Romerne 11
1 Nå spør jeg derfor: Har Gud helt støtt bort folket sitt, israelittene? Nei, slett ikke! Jeg er jo selv israelitt, en etterkommer av Abraham og tilhører Benjamins stamme.
Bhai ngunabhuya, bhuli a Nnungu bhashikwaakananga bhandunji bhabho? Nng'oo! Pabha nkali nne namwene na Ng'ishilaeli, jwa lukolo lwa a Bhulaimu, kabhila ja a Bhenjamini.
2 Nei, Gud har ikke støtt dem bort, han som en gang valgte dem ut til sitt eget folk. Husker dere ikke det som står i Skriften om profeten Elia? Han anklaget Israels folk for Gud og sa:
A Nnungu bhangaakananga bhandunji bhabho bhubhaagulenje kuumila bhukala. Eu nkakugamanyanga Majandiko shigabheleketa ga a Eliya? Shibhashite kwaalugulanga Ishilaeli kwa a Nnungu kuti,
3 ”Herre, de har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de har revet ned alterene dine. Jeg er den eneste profeten som er igjen, og nå vil de også drepe meg.”
“Mmakulungwa, bhashikwaabhulaganga ashinkulondola bhenu nibhomola itala yenu. Nepeshe nne jikape, numbe bhapinga mulaganga!”
4 Hva svarte da Gud? Jo, han sa:”Det finnes 7 000 personer som ikke har tilbedt Baal, og de har jeg bevart som mine.”
Bhuli a Nnungu bhaajangwileje nndi? “Njikwilepesheya bhandunji elupu shabha bhangatindibhalilanga shanamu sha nnungu ashemwa Bhaali.”
5 På samme måten har Gud i sin godhet innbudt Israels folk til å tilhøre ham. En liten del har takket ja.
Bhai nneyo peyo nkali agano mobha gano, bhapalinji bhalepekenje bhaagwilwenje kwa nema.
6 Dersom de tilhører Gud på grunn av innbydelsen, da har det jo ikke noe med deres gode gjerninger å gjøre. Dersom de hadde fortjent dette, ville det jo ikke vært noe som Gud i sin godhet hadde gjort.
Bhai ibhaga bhaagwilwenje kwa nema, nngabha bhaagwilwenje kwa itendi, na ibhaga bhaagwilwenje kwa itendi, nngabha bhaagwilwenje kwa nema.
7 Altså, det som Israels folk søkte etter med stor iver, å bli skyldfri innfor Gud, det oppnådde de aldri. Denne friheten fra skyld ble i stedet gitt til den lille gruppen som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. De andre ble døve og blinde for det Gud ville.
Igala nndi? Shindu shibhaloleyangaga Ishilaeli shila bhangashipatanga. Bhashipatilenje ni bhaagwilwenje bhala, ikabheje bhananji ninonopeywa mitima.
8 Det står i Skriften:”Gud gjorde personligheten deres avstumpet. Helt til denne dag har han hindret øynene deres fra å se og ørene deres fra å høre.”
Malinga Majandiko shigalugula, “A Nnungu bhashikwaanonopeyanga mitima jabhonji, Na meyo gabhonji ganalole Na wala makutu gabhonji ganapilikane mpaka lelo.”
9 Kong David skriver om dette:”La festene deres blir en felle, slik at de faller for fristelsene og blir straffet.
Na a Daudi gubhashite, “Kalamu yabhonji ibhe lukonji lwya kwaatanjiyanga muyanyata, Na shindu sha kwiikubhala, bhagwanganje ni ukumulwa mboteko.
10 La øynene deres bli forblindet, slik at de ikke kan se. La ryggene deres bli krummet under framtidens byrder.”
Meyo gabhonji gatagwe lubhindu Bhanalolanje. Migongo jabhonji jipinde mobha gowe!”
11 Nå spør jeg på nytt: Det at folket som Gud utvalgte, syndet mot ham, betyr det at de skal gå til grunne for alltid? Nei, slett ikke! Men etter som israelittene syndet mot Gud, har frelsen også nådd andre folk, og nå er israelittene misunnelige på disse folkene.
Bhai ngunabhuya kabhili, bhuli, Bhayaudi bhashinkwiikubhalanga nigwanganga kaje? Ng'oo! Ikabheje kwa lebha kwabhonji, ntapulo uishe ku bhandu bha ilambo ina, nkupinga ashaayene bhakolanje lupimilo.
12 Om nå hele verden fikk del i Guds rikdom fordi israelittene syndet, ja, om deres tragiske tabbe ble til andre folks lykke, hvor mye større rikdom skal ikke da verden få oppleve når hele Israels folk tar imot Guds frelse.
Bhai monaga kulebha kwa Bhayaudi kushibha utajili kushilambolyo na kulebha kwabhonji kushibha utajili ku bhandu bhananji bha ilambo ina, bhuli aki jabhonji nngabha shijibhe utajili gwa punda?
13 Nå henvender jeg meg til dere som ikke er jøder: Gud har valgt meg ut til å være en spesiell utsending for folk som ikke er jøder, og jeg er stolt over oppgaven min.
Bhai, ngunabheleketa na mmanganyanji nninginji nngabha Bhayaudi. Pabha nne ntume jwa bhandunji bha ilambo ina, numbe nne ngunakwiiniya ga liengo lyangu,
14 Kanske jeg gjennom denne stoltheten kan få mitt eget folk til å lengte etter det som de egentlig allerede skulle ha, slik at i det minste noen blir frelst.
nkupinga naatendanje ashaalongo ajangu bhammonelanje lupimililo mmanganyanji naatapulanje bhananji munkumbi gwabhonji.
15 Da Gud støtte bort Israels folk, innebar det at resten av verden ble forsonet med Gud og framsto som hans venner. Hvor herlig skal det ikke da bli når Gud for andre gangen aksepterer Israels folk. Det skal bli som når døde får liv!
Bhai monaga kukanwa kwabhonji kushilundanya bhandunji na a Nnungu, bhuli kuposhelwa kwabhonji shikubhe nndi, ikabhe gumi ku bhawilenje?
16 Jødene tilhører egentlig Gud, etter som forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, gjorde det. Det står i Skriften, at dersom den første biten med gjær bli ofret til Gud, da er det et symbol på at hele deigen tilhører Gud. Og om røttene til et tre tilhører Gud, da tilhører også grenene Gud.
Monaga nnimbu ubhaga gwa ukonjelo, bhai, gakagulago shigabhe ga ukonjelo na litepo libhaga lya ukonjelo na nyambi shiibhe nneyo peyo.
17 Israels folk er som et plantet oliventre, der noen av grenene har blitt brukket av. Du som ikke er jøde, er som grenen fra et vilt oliventre. Du har blitt podet inn på den ekte stammen i stedet for de grenene som var brukket av. Derfor får du nå også del i sevjen som stiger opp fra roten av treet.
Nyambi ina ya misheituni ishelilwe, nipandishila nyambi ya nsheituni nng'itu. Bhai, mmanganyanji nninginji nngabha Bhayaudi, ni lujambi lwa nsheituni nng'itu. Nnaino nnakwiikonjanga utwenje gwa litepo lya nsheituni gwa nshitalu.
18 Men for all del, ikke begynn å skryte over at du har blitt plassert der i stedet for grenene som ble brukket av. Husk på at du bare er en gren som er podet inn. Det er roten som holder deg oppe og ikke tvert om.
Nnainyegayanje nyambi ishelilwe ila, eu monaga nkuipuna, bhai nkumbushile kuti nngabha mmwe nkujigala litepo, ikabheje litepo ni likunnjigala mmwe.
19 Nå tenker kanskje noen som så:”Men disse grenene ble jo brukket av for å gi plass til meg.”
Pana shimmelekete kuti, “Nyambi ila yashinkushelwa nkupinga mbandishilwe nne.”
20 Det er sant. Men glem ikke at de ble brukket av fordi de ikke trodde på det Gud sa. Du har fått plassen fordi du tror på Guds budskap! Vær ikke hovmodig, men ta deg i vare!
Elo! Yashinkushelwa kwa ligongo lya ungakulupalila, ikabheje mmwe nshipandishilwa kwa ligongo lya ngulupai yenu, nnailumbilile ikabhe nnjogope.
21 Dersom Gud til og med straffer de ekte grenene, da vil han også straffe deg.
Pabha monaga a Nnungu bhangaaleshelelanga Bhayaudi bhalinginji malinga nyambi iyene, bhuli punkuganishiya shibhammonele shiya mmwe?
22 Legg merke til at Gud er både god og streng samtidig. Han er streng mot dem som synder mot ham, men han er god mot deg så lenge du innser at det er hans godhet som frelser deg. I motsatt tilfelle vil han skjære bort deg også.
Nnole uguja gwa a Nnungu na shibhakuti kalipa kwa bhaagwanganga, ikabheje bhanguja kwenu mmwe, monaga shinnonjeye muuguja gwabho. Bhai ikabhe nneyo, numbe mmwe shinshelwe.
23 Dersom en jøde begynner tro på Guds budskap om frelse, da kommer Gud til å pode ham tilbake på treet. Det har han makt til å gjøre.
Nabhalabhonji Bhayaudi bhalekangaga ungakulupalila gwabhonji, shibhapandishilwanje kabhili. Pabha a Nnungu bhanakombola kwapandishilanga kabhili.
24 Dersom Gud var villig å ta imot dere, som er grenene fra et vilt oliventre, og mot naturens orden pode dere inn i et plantet oliventre, hvor mye lettere er det ikke da for ham å pode inn de ekte grenene igjen.
Monaga mmanganyanji mwashinkushelwanga kopoka munsheituni nng'itu, gumpandishilwenje munsheituni gwa nshitalu, bhai pangali ukomu ashaayenenji bhashelilwenje, nipandishilwa kabhili munkongo gwabhonji.
25 Kjære søsken, jeg vil at dere skal kjenne til denne sannhet som Gud først nå har avslørt, slik at dere ikke blir innbilske og tror at dere selv er best i alt. Noen av jødene nekter å tro, og slik kommer det til å være til alle som ikke er jøder, har fått mulighet til å komme til Kristus.
Ashaalongo ajangu, nne ngunapinga nshimanyanje ashino shinjubhi shino, nkupinga nnaibhonanje kuti nshikolanga nngomo. Kunonopa kwa mitima ja Ishilaeli pukwaaliji nngabha kwa lonjeya, mpaka bhandunji bha ilambo ina pushibhaamanyanje a Nnungu.
26 Senere skal hele Israels folk bli frelst. Det står i Skriften:”Redningsmannen skal komme fra Jerusalem. Han skal ta bort all ondskap fra Israels folk.
Penepo Ishilaeli bhowe shibhatapulwanje, malinga Majandiko ga Ukonjelo shigataya kuti, “Nkugombola shaishe kopoka ku Shayuni, Shaalushoye lubheleko lwa a Yakobho muilebho yabho.
27 Og jeg inngår en pakt der jeg lover å ta bort syndene deres.”
Gegano ni malagano gangu na bhene bhanganyabho pushinaaleshelelanje yambi yabhonji.”
28 Vi kan se på jødene på to forskjellige måter: De er Guds fiender, etter som de nekter å ta imot Guds budskap om frelse. Takket være dette ble dere frelst. Samtidig er jødene Guds utvalgte og elskede folk, takket være de løftene forfedrene fikk av Gud.
Bhai kwa ligongo lya Ngani ja Mmbone bhashibhanganga bhamagongo ajenunji, ikabheje ga agulwa kwabhonji bhaapingwanga na a Nnungu kwa ligongo lya asha nakulu bhabhonji bha bhukala.
29 Dersom Gud gir oss noe godt eller innbyr oss til å være hans, da angrer han seg aldri og trekker innbydelsen tilbake.
Pabha a Nnungu bhakatendebhuka kwa upo yabho wala nshemo gwabho.
30 Før var det dere som var opprørske mot Gud, men da jødene nektet å ta imot den nåde Gud ville vise, ga han den i stedet til dere.
Pabha malinga mmanganyanji bhukala shumwaaleshilenje a Nnungu, ikabheje nnaino bhashikummonelanga shiya kwa ligongo lya lebha kwa Bhaishilaeli.
31 Nå er det jødene som er opprørske mot Gud, men Gud kan vise nåde også mot dem, etter som han allerede har vist dere sin nåde.
Nneyo peyo na Bhaishilaeli bhashilebhanga nkupinga kubhonelwa shiya kwenunji, na bhalabhonji bhabhonelwanje shiya.
32 Gud lot alle mennesker bli fanget i sin egen opprørske innstilling for at han kunne vise nåde mot alle. (eleēsē g1653)
Pabha a Nnungu bhashikwaatabhanga bhandu bhowe muilebho yabhonji, nkupinga bhaabhonelanje shiya bhowe. (eleēsē g1653)
33 Hvilken fantastisk Gud vi har! Han vet alt, kan alt og eier alt! Hvem kan fatte og forstå hans beslutning og plan?
Nnole, shiushite punda upalume gwa lunda na lumanyio lwa a Nnungu! Ukumu yabho jwakwa jwa kombola kwiimanya, wala mipango jabho jwakwa akujimanya!
34 Som det står i Skriften:”Hvem kjenner til hvordan Herren tenker? Hvem vet nok til å gi ham råd?
Pabha gani aimanyi ng'aniyo ya Bhakulungwa? Eu gani abhapele lunda?
35 Hvem kan gi noe til Gud, slik at han blir tvunget til å betale tilbake?”
Eu gani shakombole kwaapa shindu bhenebho, Nkupinga abhujishiywe kabhili shenesho?
