1 Kongebok 2
1 a det led mot den tid at David skulde dø, bød han sin sønn Salomo og sa:
Now the days of David drew near that he should die. And he charged Solomon his son, saying,
2 Jeg går all jordens vei; så vær du sterk og vær en mann!
I am going the way of all the earth. Be thou strong therefore, and show thyself a man,
3 Og ta vare på hvad Herren din Gud vil ha varetatt, så du vandrer på hans veier og holder hans forskrifter, hans bud og hans lover og hans vidnesbyrd, som der er skrevet i Mose lov, så du kan gå viselig frem i alt det du gjør og i alt du gir dig i ferd med,
and keep the charge of Jehovah thy God, to walk in his ways, to keep his statutes, and his commandments, and his ordinances, and his testimonies, according to that which is written in the law of Moses, that thou may prosper in all that thou do, and wherever thou turn thyself.
4 forat Herren må opfylle sitt ord, det som han talte om mig da han sa: Dersom dine sønner akter vel på sin vei så de vandrer for mitt åsyn i sannhet, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, så skal det - sa han - aldri fattes en mann av din ætt på Israels trone.
That Jehovah may establish his word which he spoke concerning me, saying, If thy sons take heed to their way, to walk before me in truth with all their heart and with all their soul, there shall not fail thee a man on the throne of Israel.
5 Du vet og hvad Joab, Serujas sønn, har gjort mot mig - hvad han gjorde mot begge Israels hærførere, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, hvorledes han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig, og lot det komme blod på beltet han hadde om sine lender, og på skoene han hadde på sine føtter, som om det var krig.
Moreover thou also know what Joab the son of Zeruiah did to me, even what he did to the two captains of the armies of Israel, to Abner the son of Ner, and to Amasa the son of Jether, whom he killed, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his belt that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
6 Gjør derfor som din visdom lærer dig, og la ikke hans grå hår fare med fred ned i dødsriket. (Sheol h7585)
Do therefore according to thy wisdom, and do not let his hoar head go down to Sheol in peace. (Sheol h7585)
7 Men gileaditten Barsillais sønner skal du gjøre vel imot, og de skal være blandt dem som eter ved ditt bord; for på samme måte kom de mig i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
But show kindness to the sons of Barzillai the Gileadite, and let them be of those who eat at thy table, for so they came to me when I fled from Absalom thy brother.
8 Så har du og benjaminitten Sime'i fra Bahurim, sønn av Gera, hos dig; det var han som bante mig så stygt den dag jeg drog til Mahana'im; men siden kom han mig i møte ned til Jordan, og jeg tilsvor ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke la dig dø for sverdet.
And, behold, there is with thee Shimei the son of Gera, the Benjamite, of Bahurim, who cursed me with a grievous curse in the day when I went to Mahanaim. But he came down to meet me at the Jordan, and I swore to him by Jehovah, saying, I will not put thee to death with the sword.
9 Men la ham nu ikke bli ustraffet! Du er en vis mann og vil nok vite hvad du skal gjøre med ham, så du lar hans grå hår fare med blod ned i dødsriket. (Sheol h7585)
Now therefore do not hold him guiltless, for thou are a wise man, and thou will know what thou ought to do to him, and thou shall bring his hoar head down to Sheol with blood. (Sheol h7585)
10 Så la David sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad.
And David slept with his fathers, and was buried in the city of David.
11 Den tid David var konge over Israel, var firti år; i Hebron regjerte han i syv år og i Jerusalem i tre og tretti år.
And the days that David reigned over Israel were forty years. He reigned seven years in Hebron, and he reigned thirty-three years in Jerusalem.
12 Og Salomo satt på sin far Davids trone, og hans kongedømme blev meget sterkt.
And Solomon sat upon the throne of David his father, and his kingdom was established greatly.
13 Men Adonja, Haggits sønn, kom inn til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: Kommer du med fred? Han svarte: Ja!
Then Adonijah the son of Haggith came to Bathsheba the mother of Solomon. And she said, Do thou come peaceably? And he said, Peaceably.
14 Så sa han: Jeg har noget å tale med dig om. Hun sa: Tal!
He said moreover, I have something to say to thee. And she said, Say on.
15 Da sa han: Du vet at riket var mitt, og at hele Israel hadde festet sine øine på mig og ventet at jeg skulde bli konge; men kongedømmet gikk fra mig og over til min bror; det var Herren som gav ham det.
And he said, Thou know that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign. However the kingdom is turned about, and has become my brother's, for it was his from Jehovah.
16 Og nu er det en ting jeg vil be dig om; du må ikke vise mig bort! Hun svarte: Tal!
And now I ask one petition of thee; do not deny me. And she said to him, Say on.
17 Da sa han: Bed kong Salomo - for dig viser han ikke bort - at han vil gi mig Abisag fra Sunem til hustru!
And he said, Speak, I pray thee, to Solomon the king (for he will not say no thee), that he give me Abishag the Shunammite to wife.
18 Batseba svarte: Godt, jeg skal tale til kongen for dig.
And Bathsheba said, Well, I will speak for thee to the king.
19 Så gikk Batseba inn til kong Salomo for å tale til ham for Adonja, og kongen stod op og gikk henne i møte og bøide sig dypt for henne. Derefter satte han sig på sin trone, og det blev satt frem en trone for kongens mor, og hun satte sig ved hans høire side.
Bathsheba therefore went to king Solomon to speak to him for Adonijah. And the king rose up to meet her, and bowed himself to her, and sat down on his throne, and caused a throne to be set for the king's mother. And she sat on his right hand.
20 Hun sa: Det er bare en eneste liten ting jeg vil be dig om; du må ikke vise mig bort! Kongen svarte: Kom du med din bønn, mor! Jeg skal ikke vise dig bort.
Then she said, I ask one small petition of thee; do not deny me. And the king said to her, Ask on, my mother, for I will not deny thee.
21 Da sa hun: La din bror Adonja få Abisag fra Sunem til hustru!
And she said, Let Abishag the Shunammite be given to Adonijah thy brother to wife.
22 Men kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om Abisag fra Sunem for Adonja? Bed da like så godt om riket for ham - han er jo min eldre bror - ja både for ham og for presten Abjatar og for Joab, Serujas sønn!
And king Solomon answered and said to his mother, And why do thou ask Abishag the Shunammite for Adonijah? Ask for him the kingdom also, for he is my elder brother, even for him, and for Abiathar the priest, and for Joab the son of Zeruiah.
23 Og kong Salomo svor ved Herren og sa: Herren la det gå mig ille både nu og siden om ikke dette ord skal koste Adonja hans liv.
Then king Solomon swore by Jehovah, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah has not spoken this word against his own life.
24 Så sant Herren lever, han som har gitt mig denne makt og satt mig på min far Davids trone, og som har bygget mig et hus, således som han har talt: Adonja skal late livet idag!
Now therefore as Jehovah lives, who has established me, and set me on the throne of David my father, and who has made me a house as he promised, surely Adonijah shall be put to death this day.
25 Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn, avsted, og han hugg ham ned så han døde.
And king Solomon sent by Benaiah the son of Jehoiada, and he fell upon him so that he died.
26 Og til presten Abjatar sa kongen: Gå til Anatot, til din gård, for du har fortjent døden; men idag vil jeg ikke la dig dø, fordi du har båret Herrens, Israels Guds ark foran min far David, og fordi du har lidt med i alt hvad min far måtte lide.
And the king said to Abiathar the priest, Get thee to Anathoth, to thine own fields, for thou are worthy of death. But I will not at this time put thee to death, because thou bore the ark of the lord Jehovah before David my father, and because thou were afflicted in all wherein my father was afflicted.
27 Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke få være Herrens prest lenger, forat Herrens ord skulde bli opfylt, det som han hadde talt mot Elis hus i Silo.
So Solomon thrust out Abiathar from being priest to Jehovah, that he might fulfill the word of Jehovah, which he spoke concerning the house of Eli in Shiloh.
28 Da Joab fikk høre om dette, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterets horn; for Joab hadde holdt med Adonja, om han enn ikke hadde holdt med Absalom.
And the news came to Joab, for Joab had turned after Adonijah, though he did not turn after Absalom. And Joab fled to the tent of Jehovah, and caught hold on the horns of the altar.
29 Men det blev meldt kong Salomo at Joab var flyktet til Herrens telt og stod ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, avsted og sa: Gå og hugg ham ned!
And it was told king Solomon, Joab has fled to the tent of Jehovah, and, behold, he is by the altar. Then Solomon sent Benaiah the son of Jehoiada, saying, Go, fall upon him.
30 Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til ham: Så sier kongen: Gå bort herfra! Men han sa: Nei, her vil jeg dø. Og Benaja bar bud tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og så svarte han mig.
And Benaiah came to the tent of Jehovah, and said to him, Thus says the king, Come forth. And he said, No, but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
31 Da sa kongen til ham: Gjør som han sier, og hugg ham ned og begrav ham! Så frir du mig og min fars hus fra det uskyldige blod som Joab har utøst.
And the king said to him, Do as he has said, and fall upon him, and bury him, that thou may take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake på hans hode fordi han hugg ned to menn som var rettferdigere og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, så min far David ikke visste om det, Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.
And Jehovah will return his blood upon his own head, because he fell upon two men more righteous and better than he, and killed them with the sword, and my father David did not know it, namely, Abner the son of Ner, captain of the army of Israel, and Amasa the son of Jether, captain of the army of Judah.
33 Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans efterkommeres hode til evig tid; men David og hans efterkommere og hans hus og hans trone skal Herren gi lykke til evig tid.
So shall their blood return upon the head of Joab, and upon the head of his seed forever. But to David, and to his seed, and to his house, and to his throne, there shall be peace forever from Jehovah.
34 Så gikk Benaja, Jojadas sønn, op og hugg ham ned og drepte ham, og han blev begravet ved sitt hus i ørkenen.
Then Benaiah the son of Jehoiada went up, and fell upon him, and killed him. And he was buried in his own house in the wilderness.
35 Og kongen satte Benaja, Jojadas sønn, over hæren i hans sted, og presten Sadok satte kongen i Abjatars sted.
And the king put Benaiah the son of Jehoiada in his room over the army. And the king put Zadok the priest in the place of Abiathar.
36 Så sendte kongen bud efter Sime'i og sa til ham: Bygg dig et hus i Jerusalem og bo der og gå ikke ut derfra, hverken til det ene sted eller det annet.
And the king sent and called for Shimei, and said to him, Build for thee a house in Jerusalem, and dwell there, and go not forth from there anywhere.
37 For det skal du vite for visst, at den dag du går ut og går over bekken Kidron, skal du dø; ditt blod skal komme på ditt eget hode.
For on the day thou go out, and pass over the brook Kidron, know thou for certain that thou shall surely die; thy blood shall be upon thine own head.
38 Da sa Sime'i til kongen: Det er rett det du sier; som min herre kongen har sagt, så skal din tjener gjøre. Og Sime'i blev boende i Jerusalem en lang tid.
And Shimei said to the king, The saying is good. As my lord the king has said, so will thy servant do. And Shimei dwelt in Jerusalem many days.
39 Men da tre år var gått, hendte det at to av Sime'is tjenere rømte til kongen i Gat, Akis. sønn av Ma'aka. og det blev meldt Sime'i: Dine tjenere er i Gat.
And it came to pass at the end of three years, that two of the servants of Shimei ran away to Achish, son of Maacah, king of Gath. And they told Shimei, saying, Behold, thy servants are in Gath.
40 Da gjorde Sime'i sig rede og salte sitt asen og drog til Akis i Gat for å lete efter sine tjenere; Sime'i drog da dit og hadde sine tjenere med sig tilbake fra Gat.
And Shimei arose, and saddled his donkey, and went to Gath to Achish to seek his servants. And Shimei went, and brought his servants from Gath.
41 Men Salomo fikk vite at Sime'i var reist fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.
And it was told Solomon that Shimei had gone from Jerusalem to Gath, and was come again.
42 Da sendte kongen bud efter Sime'i og sa til ham: Har jeg ikke svoret ved Herren og høitidelig sagt dig: Det skal du vite for visst at den dag du går ut og drar til noget annet sted, skal du dø? Og du svarte: Det er rett det du sier; jeg har hørt det.
And the king sent and called for Shimei, and said to him, Did I not adjure thee by Jehovah, and protest to thee, saying, Know for certain, that on the day thou go out, and walk abroad anywhere, thou shall surely die? And thou said to me, The saying that I have heard is good.
43 Hvorfor har du da ikke holdt dig efter den ed som var svoret ved Herren, og det bud jeg gav dig?
Why then have thou not kept the oath of Jehovah, and the commandment that I have charged thee with?
44 Og kongen sa til Sime'i: Du kjenner selv alt det onde som ditt hjerte vet om at du har gjort mot min far David, og Herren lar nu din ondskap komme tilbake på ditt eget hode.
The king said moreover to Shimei, Thou know all the iniquity which thy heart is privy to, what thou did to David my father. Therefore Jehovah shall return thy iniquity upon thine own head.
45 Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens åsyn til evig tid.
But king Solomon shall be blessed, and the throne of David shall be established before Jehovah forever.
46 Så gav kongen Benaja, Jojadas sønn, sin befaling, og han gikk ut og hugg ham ned så han døde. Og kongedømmet lå trygt og fast i Salomos hånd.
So the king commanded Benaiah the son of Jehoiada. And he went out, and fell upon him so that he died. And the kingdom was established in the hand of Solomon.
