1 Kongebok 17
1 Da sa tisbitten Elias, en av dem som var flyttet inn i Gilead, til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten efter mitt ord.
Gilead gamsung, Tishbe khoa akona hung Elijah in Ahab lengpa kom ah, “Akin ka toh jing, hing jing Pakai Israel Pathen min’a ka sei ahi, ‘Keiman thu kapeh to kahse’a kum phabep sunga hi gotwi leh daitwi lha lou ding ahi,” ati.
2 Og Herrens ord kom til ham, og det lød således:
Hijou chun Pakaiyin Elijah kom ah hitin ahin sei tai,
3 Gå herfra og ta veien mot øst og skjul dig ved bekken Krit østenfor Jordan!
“Hiche mun hi dalhan lang, nisolam jonin Jordan luigal niso lam, Kerith vadung koma khun gakiseltan,
4 Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge dig der.
Hiche vadung’a twihi don inlang chuleh va-ahten ahin poh hochu nejing in, ajeh chu keiman an nahin poh peh ding’a ka nganse ahi,” ati.
5 Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt; han gikk til bekken Krit østenfor Jordan og opholdt sig der,
Elijah chun Pakaiyin aseipeh bang bangin abol in, Jordan solang Kerith vadung pang’a chun apansa tan ahi.
6 og ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og med brød og kjøtt om aftenen, og han drakk av bekken.
Va-ah techun jingkah nilhah in anneh ding chang lhah le sa ahin pohpeh jin chuleh vacha twi chu adonjin ahi.
7 Men da det var gått en tid, blev bekken uttørret; for det kom ikke regn i landet.
Ahin chomkhat jouvin hiche vadung jong chu akang tan ahi, ajeh chu gamsung’a go ana ju tapon ahi.
8 Da kom Herrens ord til ham, og det lød således:
Hijou chun Pakaiyin Elijah kom’a thu hitin ahin seiye,
9 Stå op og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der! Jeg har befalt en enke der å forsørge dig.
“Nangma chen lang Sidon khopi kom’a Zarephath khoa ga che tan,” ati.
10 Han stod op og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved; han ropte på henne og sa: Hent mig litt vann i en skål, så jeg kan få drikke!
Ama Zarephath ah achen, akhosung kelkot phung agah lhunphat in, meithai khat in thing go ana chom amun amanu koma chun, “Lungset tah in khon khat’a twi themkhat nei hinpe thei dem?” atin ahile,
11 Da hun nu gikk for å hente det, ropte han efter henne og sa: Ta med et stykke brød til mig!
Amanu chun twi agaso got leh, aman, “Changlhah themkhat jong neihin choi peh in,” ati.
12 Da sa hun: Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødskive, men har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset, og nu går jeg her og sanker et par stykker ved for å gå hjem og lage det til for mig og min sønn, så vi kan ete det og så dø.
Ahin amanun jong ajah’a, “Pakai na Pathen mina kihahsel’a kasei ahi, insung’a changlhah hal khatcha jong ka neipoi, belsung’a changbong khut dim khatseh ka neitan, hai sunga thao themcha bou kanei tai, tua thingkang themkhat kachom jong hi hiche changbong hile thao hi ka suhto’a keile ka chapa ding’a ka kan’a, ka nehjou lhon teng ka athi dinga ka gellhah lhon ahitai,” ati.
13 Men Elias sa til henne: Frykt ikke! Gå hjem og lag det til, som du har sagt! Lag bare først et lite brød til mig av det og kom ut til mig med det! Siden kan du så lage til noget for dig og din sønn.
Ahinlah Elijah in amanu koma chun, “Lunggim hih in! Na seichu boljengin, ahinla changlhah themkhat kei dingin hinbol masan, chujoutengle aval chu nang le nachapa neh dingin kibol lhon nan nate,” ati.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke fattes olje like til den dag Herren sender regn over jorden.
“Ajeh chu hiche hi Pakai Israel Pathen in asei ahi, belsung’a changbong chun beitih anei louhel ding, haisung’a thaotwi jong chu beitih neilouva um ding, gamsung’a Pakaiyin gotwi ahin juhsah masangsea hitia chu neng jing jeng ding ahi, tin aseiye,” ati.
15 Og hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde mat, både han og hun og hennes hus, i lang tid;
Hichun meithainu jong achen Elijah seibang bangin agabol tai, amanu ahin Elijah ahin, chuleh amanu insung mi ahiuvin an chu ni sottah aneuvin ahi.
16 melkrukken blev ikke tom, og oljekrukken fattedes ikke olje, efter det ord som Herren hadde talt gjennem Elias.
Belsung’a an jong chu abeithei tapon, hai sunga thaotwi jong chu alhasam kha tapoi, Pakaiyin Elijah jah’a aseibang bang in aum tai.
17 Men nogen tid efter hendte det at sønn til konen som eide huset, blev syk; og hans sykdom blev så svær at det til slutt ikke mere var livsånde i ham.
Phat chomkhat jouvin hiche numei nu chapa chu ahung dammo tai. Ama dammo chu ahungkhoh cheh cheh jeng tan, achaina in ahung thitan ahi.
18 Da sa hun til Elias: Hvad har jeg med dig å gjøre, du Guds mann? Du er kommet til mig for å minne mig om min synd og la min sønn dø.
Hijou chun meithainun Elijah kom’ah, “Vo Pathen mipa ka chunga hi ipi nabol hitam? Hilaiya hi ka chonset ho Pathen henga phongdoh dia hikoma hunga, kachapa thilosah nahim?” ati.
19 Han svarte henne: Gi mig din sønn hit! Så tok han ham fra hennes fang og bar ham op på loftet, hvor han bodde, og la ham på sin seng.
Ahin Elijah in adonbut in, “Nachapa chu neihin pen,” atin, anu pheichung’a akon chun akidop doh’in, indan chung’a ageji na indan a chun adom touvin alupna jalkhun na chun alup sah in ahi.
20 Og han ropte til Herren og sa: Herre min Gud! Har du da også ført ulykke over denne enke hos hvem jeg bor som gjest, ved å la hennes sønn dø?
Hichun Elijah chun Pakai heng’a ataovin, “Vo Pakai ka Pathen keiman lhunna a kanei ji hiche meithainu chunga hi hamsetna na chuhsah’a, achapa hi nathisah ding hitam?” ati.
21 Så strakte han sig tre ganger bortover barnet og ropte til Herren og sa: Herre min Gud! La dette barns sjel vende tilbake til det!
Hichun hiche chapangpa chunga chun thumvei alum’in, Pakai kom’ah chun apeng jah jengin, “O Pakai Pathen hiche chapang hinkho hi, hinkile dohsahtei tei jin,” ati.
22 Og Herren hørte Elias' bønn, og barnets sjel vendte tilbake, så det blev levende igjen.
Pakaiyin Elijah taona chu ana ngaipeh in, hiche chapangpa hinkho chu ahin kiledoh sah in ahung hingdoh tan ahi.
23 Og Elias tok barnet og bar det fra loftet ned i huset og gav det til dets mor; og han sa: Se, din sønn lever.
Hichun Elijah’in inchung akonin ahin pomsuh in anu ape in, “Ven nacha hi ahing tai,” ati.
24 Da sa kvinnen til Elias: Nu vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
Hijou chun meithainu chun Elijah kom’ah, “Tunvang keiman nangma hi Pathen mi mong mong nahin chuleh Pakaiyin nang’a hin thu asei mong mong’e ti ka hechen tai,” ati.
