Matteus 21
1 Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien
When they came near to Jerusalem [City of peace] (at the beginning of Nissan), and came to Bethsphage, to the Mount of Olives, then Yeshua [Salvation] sent two disciples,
2 og sa:”Gå inn i byen dere kommer til. Der skal dere få øye på et esel som står bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit.
saying to them, “Go into the village that is opposite you, and immediately you will find a donkey tied, and a colt with her. Untie them, and bring them to me.
3 Dersom noen spør hva dere holder på med, skal dere bare si:’Herren har bruk for dem’. Da vil straks den som spør, gi dere lov til å ta dyrene med.”
If anyone says anything to you, you shall say, ‘The Lord needs them,’ and immediately he will send them.”
4 Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet:
All this was done, that it might be fulfilled which was spoken through the prophet, saying,
5 ”Si til innbyggerne i Jerusalem:’Se, kongen deres kommer til dere, ydmyk og ridende på et esel, ja, på en eselfole!’”
“Tell the daughter of Zion [Mountain ridge, Marking], behold, your King comes to you, humble, and riding on a donkey, on a colt, the foal of a donkey.”
6 De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem.
The disciples went, and did just as Yeshua [Salvation] commanded them,
7 De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine på eslene, og Jesus satte seg på det ene og red av sted mot byen.
and brought the donkey and the colt, and laid their clothes on them; and he sat on them.
8 Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde på veien.
A very great multitude carpeted the road with their clothing, while others cut branches from the trees, and spread them on the road.
9 Alt folket, både de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte:”Vi hyller degdu som skal arve kong Davids trone! Vi ærer deg du som er sendt av Herren! Alle i himmelen hyller deg!”
The multitudes who went in front of him, and those who followed, kept shouting, “Hosanna ·Save now· to the son of David [Beloved]! Blessed is he who comes in the name of MarYah [Master Yahweh]! Hosanna ·Save now· in the highest!”
10 I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte:”Hvem er han?”
When he had come into Jerusalem [City of peace], all the city was stirred up, saying, “Who is this?”
11 Folkemassen svarte:”Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.”
The multitudes said, “This is the prophet, Yeshua [Salvation], from Nazareth [Branch, Separated one] of Galilee [District, Circuit].”
12 Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.
Yeshua [Salvation] entered into the temple of God, and drove out all of those who sold and bought in the temple, and overthrew the money changers’ tables and the seats of those who sold the doves.
13 Han sa til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
He said to them, “It is written, ‘My house shall be called a house of prayer,’ but you are making it a den of robbers!”
14 Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem.
The blind and the lame came to him in the temple, and he healed them.
15 Da øversteprestene og de skriftlærde så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus:”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone”, ble de opprørt og spurte ham:”Hører du ikke hva barna roper?”
But when the chief priests and the Torah-Teachers saw the wonderful things that he did, and the children who were crying in the temple and saying, “Hosanna ·Save now· to the son of David [Beloved]!” they were indignant,
16 ”Jo”, svarte Jesus.”Men leser dere ikke Skriften? Der står det:’Til og med de små barna synger lovsanger til deg!’”
and said to him, “Do you hear what these are saying?” Yeshua [Salvation] said to them, “Yes. Did you never read, ‘Out of the mouth of babes and nursing babies you have perfected praise?’”
17 Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.
He left them, and went out of the city to Bethany [House of affliction], and camped there.
18 Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten.
Now in the morning, as he returned to the city, he was hungry.
19 Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt. Da sa han til treet:”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
Seeing a fig tree by the road, he came to it, and found nothing on it but leaves. He said to it, “Let there be no fruit from you forever!” Immediately the fig tree withered away. (aiōn g165)
20 Disiplene ble sjokkert og spurte:”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”
When the disciples saw it, they marveled, saying, “How did the fig tree immediately wither away?”
21 Da sa Jesus til dem:”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet:’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det.
Yeshua [Salvation] answered them, “Most certainly I tell you, if you have trusting faith, and don’t doubt, you will not only do what was done to the fig tree, but even if you told this mountain, ‘Be taken up and cast into the sea,’ it would be done.
22 Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”
All things, whatever you ask in prayer, believing, you will receive.”
23 Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget.
When he had come into the temple, the chief priests and the elders of the people came to him as he was teaching, and said, “By what authority do you do these things? Who gave you this authority?”
24 ”Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus,”dersom dere først svarer på et annet spørsmål.
Yeshua [Salvation] answered them, “I also will ask you one question, which if you tell me, I likewise will tell you by what authority I do these things.
25 Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?” De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham.
The baptism of John [Yah is gracious], where was it from? From heaven or from men?” They reasoned with themselves, saying, “If we say, ‘From heaven,’ he will ask us, ‘Why then did you not believe him?’
26 Men om vi påstår at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til å få problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
But if we say, ‘From men,’ we fear the multitude, for all hold John [Yah is gracious] as a prophet.”
27 Til slutt svarte de unnvikende:”Vi vet ikke.” Da sa Jesus til dem:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
They answered Yeshua [Salvation], and said, “We don’t know.” He also said to them, “Neither will I tell you by what authority I do these things.
28 ”Hva sier dere om dette?” fortsatte Jesus.”En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene:’I dag kan du gå ut og arbeide i vingården.’
But what do you think? A man had two sons, and he came to the first, and said, ‘Son, go work today in my vineyard.’
29 ’Det vil jeg ikke’, svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel.
He answered, ‘I will not,’ but afterward he changed his mind, and went.
30 Litt etter sa faren til den andre:’Gå ut, du også’, og han svarte:’Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.’ Men han gikk aldri.
He came to the second, and said the same thing. He answered, ‘I go, sir,’ but he didn’t go.
31 Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?” De svarte:”Den første naturligvis.” Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa:”Jeg forsikrer dere at tollere og prostituerte skal få tilhøre Guds eget folk, men ikke dere.
Which of the two did the will of his father?” They said to him, “The first.” Yeshua [Salvation] said to them, “Most certainly I tell you that the tax collectors and the prostitutes are entering into God’s Kingdom before you.
32 Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke på ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere så dette, angret dere ikke og begynte å tro på budskapet hans.”
For John [Yah is gracious] came to you in the way of righteousness, and you didn’t believe him, but the tax collectors and the prostitutes believed him. When you saw it, you didn’t even teshuvah ·turn repent· afterward, that you might believe him.
33 ”Jeg skal fortelle et annet bilde for dere”, sa Jesus.”En jordeier plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget også et vakttårn. Så forpaktet han bort vingården til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort.
“Hear another parable. There was a man who was a master of a household, who planted a vineyard, set a wall about it, dug a wine press in it, built a tower, leased it out to farmers, and went into another country.
34 Da det ble tid til å høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for å hente den delen av avlingen som var hans.
When the season for the fruit came near, he sent his servants to the farmers, to receive his fruit.
35 Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje.
The farmers took his servants, beat one, killed another, and stoned another.
36 Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem.
Again, he sent other servants more than the first: and they treated them the same way.
37 Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte:’Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.’
But afterward he sent to them his son, saying, ‘They will respect my son.’
38 Men da de som leide vingården fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
But the farmers, when they saw the son, said among themselves, ‘This is the heir. Come, let’s kill him, and seize his inheritance.’
39 De fanget sønnen, slepte han ut av vingården og drepte ham.”
So they took him, and threw him out of the vineyard, and killed him.
40 ”Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne når han kommer tilbake?” spurte Jesus.
When therefore the lord of the vineyard comes, what will he do to those farmers?”
41 Øversteprestene og lederne i folket svarte:”Han kommer helt sikkert til å drepe dem, og etterpå forpakter han bort vingården til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling når høsttiden kommer.”
They told him, “He will miserably destroy those miserable men, and will lease out the vineyard to other farmers, who will give him the fruit in its season.”
42 Da sa Jesus til dem:”Har dere aldri lest det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt selve hjørnesteinen. Herren har valgt den ut, og den er perfekt i våre øyne!’
Yeshua [Salvation] said to them, “Did you never read in the Scriptures, ‘The stone which the builders rejected, the same was made the head of the corner. This was from Adonai. It is marvelous in our eyes?’
43 Det jeg mener å si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje.
“Therefore I tell you, God’s Kingdom will be taken away from you, and will be given to a nation producing its fruit.
44 Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller på, blir fullstendig pulverisert.”
He who falls on this stone will be broken to pieces, but if it falls on him, he will crushed to dust.”
45 Da øversteprestene og fariseerne hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om.
When the chief priests and the Pharisees [Separated] heard his parables, they perceived that he spoke about them.
46 Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.
When they sought to seize him, they feared the multitudes, because they considered him to be a prophet.
