1 Kongebok 11
1 Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner foruten Faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske,
Toe Solomon siangpahrang loe Faro canu pacoengah, kalah nongpata Moab kami, Ammon kami, Edom kami, Sidon kami hoi Hit kaminawk to a koeh.
2 kvinner av de hedningefolk om hvilke Herren hadde sagt til Israels barn: I skal ikke gi eder i lag med dem, og de ikke med eder; ellers kommer de visselig til å vende eders hjerte til sine guder. Til dem holdt Salomo sig og elsket dem.
To nongpatanawk loe prae kalah kami ah oh o pongah, nihcae to zu haih hmah; na zu haih nahaeloe, nihcae mah angmacae ih sithawnawk khaeah na palungthin ang paqoi o ving tih, tiah Israel kaminawk khaeah thuih pae ih kami ah oh o. Toe Solomon loe to nongpatanawk to koeh khruek.
3 Han hadde syv hundre hustruer av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer; disse hans hustruer bøide hans sinn.
Anih loe siangpahrang imthungah kaom zu cumvai sarihto hoi zula cumvai thumto tawnh; a zunawk mah anih ih poekhaih palungthin to amkhraeng o sak ving.
4 Og da Salomo blev gammel, vendte hustruene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, således som hans far Davids hjerte hadde vært.
Solomon mitong na bangah loe a zunawk mah, kalah sithawnawk khaeah palungthin paqoi pae o ving; ampa David poekhaih palungthin baktiah, a poekhaih palungthin kakoep ah Angraeng khaeah caeh boih ai boeh.
5 Og Salomo fulgte Astarte, sidoniernes guddom, og Milkom, ammonittenes vederstyggelighet.
Solomon loe Sidon kaminawk ih sithaw nongpata Ashtoreth hoi panuet thok Ammon kaminawk ih sithaw Milkom khaeah caeh.
6 Og Salomo gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og fulgte ikke trolig efter Herren, således som hans far David hadde gjort.
Solomon loe Angraeng mikhnuk ah kasae hmuen to sak; ampa David mah sak ih baktiah, Angraeng khaeah palungthin boih hoi caeh ai boeh.
7 På den tid bygget Salomo en offerhaug for Kamos, Moabs vederstyggelighet, på det fjell som ligger midt imot Jerusalem, og for Molok, Ammons barns vederstyggelighet.
Solomon loe Jerusalem hmaa ah kaom mae nuiah, panuet thok Moab sithaw Khemosh hoi panuet thok Ammon kaminawk ih Molek sithaw hanah, hmuensang to sak pae.
8 Og det samme gjorde han for alle sine fremmede hustruer, som brente røkelse og ofret til sine guder.
To tiah prae kalah zunawk boih hanah a sak pae; nihcae loe hmuihoih thlaek o moe, angmacae ih sithawnawk khaeah angbawnhaih to sak o.
9 Da blev Herren vred på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbaret sig for ham to ganger
Anih khaeah vai hnetto angphong, Israel Angraeng Sithaw khae hoi palungthin angqoi taak ving boeh pongah, Angraeng loe Solomon nuiah palungphui.
10 og uttrykkelig forbudt ham å følge andre guder; men han hadde ikke holdt sig efter Herrens bud.
Kalah sithawnawk hnukah caeh han ai ah Solomon khaeah lokthuih pae, toe anih mah Angraeng mah paek ih lok to pakuem ai.
11 Da sa Herren til Salomo: Siden dette er kommet dig i sinne, og du ikke har holdt min pakt og mine lover, som jeg har gitt dig, så vil jeg rive riket fra dig og gi det til din tjener.
Angraeng mah Solomon khaeah, Hae tiah na sak moe, kang paek ih lokkamhaih hoi kang paek ih daannawk to na pazui ai boeh pongah, na prae to ka phraek moe, na tamnanawk khaeah ka paek han boeh.
12 Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i din tid - fra din sønn vil jeg rive riket.
Toe nampa David pongah to hmuen to na hing thung ka sah mak ai; na capa ban thungah ka phraek han.
13 Dog vil jeg ikke rive hele riket fra ham; en stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.
Toe prae to ka phrae boih mak ai; ka tamna David hoi ka qoih ih Jerusalem pongah, acaeng maeto loe na capa khaeah ka paek han, tiah a naa.
14 Og Herren opreiste Salomo en motstander i edomitten Hadad; han var av kongeætten i Edom.
To naah Angraeng mah Edom siangpahrang imthung takoh kami ah kaom, Edom kami Hadad to Solomon han misa angthawksak.
15 For dengang David var i Edom, og hærføreren Joab drog op for å begrave de falne og slo ihjel alle menn i Edom.
David loe Edom prae ah oh naah, misatuh angraeng Joab mah Edom kami nongpa to hum boih moe, kadueh kaminawk aphum hanah caeh tahang;
16 i seks måneder blev Joab og hele Israel der, til han hadde utryddet alle menn i Edom -
Joab hoi Israel kaminawk boih to ah khrah tarukto thung oh o; Edom kami nongpanawk hum boih ai karoek to to ahmuen ah oh o.
17 da flyktet Hadad med nogen edomittiske menn som hørte til hans fars tjenere, og tok veien til Egypten. Hadad var dengang en liten gutt.
To nathuem ah Hadah loe nawkta ah ni oh vop, anih loe ampa ih tamna Edom angraeng thoemto kaminawk hoi Izip prae ah cawnh.
18 De brøt op fra Midian og kom til Paran; fra Paran tok de nogen menn med sig og kom så til Egypten til Farao, kongen i Egypten, og han gav ham et hus og tilsa ham livsophold og lot ham få jord.
Midian prae hoiah angthawk moe, Paran prae ah a caeh o; to ahmuen hoiah Paran kaminawk to kawk o moe, Izip prae ah, Izip siangpahrang Faro khaeah phak o, siangpahrang mah Hadad to im maeto hoi long ahmuen to paek moe, caaknaek doeh a paek.
19 Og Hadad fant stor nåde for Faraos øine, så han gav ham til hustru en søster av sin egen hustru, dronning Tahpenes.
Faro loe Hadad to palung parai pongah, a zu siangpahrang nongpata Tahpenes ih amnawk to zu ah a paek.
20 Og Tahpenes' søster fødte ham sønnen Genubat; Tahpenes avvente ham i Faraos hus, og siden var Genubat i Faraos hus blandt Faraos egne barn.
Tahpenes ih amnawk loe caa nongpa maeto sak moe, Genubath, tiah ahmin sak; anih loe Tahpenes mah siangpahrang im ah tahnu amphisak; Genubath loe Faro imthung takoh ah Faro ih caanawk hoi nawnto oh.
21 Da nu Hadad i Egypten fikk høre at David hadde lagt sig til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død, sa han til Farao: La mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt land!
Izip prae ah oh naah, David loe ampanawk khaeah anghak boeh moe, misatuh angraeng Joab doeh duek boeh, tiah Hadad mah thaih naah, Hadad mah Faro khaeah, Kaimah prae ah amlaemsak let lai ah, tiah a naa.
22 Farao sa til ham: Hvad fattes dig her hos mig siden du ønsker å dra hjem til ditt land? Han svarte: Ingen ting; men du må endelig la mig få fare.
Hae ah timaw angaihaih oh moe, nangmah prae ah amlaem let han na thuih, tiah Faro mah a naa. Hadah mah, Ka ngaihaih tidoeh om ai, toe amlaemsak rae ah, tiah a naa.
23 Gud opreiste Salomo en annen motstander, Reson, Eliadas sønn, som var flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.
Sithaw mah Eliada capa Rezon to kalah Solomon ih misa ah angthawksak; anih loe angmah ih angraeng, Zobah siangpahrang Hadadezar khae hoi kaproeng ving kami ah oh;
24 Han samlet folk om sig og blev fører for en røverflokk, dengang David slo dem ihjel; og de drog til Damaskus og slo sig ned der og gjorde sig til herrer i Damaskus.
anih mah ataeng ih kaminawk to kok moe, David mah Zobah ih misatuh kaminawk hum naah, anih loe misa angthawk abu zaehoikung ah oh; nihcae loe Damaska vangpui ah caeh o moe, vangpui to lak o pacoengah, to ah khosak o.
25 Han var en motstander av Israel så lenge Salomo levde, og både han og Hadad voldte Israel skade. Han hatet Israel og var konge over Syria.
Hadad loe raihaih paekkung ah oh khue ai ah, Solomon hing thung Rezon loe Israelnawk ih misa ah oh; Rezon mah Syria to uk moe, Israel kaminawk to hnukma.
26 Så var det en av Salomos tjenere, Jeroboam, Nebats sønn, en efra'imitt fra Sereda: hans mor hette Serua og var enke. Han reiste sig også mot kongen.
Solomon ih tamna, Ephraim acaeng, Zereda avang ih kami, Neba capa Jeroboam mah doeh, siangpahrang to tuk; anih ih amno loe lamhmaih ah oh moe, Zeruah, tiah ahmin kawk o.
27 Og således gikk det til at han reiste sig mot kongen: Salomo bygget på Millo - han vilde lukke det åpne sted i sin far Davids stad.
Solomon mah Millo vangpui to sak moe, ampa David ih kamro sipae to sak patomh let pongah, anih mah siangpahrang to tuk.
28 Nu var Jeroboam en dyktig kar, og da Salomo så at den unge mann var en duelig arbeider, satte han ham til å ha tilsyn med alt det arbeid Josefs hus hadde å utføre.
Jeroboam loe thacak parai misatuh kami ah oh; to thendoeng loe toksakhaih bangah tha pathok thaih kami ni, tiah Solomon mah hnuk naah, Joseph imthung takoh toksah zaehoikung ah a suek.
29 På den tid hendte det engang da Jeroboam var gått ut fra Jerusalem, at profeten Akia fra Silo traff ham på veien; han hadde en ny kappe på, og de to var alene på marken.
To nathuem ah Jeroboam loe Jerusalem ah caeh, Shiloh ih tahmaaa Ahijah mah anih to loklam ah hnuk; anih loe khukbuen kangtha to angkhuk moe, Jeroboam to dawt, to naah angmah hnik bueng ni taw ah oh hoi;
30 Da tok Akia den nye kappe han hadde på, og rev den i tolv stykker.
Ahijah loe angmah abuen ih khukbuen kangtha to hatlaihnetto ah a sih moe,
31 Og han sa til Jeroboam: Ta dig ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Jeg river riket ut av Salomos hånd og gir dig de ti stammer;
Jeroboam khaeah, Nangmah hanah hato la ah, Israel Angraeng Sithaw mah hae tiah thuih; Khenah, Solomon ban ah prae to ka phraek han, acaeng hato loe nang kang paek han.
32 men den ene stamme skal han få ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den stad som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer.
Toe ka tamna David hoi Israel acaengnawk boih thungah ka qoih ih, Jerusalem vangpui pongah, anih doeh acaeng maeto tawn toeng tih.
33 Så vil jeg gjøre fordi de har forlatt mig og tilbedt Astarte, sidoniernes guddom, og Kamos, Moabs gud, og Milkom, Ammons barns gud, og ikke vandret på mine veier og ikke gjort hvad rett er i mine øine, og ikke holdt mine lover og bud, således som hans far David gjorde.
Kai ang pahnawt o moe, Sidon kaminawk ih sithaw nongpata Ashtoreth, Moab kaminawk ih sithaw Khemosh hoi Ammon kaminawk ih sithaw Milkom to bok o pongah, ka loklam ah caeh o ai; ka mikhnuk ah katoeng hmuen doeh sah o ai; Solomon ampa David baktiah, Ka paek ih daan hoi ka lok takroekhaihnawk doeh pazui o ai.
34 Dog vil jeg ikke ta noget av riket fra ham selv, men la ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, og som holdt sig efter mine bud og lover.
Toe Solomon ih ban thung hoiah prae to ka la pae boih mak ai; ka lokpaekhaih hoi ka thuih ih lok pazui moe, ka qoih ih ka tamna David pongah, a hing thung ukkung ah ka sak han.
35 Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi dig det - de ti stammer;
Toe a capa ban thung hoiah prae to ka lak moe, nang khaeah acaeng hato kang paek han.
36 men hans sønn vil jeg gi en stamme, forat min tjener David alltid må ha en lampe brennende for mitt åsyn i Jerusalem, den stad jeg har utvalgt mig for å la mitt navn bo der.
Ka hmin suek hanah ka qoih ih Jerusalem vangpui thungah, ka tamna David mah ka hmaa ah hmai paang poe thai hanah, a capa khaeah acaeng maeto ka paek han.
37 Men dig vil jeg ta og la dig råde over alt hvad du attrår, og være konge over Israel.
Toe nang to kang qoih han, Israel nuiah siangpahrang ah na om ueloe, na koeh baktiah na uk tih.
38 Og hvis du hører på alt det jeg byder dig, og vandrer på mine veier og gjør hvad rett er i mine øine, så du holder mine lover og bud, således som min tjener David gjorde, så vil jeg være med dig og bygge dig et hus som står fast, likesom jeg gjorde for David, og jeg vil gi dig Israel.
Kang paek ih loknawk boih na tahngaih moe, ka tamna David mah sak ih baktih toengah, ka caehhaih loklam ah na caeh; ka hmaa ah katoeng hmuen to na sak moe, ka mikhnuk ah katoeng hmuen to na sak nahaeloe, nang hoi nawnto ka oh moe, David hanah kacak im ka sak pae baktih toengah, nang hanah doeh kang sak pae moe, nang khaeah Israel to kang paek han.
39 Og Davids ætt vil jeg ydmyke på grunn av det som er gjort, dog ikke for alle tider.
Hae pongah David ih caanawk to patang ka khangsak; toe dungzan ah patang ka khangsak ai, tiah a thuih, tiah a naa.
40 Salomo søkte nu å drepe Jeroboam; men Jeroboam tok avsted og flyktet til Egypten, til Sisak, kongen i Egypten, og han blev i Egypten til Salomos død.
Solomon mah Jeroboam hum hanah pakrong pongah, Jeroboam loe angthawk moe, Izip prae ah Shishak siangpahrang khaeah cawnh, Solomon duek khoek to to ah oh.
41 Hvad som ellers er å fortelle om Salomo, om alt det han gjorde, og om hans visdom, det er opskrevet i Salomos krønike.
Solomon siangpahrang ah oh nathung kaom hmuennawk, a sak ih hmuennawk hoi anih palunghahaihnawk boih loe, Solomon toksak pakuemhaih cabu thungah tarik o na ai maw?
42 Den tid Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel, var firti år.
Solomon siangpahrang loe Israel kaminawk boih nuiah, Jerusalem ah saning quipalito thung siangpahrang ah oh.
43 Så la Salomo sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i sin far Davids stad, og hans sønn Rehabeam blev konge i hans sted.
To pacoengah ampanawk khaeah anghak moe, ampa David vangpui ah aphum o; anih zuengah a capa Rehoboam to siangpahrang ah oh.
