1 Krønikebok 14
1 Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.
And Hiram king of Tyre sent messengers to David, and timber of cedars, with masons and carpenters, to build him a house.
2 Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.
And David perceived that Jehovah had established him king over Israel, for his kingdom was highly exalted, because of his people Israel.
3 David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.
And David took more wives at Jerusalem: and David begot more sons and daughters.
4 Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo
And these are the names of the children which he had in Jerusalem: Shammua, and Shobab, Nathan, and Solomon,
5 og Jibhar og Elisua og Elpelet
and Ibhar, and Elishua, and Elpelet,
6 og Nogah og Nefeg og Jafia
and Nogah, and Nepheg, and Japhia,
7 og Elisama og Be'eljada og Elifelet.
and Elishama, and Beeliada, and Eliphelet.
8 Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.
And the Philistines heard that David was anointed king over all Israel, and all the Philistines went up to seek David; and David heard [of it], and went out against them.
9 Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.
And the Philistines came and spread themselves in the valley of Rephaim.
10 Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.
And David inquired of God saying, Shall I go up against the Philistines, and wilt thou give them into my hand? And Jehovah said to him, Go up; and I will give them into thy hand.
11 Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.
And they came up to Baal-perazim, and David smote them there; and David said, God has broken in upon mine enemies by my hand, as the breaking forth of waters. Therefore they called the name of that place Baal-perazim.
12 Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.
And they left their gods there; and David commanded, and they were burned with fire.
13 Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.
And the Philistines yet again spread themselves in the valley.
14 Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,
And David inquired again of God; and God said to him, Go not up after them; turn round them and come upon them opposite the mulberry-trees.
15 og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.
And it shall be, when thou hearest the sound of marching in the tops of the mulberry-trees, that then thou shalt go out to battle; for God will have gone forth before thee to smite the army of the Philistines.
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.
And David did as God commanded him; and they smote the army of the Philistines from Gibeon even to Gezer.
17 og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.
And the fame of David went out into all lands; and Jehovah brought the fear of him upon all the nations.
