Matteus 5
1 En dag da Jesus så alle folkene som samlet seg, gikk han opp på et fjell sammen med disiplene.
A LAO masani pokon o, ap kotida pong dol eu; a lao kaipokedi, sapwilim a tounpadak kan ap kai dong i.
2 Der satte han seg og begynte å undervise dem. Han sa:
I ari kotin dauasa pasang silang i kawewe ong irail masani:
3 ”Lykkelige er de som innser at de trenger Gud, for de skal få være Guds eget folk.
Meid pai, me samama ni ngen ir, pwe nairail wein nanlang.
4 Lykkelige er de som sørger, for de skal bli trøstet.
Meid pai, me mauk, pwe re pan kamaitala.
5 Lykkelige er de ydmyke, for hele verden tilhører dem.
Meid pai, me opampap, pwe re pan sosoki sappa.
6 Lykkelige er de som sulter og tørster etter å gjøre Guds vilje, for de skal bli mettet.
Meid pai, me kin men manga o men nim me pung, pwe re pan medila.
7 Lykkelige er de som viser medfølelse, for de skal få medfølelse fra Gud.
Meid pai, me kadek, pwe re pan diar kadek.
8 Lykkelige er de som av hele sitt hjerte leter etter Gud, for de skal få se ham.
Meid pai, me nan mongiong arail makelekel, pwe re pan ariri Kot.
9 Lykkelige er de som aktivt strever etter fred, for de skal bli kalt Guds barn.
Meid pai, me kin tom pena, pwe re pan adaneki seri en Kot.
10 Lykkelige er de som blir forfulgt fordi de gjør Guds vilje, for de skal være Guds eget folk.
Meid pai, me kamekameki pung, pwe nairail wein nanlang.
11 Ja, dere er lykkelige når de håner og forfølger dere og lyver om dere fordi dere er disiplene mine.
Komail meid pai, ma irail lalaue o paki komail o palian komail ni arail lokaia sued o likam pweki ngai.
12 Juble og vær glade, for Gud skal lønne dere. Husk på at profetene som før i tiden bar fram Guds budskap, også ble forfulgt.
Komail insenemau o perenda kaualap; pweki katinge pamail me lapalap nanlang. Pwe iduen irail paki saukop oko, me mo’mail.
13 Dere er det saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men hva nytte er det i saltet dersom det har mistet kraften sin? Kan det på nytt bli salt igjen? Nei, det duger ikke til noe annet enn å bli kastet ut og trampet ned av menneskene.
Sol pan sappa komail. A ma sol sara sang, da me a pan soleki? Nan a pan me mal kot, men lokidokila, o aramas en tiak pasang.
14 Dere er det lyset som lyser opp verden. Dere ligner en by som ligger høyt oppe på et fjell. En by på fjellet er synlig for alle.
Marain pan sappa komail, Kanim eu, me mi pon dol eu, sota kak rirla.
15 Når noen tenner en lampe, vil de ikke dekke over den. Tvert imot så setter de den på et høyt sted slik at den lyser for alle i huset.
Aramas pil sota kin isikeda lamp eu, ap ki ong pan kasak, pwe pon deu a, o a kin kamaraini toun im karos.
16 På samme måten skal lyset fra dere skinne for menneskene, slik at de klart og tydelig kan se det gode dere gjør og hylle Far deres i himmelen.
Iduen omail marain en sansal mon aramas, pwe irail en udial omail wiawia man kan, ap kapikapinga Sam omail, me kotiluit nanlang.
17 Tro ikke at jeg har kommet for å oppheve det Gud har sagt i Moseloven og profetene. Nei, jeg har kommet for å oppfylle det og gjøre det til virkelighet.
Eder kikiong me I kodon, tiakedi kapung de saukop akan. I sota kodon tiakedi, a pwen kapwaiada.
18 Jeg forsikrer dere at hvert ord i loven skal gjelde så lenge himmelen og jorden består og fram til alt det Gud har forutsagt, har skjedd.
Pwe melel, I indai ong komail, lao lang o sappa pan poula, sota iota eu de kisin muai en kapung eu pan lokidokila, lao karos pan pwaida.
19 Den som bryter det minste lille budet i loven, og lærer andre å gjøre det samme, han skal være minst blant de som får være Guds eget folk. Men den som holder loven og lærer andre å gjøre det samme, han skal være stor blant Guds eget folk.
Ari, meamen me tiakedi eu kisin kusoned tikitik pukat, ap pil padaki ong aramas, ren tiakedi, nan a pan tikitik nan wein nanlang. A meamen, me oke o padaki ong aramas, ren oke, i me pan lapalap nan wein nanlang.
20 Men jeg advarer dere, om dere ikke lykkes i å følge Guds vilje bedre en det de skriftlærde og fariseerne gjør, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.
Pwe I indai ong komail, ma omail pung so man sang pung en saunkawewe o Parisär, akan, komail sota pan kak pedelon ong nan wein nanlang.
21 Dere har hørt at det står i Moseloven:’Du skal ikke drepe, og den som dreper noen, skal bli dømt.’
Komail rongadar, me a loki, ong men kaua: Koe der kamela aramas! A me pan kamela aramas, pan pangalang kadeik o.
22 Men jeg sier: Det rekker med at du blir sint på noen, da skal du bli dømt. Kaller du en person for idiot, skal du bli stilt for domstolen, og forbanner du noen, venter ilden i helvete på deg. (Geenna g1067)
A I indai ong komail, meamen makarada mal pan ri a ol, pan pangalang kadeik. A me pan indang ri a ol: Raka, pan pangalang kapung. A me pan inda: Koe me pweipwei, pan lokidokila nan le en pweleko. (Geenna g1067)
23 Derfor, om du står for alteret i templet for å bære fram et offer til Gud og plutselig kommer til å tenke på at noen har noe imot deg,
Ari, ma koe wa dong pei saraui om mairong, ap tamanda wasa o, me ri om ol insensued pa om.
24 skal du legge ned offeret ditt foran alteret og gå for å gjøre opp med denne personen. Kom etterpå og bær fram offeret ditt til Gud.
Pwilikidi mas om mairong impan pei saraui, ap kola kadeke ri om ol, ap kodo kapwaiada om mairong.
25 Dersom noen anklager deg for noe, vær da rask til å inngå forlik med motparten din allerede før dere har nådd fram til domstolen. Ellers overgir han deg kanskje til dommeren, som så igjen lar vakten ta hånd om deg og setter deg i fengsel.
Madang materoki ong me palian ong uk ni om iang i pon al o, pwe me palian ong uk ender pangalang uk ren saunkapung, a saunkapung pangalang uk ren papa o, o koe pan lokidokila nan imateng.
26 Og jeg forsikrer deg at du må bli der til du har betalt til siste øre.
Melel I indai ong uk, koe sota pan ko sang wasa o, koe lao kapungala lua karos.
27 Dere har hørt at det står i Moseloven:’Du skal ikke være utro i ekteskapet.’
Komail rongadar, me a lokido: Koe der kamal!
28 Men jeg sier: Den som ser på en kvinne med begjær i blikket har allerede vært utro med henne i sitt hjerte.
A I indai ong komail, meamen ngingar li amen, pwen norok, nan a kamal ong i nan mongiong i.
29 Om ditt høyre øye får deg til å synde, riv det da ut og kast det fra deg. Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg blir kastet i helvete. (Geenna g1067)
O ma pali maun en mas om kamakar uk, waikada sang o kase sang uk, pwe a mau ong uk, kisan war om en ola, sang war om pon en lokidokila nan pweleko. (Geenna g1067)
30 Om hånden din får deg til å synde, hugg den da av og kast den bort, ja, selv om det skulle ramme din høyre hånd! Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg kommer i helvete. (Geenna g1067)
O ma pali maun en pa om kamakar uk, waika sang o kase sang uk, pwe a mau ong uk, kisan war om en ola, sang war om pon en lokidokila nan pweleko. (Geenna g1067)
31 Det står i Moseloven:’Om noen vil skille seg fra kona si, da kan han gjøre det ved å gi henne en attest som bevis på skilsmissen.’
A pil lokido: Meamen me pan kasela a paud, i en ki ong i kisin likau en kamueit.
32 Jeg sier: Den som skiller seg fra kona si, uten at hun har vært utro, han blir årsak til at hun virkelig kan være utro. Den som gifter seg med en fraskilt kvinne, gjør at hun er utro.
A I indai ong komail, meamen me pan kasela a paud, me so nenek nan a kin kamal eki i; a meamen, me paudeki me lokido kilar, nan i me kamal.
33 Dere har også hørt at det står i Moseloven:’Du skal ikke bryte en ed som du har sverget, men du skal holde alt som du har lovet innfor Gud.’
Komail pil rongadar, me a loki ong men kaua: Koe der kaula likam; a koe kapwaiada om kaula ong Kaun o!
34 Men jeg sier: Du skal slett ikke sverge noen eder! Om du sier:’Jeg sverger ved himmelen,’ har du sverget for Gud, for himmelen er Guds trone.
I indai ong komail, der man kaula! Der kaukila nanlang, pwe mol en Kot;
35 Om du sier:’Jeg sverger ved jorden’, har du sverget for Gud, for jorden er skammelen under føttene hans. Og om du sier:’Jeg sverger ved Jerusalem’, har du sverget for Gud, for Jerusalem er Guds by.
Pil der sappa, pwe utipa; pil der Ierusalem, pweki kanim en Nanmarki lapalap.
36 Si heller ikke:’Det setter jeg hodet i pant på!’ for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå verken hvitt eller svart.
Koe pil der kaukila mong om, pwe koe sota kak ong wiada pit en monga eu, en puetepuet de tontol.
37 Si bare:’Ja, det vil jeg’ eller’Nei, det vil jeg ikke’. Det rekker. Tanken om å legge mer autoritet i dine ord ved å sverge kommer fra den onde.
Omail kasokasoi pena en: Ei ei; so, so; pwe me dauli mepukat, kin tapi sang ni me sued.
38 Dere har hørt at det står i Moseloven:’Dersom et øye blir skadet, må den skyldige betale med sitt eget øye. Og dersom en tann blir skadet, skal han betale med sin egen tann.’
Komail rongadar, me a lokido: Por en mas en depukki por en mas; o ngi pot en depukki ngi pot.
39 Men jeg sier: Møt ikke vold med vold. Slår noen deg på det ene kinnet, vend da også det annet til ham.
A I indai ong komail, komail der palian me sued. A meamen pikir uk ni pali maun en likin sap om, pil ki ong i pali teio.
40 Blir du stilt for domstolen og de tar fra deg skjorta di, gi dem da yterplagget også.
O meamen, me men wa uk ala ni kapung, pwen adia sang om sakit, en pil ki ong i om likau pup.
41 Befaler noen deg å bære hans reisegods en mil, bær den da to.
O ma meamen ngidingid kin uk, en iang i mail eu, koe en iang mail riau.
42 Gi til den som ber deg og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.
Kisakisai ong me kin ngidingid re om, o koe der saupei sang me poekipoeki re om!
43 Dere har hørt at det står i Moseloven:’Du skal elske dine medmennesker og hate dine fiender.’
Komail rongadar, me a lokidor: Koe en pok ong men imp om ap kailongki om imwintiti!
44 Men jeg sier: Elsk fiendene deres! Be for dem som forfølger dere!
A I indai ong komail, pok ong omail imwintiti kan. o kapakap kin irail, me paki komail;
45 Da viser dere virkelig at dere er barn til deres Far i himmelen. Han lar solen skinne og regnet falle både på onde og gode, både på de som følger hans vilje, og de som ikke gjør det.
Pwe komail en sapwilim en Sam omail, me kotikot nanlang. Pwe a kin kapwareda sapwilim a katipin pon me sued o me mau kan, o kotin kamoredi katau pon me pung o me sapung kan.
46 Hva er det som er så ekstra med at dere elsker dem som elsker dere? Det gjør jo tollerne også.
Pwe ma komail pok ong, me kin pok ong komail, da me pan kating pa’mail? Saunopwei sota kin wia due met?
47 Dersom dere hilser vennlig på vennene deres, men ikke på noen andre, hva er det som er så ekstra med det? Det gjør jo også de som ikke kjenner Gud.
O ma komail ranamau ong ri omail akan, da me komail sikiki sang me tei kan? Men liki kan sota kin wia due met?
48 Derfor skal dere være like gode som deres Far i himmelen, han som er fullkommen god.”
Komail ari en unsokela dueta Sam omail, me kotikot nanlang, a unsok.
