1 Korintierne 10
1 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
Qünki, i ⱪerindaxlar, mǝn silǝrning ata-bowilirimizning ⱨǝmmisining bulut astida yürgǝnlikidin wǝ ⱨǝmmisining dengizdin ɵtüp mangƣanliⱪidin hǝwǝrsiz yürüxünglarni halimaymǝn;
2 og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
ularning ⱨǝmmisi bulutta ⱨǝm dengizda Musaning [yetǝkqilikigǝ] qɵmüldürülgǝn;
3 og de åt alle den samme åndelige mat
ularning ⱨǝmmisi ohxax roⱨiy taamni yegǝn,
4 og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
ⱨǝmmisi ohxax roⱨiy iqimlikni iqkǝn; qünki ular ɵzlirigǝ [ⱨǝmraⱨ bolup] ǝgixip yürgǝn roⱨiy uyultaxtin iqǝtti (ǝmǝliyǝttǝ, muxu uyultax Mǝsiⱨning Ɵzi idi);
5 allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
xundaⱪtimu, Huda ularning kɵpinqisidin razi bolmiƣanidi; qünki «Ular[ning jǝsǝtliri] qɵl-bayawanda qeqilip ⱪalƣan».
6 Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
Əmma bu ixlar ularning bexiƣa bizlǝrgǝ sawaⱪ-bexarǝt bolsun üqün qüxkǝnidi; buningdin mǝⱪsǝt, bizning ularning yaman ixlarƣa ⱨǝwǝs ⱪilƣinidǝk ⱨǝwǝs ⱪilmasliⱪimiz üqündur.
7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
Silǝr yǝnǝ ularning bǝzilirigǝ ohxax butⱪa qoⱪunidiƣanlardin bolmanglar; bular toƣruluⱪ: «Hǝlⱪ yǝp-iqixkǝ olturdi, andin kǝyp-sapaƣa turdi» dǝp pütülgǝn.
8 La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
Biz yǝnǝ ularning bǝzilirining buzuⱪqiliⱪ ⱪilƣinidǝk buzuⱪqiliⱪ ⱪilmayli; qünki xu wǝjidin ulardin yigirmǝ üq ming kixi bir kündila ɵldi.
9 La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
Yǝnǝ ularning bǝzilirining Mǝsiⱨni siniƣinidǝk Mǝsiⱨni sinimayli; qünki xu sǝwǝbtin ular yilanlar qeⱪixi bilǝn ⱨalak boldi.
10 Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
Yǝnǝ ularning bǝziliri aƣrinƣandǝk aƣrinip ⱪaⱪximanglar — nǝtijidǝ, ular jan alƣuqi [pǝrixtǝ] tǝripidin ɵltürüldi.
11 Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. (aiōn g165)
Əmdi bu wǝⱪǝlǝrning ⱨǝmmisi ularning bexiƣa bexarǝtlik misallar süpitidǝ qüxkǝn wǝ ahirⱪi zamanlar beximizƣa keliwatⱪan bizlǝrning ulardin sawaⱪ-ibrǝt eliximiz üqün hatirilǝngǝnidi. (aiōn g165)
12 Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
Xuning bilǝn «Mǝn [etiⱪadta] qing tirǝp turmaⱪtimǝn» degǝn kixi ɵzining yiⱪilip ketixidin ⱨezi bolsun!
13 Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
Silǝr duq kǝlgǝn sinaⱪlarning ⱨǝmmisigǝ baxⱪa adǝmlǝrmu ohxax duq kǝlgǝn. Wǝ Huda bolsa wǝdisidǝ turƣuqidur, U silǝrni kɵtürǝlmigüdǝk sinaⱪlarƣa uqratmaydu, bǝlki sinaⱪ bexinglarƣa qüxkǝndǝ, xuning bilǝn tǝng uningdin ɵtüp ⱪutulux yolini yaritip beridu; silǝr xuning bilǝn uningƣa bǝrdaxliⱪ beridiƣan bolisilǝr.
14 Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
Xu sǝwǝbtin, sɵyümlüklirim, butpǝrǝsliktin ⱪeqinglar!
15 Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
Silǝrni ǝⱪil-ⱨoxi jayida kixilǝr dǝp ⱪarap xuni eytiwatimǝn; sɵzligǝnlirimni baⱨalap beⱪinglar: —
16 Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
Biz bǝrikǝtlik bolsun dǝp tiligǝn, bǝrikǝtlik jamdiki xarabni iqkinimiz, Mǝsiⱨning ⱪenidin ortaⱪ bǝⱨirlǝnginimiz ǝmǝsmu? Bizning oxutⱪan nanni yeginimiz, Mǝsiⱨning tenidin ortaⱪ bǝⱨirlǝnginimiz ǝmǝsmu?
17 Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
Biz nurƣun bolsaⱪmu bir nan, bir tǝndurmiz; qünki ⱨǝmmimiz xu bir nandin nesiwǝ alimiz.
18 Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
Jismaniy Israilƣa ⱪaranglar; ⱪurbanliⱪlarni yegǝnlǝr ⱪurbangaⱨⱪa nesipdaxlar ǝmǝsmu?
19 Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
Əmdi nemǝ demǝkqimǝn? Butⱪa atap sunulƣan ⱪurbanliⱪning birǝr ǝⱨmiyiti barmidu? Butning birǝr ǝⱨmiyiti barmidu?
20 Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
Yaⱪ, biraⱪ kapirlar butlarƣa sunƣan ⱪurbanliⱪlarni Hudaƣa ǝmǝs, bǝlki jinlarƣa ataydu. Mǝn silǝrning jinlar bilǝn ortaⱪ nesipdax boluxunglarni halimaymǝn.
21 I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
Rǝbning jamidin wǝ jinlarning jamidin tǝng iqküqi bolsanglar bolmaydu; Rǝbning dastihiniƣa wǝ jinlarning dastihiniƣa tǝng dahil bolsanglar bolmaydu.
22 Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
Rǝbning ⱨǝsǝt-ƣǝzipini ⱪozƣimaⱪqimizmu? Biz Uningdin küqlükmu-ya?
23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
«Ⱨǝmmǝ nǝrsǝ ⱨalaldur», ǝmma ⱨǝmmǝ nǝrsǝ paydiliⱪ boluwǝrmǝydu; «ⱨǝmmǝ nǝrsǝ ⱨalaldur», ǝmma ⱨǝmmǝ nǝrsǝ adǝmning [etiⱪadini] ⱪuralmaydu.
24 Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
Əmdi ⱨeqkim ɵz mǝnpǝǝtini izdimisun, bǝlki ɵzgilǝrningkini izdisun.
25 Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
Gɵx bazirida setilƣan ⱨǝrbirnǝrsini wijdaninglarni dǝp olturmay, ⱨeqnemini sürüxtǝ ⱪilmay yǝweringlar.
26 for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
Qünki «Jaⱨan wǝ uningƣa tolƣan ⱨǝmmǝ mǝwjudatlar Pǝrwǝrdigarƣa mǝnsüptur» [dǝp pütülgǝn].
27 Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
Əmma etiⱪad ⱪilmiƣanlarning birǝrsi seni ziyapǝtkǝ tǝklip ⱪilsa wǝ kɵnglüng tartsa, aldingƣa ⱪoyulƣan ⱨǝmmini wijdaningni dǝp olturmay yǝwǝr;
28 Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
ǝmma birsi sanga: «Bu butlarƣa atalƣan ⱪurbanliⱪ taami» desǝ, undaⱪta uni yemǝ; nemixⱪa desǝng, bu ixni sanga eytⱪan adǝmning sǝwǝbi üqün, xundaⱪla wijdanning sǝwǝbi üqündur;
29 Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
mǝn degǝn wijdan seningki ǝmǝs, bǝlki ⱨeliⱪi kixining wijdani; mening ǝrkinlikimgǝ baxⱪilarning wijdani tǝripidin yaman dǝp baⱨa berilixining ⱨajiti barmu?
30 Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
Mǝn tǝxǝkkür eytip yesǝm, tǝxǝkkür eytⱪan nǝrsini durus yeginim tüpǝylidin yaman dǝp ⱪariliximning nemǝ ⱨajiti?
31 Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
Xunga silǝr nemini yesǝnglar, nemini iqsǝnglar yaki ⱨǝrⱪandaⱪ baxⱪa ixlarni ⱪilsanglar, ⱨǝmmǝ ixlarni Hudaƣa xan-xǝrǝp kǝltürülsun dǝp ⱪilinglar.
32 Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
Mǝn ɵzüm ⱨǝmmǝylǝnni ⱨǝmmǝ ixta mǝmnun ⱪilixⱪa intilginimdǝk, ɵz mǝnpǝǝtim üqün ǝmǝs, bǝlki kɵpqilikning mǝnpǝǝti, ularning ⱪutⱪuzuluxi üqün intilginimdǝk, ⱨeqkimning aldiƣa — Yǝⱨudiylar bolsun, greklar bolsun, Hudaning jamaitidikilǝr bolsun aldiƣa putlikaxang bolmanglar. Mǝn Mǝsiⱨni ülgǝ ⱪilƣinimdǝk, silǝrmu meni ülgǝ ⱪilinglar.
33 likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.
