanah, nangmah ih kaminawk uk thaihaih hoi kasae kahoih pathlaeng kophaih palungthin to na paek ah; mi mah maw hae tiah kapop nangmah ih kaminawk hae uk thai tih? tiah a naa.
10 Herren syntes godt om at Salomo hadde bedt om denne ting.
Solomon mah hae hmuen to hnik pongah, Angraeng loe poeknawm.
11 Og Gud sa til ham: Efterdi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke bedt om rikdom og heller ikke om dine fienders død, men har bedt om forstand til å akte på hvad rett er,
Sithaw mah anih khaeah, Nang loe nangmah hanah hinglung sawkhaih, angraenghaih hoi misanawk hum thaihaih to hni ai ah, panoek thaihaih hoi lok takroek thaihaih to nang hnik pongah,
12 så vil jeg gjøre som du beder: Jeg vil gi dig et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like efter dig.
khenah, nang hnik ih lok baktih toengah ka sak boeh; palunghahaih hoi panoek thaihaih palung to kang paek boeh; canghnii ah nang baktih kami mi doeh om ai, hmabang tue ah doeh om mak ai.
13 Og det du ikke har bedt om, vil jeg og gi dig, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blandt kongene alle dine dager.
To pacoengah nang hni ai ih hmuen, angraenghaih hoi pakoehhaih doeh kang paek bae vop; na hing thung nang hoi kanghmong siangpahrang mi doeh om mak ai.
14 Og dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi dig et langt liv.
Nampa David mah pazui ih loklam baktiah, ka loklam to na pazui moe, ka lok takroekhaih hoi ka paek ih loknawk to na pazui nahaeloe, na hinglung kang sawksak han, tiah a naa.
15 Da våknet Salomo, og han skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han frem for Herrens pakts-ark og ofret brennoffer og bar frem takkoffer og gjorde et gjestebud for alle sine tjenere.
Solomon angthawk naah, khenah, amang ni, tiah panoek. Jerusalem ah a caeh moe, Angraeng ih lokkamhaih thingkhong hmaa ah angdoet pacoengah, hmai angbawnhaih hoi angdaeh angbawnhaih to a sak. Angmah ih tamnanawk boih hanah poih to a sak pae.
16 På den tid kom det to skjøger og trådte frem for kongen.
Tangyat zaw nongpata hnetto loe siangpahrang khaeah angzoh hoi moe, a hmaa ah angdoet hoi.
17 Og den ene kvinne sa: Hør på mig, herre! Jeg og denne kvinne bodde i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne.
Nongpata maeto mah, Aw ka angraeng, kai loe hae nongpata hoi nawnto im maeto ah ka oh; anih hoi nawnto im ah ka oh naah caa ka sak.
18 Og den tredje dag efterat jeg hadde født, fødte også denne kvinne et barn. Der var vi nu sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset; bare vi to var i huset.
Nawkta ka tapenhaih ni thumto naah, hae nongpata doeh caa a sak toeng; kaihnik khue ai ah loe, kaihnik hoi kaom kami kalah mi doeh hae im ah om ai.
19 Om natten døde sønnen til denne kvinne fordi hun hadde ligget på ham;
Khoving naah anih loe a caa to angsong thuih maat pongah, a caa to duek ving.
20 og hun stod op midt om natten og tok min sønn fra min side, mens din tjenerinne sov, og hun la ham ved sin barm, og sin egen sønn som var død, la hun ved min barm.
To pongah anih mah qum taning ah angthawk moe, na tamna kai ka iih li naah, ka taengah angsong ka capa to a lak ving moe, angmah taengah a pasongh, a capa kadueh to kai taengah a suek.
21 Da jeg så stod op om morgenen for å gi min sønn die, fikk jeg se at han var død; men da jeg om morgenen så nøiere på ham, da var det ikke min sønn, den som jeg hadde født.
Khawnbang khawnthaw ah ka caa tahnu panaek hanah, kang thawk naah loe, khenah, anih loe duek ving boeh; khawnbang khodai ah ka khet het naah, anih loe ka tapen ih ka caa ah om ai, tiah a naa.
22 Da sa den andre kvinne: Nei, den som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Men den første sa: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min. Således talte de mens de stod for kongen.
Kalah nongpata maeto mah, To tiah na ai ni; ka hing loe kai ih capa ni, kadueh hae ni nang ih capa, tiah thuih. Hmaloe ih nongpata mah, To tiah na ai ni; kadueh loe nang ih capa ni, kahing hae ni kai ih capa, tiah thuih: nihnik loe siangpahrang hmaa ah to tiah lok angaek hoi.
23 Da sa kongen: Den ene sier: Denne som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Og den andre sier: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min.
Siangpahrang mah, Hae nongpata mah, Ka capa loe hing moe, na capa loe duek, tiah thuih; kalah nongpata maeto mah doeh, To tiah na ai ni; kadueh loe na capa ni, kahing hae ni ka capa, tiah thuih.
24 Så sa kongen: Hent mig et sverd! Og de kom med et sverd og bar det frem for kongen.
Siangpahrang mah, Sumsen maeto na sin oh, tiah a naa. To pongah siangpahrang hmaa ah sumsen to sin pae o.
25 Da sa kongen: Hugg det levende barn i to stykker og gi den ene halvdel til den ene og den andre halvdel til den andre!
To naah siangpahrang mah, Hae ih kahing nawkta hae hnetto ah takroek ah, ahap to nongpata maeto han paek ah loe, ahap to kalah nongpata maeto hanah paek ah, tiah a naa.
26 Da sa den kvinne som var mor til det levende barn, til kongen - for hennes hjerte brente for hennes barn - hun sa: Hør på mig, herre! Gi henne det levende barn og drep det for all ting ikke! Men den andre sa: Hverken jeg eller du skal ha det; hugg bare til!
To naah a capa kahing nongpata loe a capa to paroeai tahmen pongah, siangpahrang khaeah, Aw ka angraeng, tahmenhaih hoiah kahing nawkta to anih han paek halat ah, hum hmah, tiah a naa. Toe kalah nongpata mah loe, Kai han na paek hmah loe, anih han doeh paek hmah, hnetto ah takroek ah, tiah a naa.
27 Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barn og drep det ikke! Hun er dets mor.
To pacoengah siangpahrang mah, Kahing nawkta to hum o hmah; hmaloe ih nongpata hanah kahing nawkta to paek oh; nawkta ih amno loe anih ni, tiah a naa.
28 Hele Israel fikk høre om den dom kongen hadde felt, og de hadde ærefrykt for kongen; for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så at han dømte rett.
Siangpahrang lok takroekhaih to Israel kaminawk boih mah thaih o; katoengah lok takroek thaih hanah, Sithaw palunghahaih a nuiah oh, tiah a hnuk o naah, nihcae mah siangpahrang to zit o.
