1 Kongebok 19
1 Akab fortalte Jesabel om alt det Elias hadde gjort, og om alle dem han hadde drept med sverdet - alle profetene.
Ahab chu ain agalhun in, Elijah thilbol ho jouse, Baal themgao ho athagam hojong chu Jezebel asei peh sohkei tan ahi.
2 Da sendte Jesabel bud til Elias og lot si: Gudene la det gå mig ille både nu og siden om jeg ikke imorgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med deres liv.
Hichun Jezebel in Elijah chu hiti hin thu athot tan ahi, “Jingle tuphat tah’a hi Baal themgao ho na thagam banga chu keiman jong nang katha ding ahi, katha lou poupouleh ka doi hohin keima eithat jeng hen,” ati.
3 Da han hørte det, gjorde han sig rede og drog bort for å berge livet, og han kom til Be'erseba, som hører til Juda; der lot han sin dreng bli tilbake,
Chuin Elijah jong chu akicha lheh jengin, ahinkho kihuhdohna dingin ajamtan ahi. Judahh khopi Beersheba langa chun achen hichea chun asohpa adalhan ahi.
4 og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: Det er nok; ta nu mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Hijou chun ama achangseh'in gamthip noiya nilhum keijin lam ajot’in ahi. Ama Longlao phungnoi khat ah atouvin, athina dingin ataotan ahi. “Vo Pakai ka khop lheh jeng tai, kahinkho hi la jeng tan ajeh chu kei jong kapu ka pate sangin kaphajo dehpoi,” atin ahi.
5 Så la han sig ned og sov inn under en gyvelbusk; da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå op og et!
Hiche Longlao phungnoi achun akumin a ihmu tan ahi. Ahinlah hitia chu agah imutlhah leh Vantil khat in ahin tham in, hitin ahinseipeh in, “Thouvin lang an nen,” ati.
6 Og da han så til, fikk han se at det ved hans hodegjerde lå en kake, stekt på hete stener, og at det stod en krukke med vann; og han åt og drakk og la sig ned igjen.
Elijah in jong aven ahileh alulhunna chun song el-lenglung khat ah changlhah themkhat kansa ana um'in, Elijah chun changlhah chu anen twijong chu adon in alum kit tai.
7 Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang.
Chu jouvin Pakai vantil chun ani vei channa in ahung kit in, Elijah chu ahin tham kit in, “Thoudoh in lang an nen, achutilouleh na kholjin na ding hi nang dinga hahsa val ding ahi,” ati.
8 Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.
Hichun ama athoudoh in, twi adonin hiche anneh husan chun ni somli le jan somli sung in lam ajot in Horeb molsang geijin achen ahi.
9 Der gikk han inn i hulen og blev der om natten. Da kom Herrens ord til ham; han sa til ham: Hvad vil du her, Elias?
Hiche munna chun Elijah songko sung khatna alut’in khovah geijin agehtan ahi. Hichun Pakaiyin thu ahin seijin, “Elijah hikom achu ipi nabol ham?” ahinti.
10 Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet.
Elijah in adonbut in, “Keima hatchungnung Pakai, Pathen kin kabolna a ka lunglut behseh jengin ahi. Ahinlah Israel mipite hin namite toh na kitepna’u hi asukeh un, na maicham ho a suchip un, na Themgao te athat gam un atha moh’u keibou kaum tan, tun keijeng jong tha ding eigo tauvin ahi,” ati.
11 Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Da gikk Herren forbi der, og det kom en stor og sterk storm som sønderrev fjell og knuste klipper foran Herren, men Herren var ikke i stormen; og efter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet;
Hichun Pakaiyin, “Kipatdoh inlang molsang chungvum akhun ka masang’a ga ding tan,” ati. Hitia chu Elijah aga din leh Pakai chun ahin hopan, huipi hattah chu ahung nungin molsang chu atat kha jengin ahi. Hiche huinun chu ahat behseh jengin, songpi hochu ata leh achip lah lah jengin ahinlah huilah’a chun Pakai aumpon ahi. Huinun jou chun ling akihot in ahinlah ling kihona ah jong chun Pakai aum deh pon ahi.
12 og efter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden; og efter ilden kom lyden av en stille susen.
Ling kiho jouchun mei ahung kong in ahinlah Pakai chu meikong lah a jong aumpon ahi. Hiche meikong chu akichai jouvin onem hiuheo vin ahung ging in,
13 Og da Elias hørte den, dekket han sitt ansikt til med sin kappe og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da kom det en røst til ham og sa: Hvad vil du her, Elias?
Elijah chun hichu ajah phat in, amai chu apon in akikhun, apot doh in songko koma chun aga dingin ahi. Ogin khat ahung ging in, “Elijah hi kom munahi ipi bol nahim?” ati.
14 Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene lilbake og de står mig efter livet.
Aman adonbut’in, “Keiman Pakai, Pathen hatchungnung kin kabol hi ka lunglut behseh jengin, ahinlah Israel mipite hin Pakai toh akitepnau asukeh un, na maicham asu chip un na Themgao te jouse athat gam un keima bou asoh cha ka hin tun kei jong eithat go tauvin ahi,” ati.
15 Da sa Herren til ham: Gå tilbake igjen og ta veien til ørkenen ved Damaskus og gå inn i byen og salv Hasael til konge over Syria!
Hichun Pakaiyin, “Nahung na lang mama a nung chekit’in lang Damascus gamthip noilang khu na galhun tengleh Syria te leng dingin Hazael khu thao ganu in,” ati.
16 Og Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
“Hichejou teng chuleh Israelte leng dingin Nimshi tupa Jehu khu thao nu in, chuleh nang khel’a ka Themgao dingin Abel-meholah khopia konin Shaphat chapa Elisha khu thao nu in,
17 Og det skal gå så, at den som slipper unda Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unda Jehus sverd, skal Elisa drepe.
Hazael akona jamdoh chu Jehu in atha ding Jehu a kona jamdoh chu Elisha in atha ding ahi,” ati.
18 Men jeg vil la syv tusen bli tilbake i Israel, alle som ikke har bøid kne for Ba'al, og alle som ikke har kysset ham med sin munn.
“Tujengin jong Baal masanga kun khalou leh akam ajong chop khalou hel cheh adang jasagi Israel sung ah kanei nalaije,” ati.
19 Da han nu gikk derfra, møtte han Elisa, Safats sønn, som holdt på å pløie; tolv par okser gikk foran ham, og selv var han ved det tolvte par; og Elias gikk bort til ham og kastet sin kappe over ham.
Hitichun Elijah chu achen, Shaphat chapa Elisha chu aloukhoi na aga mun ahi. Loulaiya chu bongchal to somleni aumin, ahin Elisha chun somleni channa chu mangchan lou ana khoijin ahi. Elija chu aganailut in apon chu achunga aga sep lhan achemang tai.
20 Da forlot han oksene og sprang efter Elias og sa: La mig først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge dig! Han svarte: Vel, gå hjem! For hvad har jeg vel gjort med dig?
Elishan jong abongchal ading teni chu adalhan, Elijah nung adel in, “Amasan ka nule kapa a vailhah nan gabeng chop ingting nahinjui nang’e,” aga tin ahi. Elijah in adonbut in, “Kinungle jengin, amavang ken ka bol peh ipi ham gel in,” ati.
21 Så forlot han ham og gikk hjem; han tok de to okser og slaktet dem, og med oksenes åk kokte han kjøttet og gav det til folket der, og de åt. Så gjorde han sig rede og fulgte Elias og tjente ham.
Hichun Elisha akinung le in bongchal chu athat in a loukhoi na thing chu atih in bongchal chu ahon na in amang tan ahi. Aman khopi mite akhom khomin, sa chu a nehsah soh keijin ahi. Hichejou chun Elijah nung chu ajuijin a lhachan apang tan ahi.
