Lukas 7
1 Da Jesus hadde sluttet å tale til folket, gikk han inn i byen Kapernaum.
After he had finished speaking in the hearing of the people, he entered into Capernaum [Village-Comfort, Village-Compassion].
2 Der var det en romersk offiser som hadde en tjener han syntes svært godt om. Nå var tjeneren syk og lå for døden.
A certain centurion’s servant, who was dear to him, was sick and at the point of death.
3 Da offiseren fikk høre snakk om Jesus, sendte han noen av lederne blant jødene til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren.
When he heard about Yeshua [Salvation], he sent to him elders of the Jews [Praisers], asking him to come and save his servant.
4 De kom fram til Jesus og ba med iver at han måtte følge med og hjelpe mannen.”Om noen fortjener din hjelp, så er det han”, sa de.
When they came to Yeshua [Salvation], they begged him earnestly, saying, “He is worthy for you to do this for him,
5 ”Han elsker vårt folk og har til og med bygget synagogen til oss!”
for he has agapao ·total devotion love· towards our nation, and he built our synagogue for us.”
6 Da fulgte Jesus med. Før han kom fram til huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham:”Herre, stans der du er, jeg er ikke verdig til at du går inn i hjemmet mitt.
Yeshua [Salvation] went with them. When he was now not far from the house, the centurion sent friends to him, saying to him, “Lord, don’t trouble yourself, for I am not worthy for you to come under my roof.
7 Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.
Therefore I didn’t even think myself worthy to come to you; but say the word, and my servant will be healed.
8 Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling. På den andre siden har jeg soldater som i rang er under meg igjen. Dersom jeg sier til en av dem:’Gå’, så går han, og til en annen:’Kom’, så kommer han. Og om jeg sier til tjenerne mine:’Gjør dette, eller det der’, ja, så gjør de det.”
For I also am a man placed under authority, having under myself soldiers. I tell this one, ‘Go!’ and he goes; and to another, ‘Come!’ and he comes; and to my servant, ‘Do this,’ and he does it.”
9 Jesus ble forbauset og vendte seg mot folket som fulgte med ham og sa:”Jeg forsikrer dere at ikke en gang blant Israels folk har jeg sett en så sterk tro.”
When Yeshua [Salvation] heard these things, he marveled at him, and turned and said to the multitude who followed him, “I tell you, I have not found such great trusting faith, no, not in Israel [God prevails].”
10 Da offiseren sine venner kom tilbake til huset, så de at tjeneren var helt frisk.
Those who were sent, teshuvah ·completely returning· to the house, found that the servant who had been sick was well.
11 Da Jesus og disiplene gikk inn i byen Nain, fulgte en stor mengde mennesker etter.
Soon afterwards, he went to a city called Nain. Many of his disciples, along with a great multitude, went with him.
12 De nærmet seg byporten og møtte et gravfølge. Den døde var eneste sønnen og moren hans var enke. Mange sørgende fra byen deltok med henne i følget.
Now when he came near to the gate of the city, behold, one who was dead was carried out, the only son of his mother, and she was a widow. Many people of the city were with her.
13 Da Herren Jesus så enken, ble han fylt av medfølelse og sa:”Gråt ikke!”
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, “Don’t cry.”
14 Så gikk han fram til båren og la hånden på den, og de som bar den stanset.”Unge mann”, sa Jesus,”reis deg opp!”
He came near and touched the coffin, and the bearers stood still. He said, “Young man, I tell you, arise!”
15 Da satte den døde seg opp og begynte å snakke til dem som sto rundt båren. Jesus ga ham til hans mor.
He who was dead sat up, and began to speak. And he gave him to his mother.
16 Folket ble helt forskrekket over det de hadde sett, og de hyllet Gud og sa:”En stor profet har vist seg blant oss og har båret fram Guds budskap”, og:”Gud har kommet for å hjelpe folket sitt”.
Fear took hold of all, and they glorified God, saying, “A great prophet has arisen among us!” and, “God has visited his people!”
17 Fortellingen om det Jesus hadde gjort, spredde seg over hele Judea og nådde til og med utenfor landets grenser.
This report went out concerning him in the whole of Judea [Praise], and in all the surrounding region.
18 Disiplene til døperen Johannes fikk snart høre snakk om alt det som Jesus gjorde. Da de fortalte det til Johannes,
The disciples of John [Yah is gracious] told him about all these things.
19 sendte han to av disiplene sine til Herren Jesus for å spørre:”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”
John [Yah is gracious], calling to himself two of his disciples, sent them to Yeshua [Salvation], saying, “Are you the one who is coming, or should we look for another?”
20 Da de to disiplene nådde fram til Jesus, holdt han akkurat på å helbrede folk fra sine sykdommer, lidelser og fra onde ånder. Han gjorde også at flere blinde kunne se igjen. Da utsendingene fra Johannes stilte sine spørsmål som Johannes ville ha svar på, sa Jesus:”Gå tilbake til Johannes og fortell det dere har sett og hørt: At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskap.
When the men had come to him, they said, “John [Yah is gracious] the Immerser has sent us to you, saying, ‘Are you he who comes, or should we look for another?’”
In that hour he cured many of diseases and plagues and evil spirits; and to many who were blind he gave sight.
Yeshua [Salvation] answered them, “Go and tell John [Yah is gracious] the things which you have seen and heard: that the blind receive their sight, the lame walk, the people afflicted with tzara'at ·leprosy· are cleansed, the deaf hear, the dead are raised up, and the poor have good news preached to them.
23 Si også til ham:’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’”
Blessed is he who finds no occasion for stumbling in me.”
24 Da utsendingene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa:”Da dere gikk ut til ham i ødemarken, hva var det dere ville oppnå å se? Ville dere se en svak mann, lik et gresstrå som svaier hit og dit for vinden?
When John [Yah is gracious]’s messengers had departed, he began to tell the multitudes about John [Yah is gracious], “What did you go out into the wilderness to see? A reed shaken by the wind?
25 Selvsagt ikke! Ville dere se en mann kledd i vakre klær? Nei, menn som går omkring i kostbare klær og lever i luksus finner vi i palassene.
But what did you go out to see? A man clothed in soft clothing? Behold, those who are gorgeously dressed, and live delicately, are in kings’ courts.
26 Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet.
But what did you go out to see? A prophet? Yes, I tell you, and much more than a prophet.
27 Han er den som Gud omtaler i Skriften når han sier:’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, og han skal forberede veien for deg.’
This is he of whom it is written, ‘Behold, I send my messenger before your face, who will prepare your way before you.’
28 Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske. Likevel kommer den minst betydningsfulle blant dem som får være Guds eget folk, til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.
“For I tell you, among those who are born of women there is not a greater prophet than John [Yah is gracious] the Immerser, yet he who is least in God’s Kingdom is greater than he.”
29 Alle som hørte Johannes tale, var enige om at det Gud forlangte av dem var riktig, og de lot seg døpe av Johannes. Ja, til og med tollerne ble døpt.
When all the people and the tax collectors heard this, they declared God to be just, having been baptized with John [Yah is gracious]’s baptism.
30 Men fariseerne og de skriftlærde forkastet Guds plan og nektet å la Johannes døpe dem.
But the Pharisees [Separated] and the lawyers rejected the counsel of God, not being baptized by him themselves.
31 Ja, hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro?” fortsatte Jesus.”Hva skal jeg sammenligne den med?
“To what then will I liken the people of this generation? What are they like?
32 De er som barn som leker på torget og roper til hverandre:’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse. Vi spilte sørgemusikk for dere, men dere ville ikke gråte.’
They are like children who sit in the marketplace, and call to one another, saying, ‘We piped to you, and you didn’t dance. We mourned, and you didn’t weep.’
33 På samme måte reagerer dere når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og spiser ikke brød, og da sier dere:’Han er besatt av en ond Ånd.’
For John [Yah is gracious] the Immerser came neither eating bread nor drinking wine, and you say, ‘He has a demon.’
34 Men jeg, Menneskesønnen, spiser og drikker, og da beskylder dere meg for å fråtse i mat, drikke og leve sammen med de verste syndere!
The Son of Man has come eating and drinking, and you say, ‘Behold, a gluttonous man, and a drunkard; a friend of tax collectors and sinners!’
35 Men den som er klok, innser at Gud i sin visdom alltid har rett.”
Wisdom is justified by all her children.”
36 En av fariseerne, som het Simon, innbød Jesus hjem til seg. Jesus takket ja til innbydelsen. Da de hadde slått seg ned for å spise,
One of the Pharisees [Separated] invited him to eat with him. He entered into the Pharisee [Separated]’s house, and sat at the table.
37 fikk en prostituert høre at han var der. Hun gikk da dit med en flaske aromatisk olje.
Behold, a woman in the city who was a sinner, when she knew that he was reclining in the Pharisee [Separated]’s house, she brought an alabaster jar of ointment.
38 Da hun kom inn i huset, stilte hun seg ved føttene til Jesus. Hun gråt til føttene var våte av tårene, så tørket hun føttene hans med håret sitt, kysset dem og salvet dem med olje.
Standing behind at his feet weeping, she began to wet his feet with her tears, and she wiped them with the hair of her head, kissed his feet, and anointed them with the ointment.
39 Da verten, som var fariseer, så det som skjedde, tenkte han med seg selv:”Dersom Jesus virkelig hadde vært en profet, da hadde han med Guds hjelp forstått hva slags kvinne dette er. Han ville ha avslørt at hun er en prostituert.”
Now when the Pharisee [Separated] who had invited him saw it, he said to himself, “This man, if he were a prophet, would have perceived who and what kind of woman this is who touches him, that she is a sinner.”
40 Jesus visste hva han tenkte og sa:”Simon, jeg har noe å si til deg.” Simon svarte:”Si det, Mester.”
Yeshua [Salvation] answered him, “Simeon [Hearing], I have something to tell you.” He said, “Teacher, say on.”
41 Jesus fortalte da et bilde:”En mann lånte ut penger til to personer. Den ene fikk et større beløp som utgjorde mer enn en vanlig års lønn. Den andre lånte bare en månedslønn.
“A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii (500 days wages), and the other fifty denarii (50 days wages).
42 Ingen av dem kunne betale tilbake, så han gikk med på å avskrive gjelden.” Jesus spurte Simon:”Hvem av de to tror du vil elske ham mest etter dette?”
When they couldn’t pay, he forgave them both. Which of them therefore will show agapao ·total devotion love· to him most?”
43 ”Jeg antar at det var han som skyldte ham mest”, svarte Simon.”Ja, det er helt riktig”, sa Jesus.
Simeon [Hearing] answered, “He, I suppose, to whom he forgave the most.” He said to him, “You have judged correctly.”
44 Så vendte Jesus seg mot kvinnen og sa til Simon:”Ser du denne kvinnen som står her? Da jeg kom inn i huset ditt, brydde du deg ikke om å gi meg vann slik at jeg kunne vaske støvet av føttene mine, men hun har vasket føttene mine med tårene og tørket dem med håret sitt.
Turning to the woman, he said to Simeon [Hearing], “Do you see this woman? I entered into your house, and you gave me no water for my feet, but she has wet my feet with her tears, and wiped them with the hair of her head.
45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss da jeg kom, men hun har kysst føttene mine uten å holde opp helt siden hun kom inn.
You gave me no kiss, but she, since the time I came in, has not ceased to kiss my feet.
46 Du salvet ikke hodet mitt med olje som vertskapet bruker å gjøre, men hun har salvet føttene mine med aromatisk olje.
You didn’t anoint my head with oil, but she has anointed my feet with ointment.
47 Simon, min venn, alle syndene hennes er tilgitt. Det er derfor hun viser så stor kjærlighet. Men den som har fått lite tilgitt, viser lite kjærlighet.”
Therefore I tell you, her sins, which are many, are forgiven, for she showed agapao ·totally devoted love· much. But to whom little is forgiven, the same shows little agapao ·totally devoted love·.”
48 Jesus til kvinnen:”Jeg tilgir deg syndene dine.”
He said to her, “Your sins are forgiven.”
49 Da sa mennene rundt bordet til hverandre:”Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?”
Those who sat at the table with him began to say to themselves, “Who is this who even forgives sins?”
50 Jesus sa til kvinnen:”Din tro har hjulpet deg. Gå i fred.”
He said to the woman, “Your trusting faith has saved you. Go in peace.”
