Lukas 6
1 En hviledag, da Jesus og disiplene gikk langs noen kornåkrer, nappet disiplene av noen aks og gned mellom hendene for å kunne spise kornet.
Ligono la Kupumulila, Yesu apitayi mumigunda ya nganu. Vawuliwa vaki vakatumbula kudenya njechela za nganu, vakagayogola mumawoko gavi vakalya ngele zaki.
2 Men noen av fariseerne sa:”Hvorfor gjør dere dette? Det er jo forbudt i Moseloven å høste på hviledagen.”
Nambu Vafalisayu vangi vakavakota, “Ndava kyani nyenye mukita chindu chechibesiwi Ligono la Kupumulila?”
3 Da svarte Jesus:”Har dere aldri lest hva kong David gjorde da han og mennene hans ble sultne?
Yesu akavayangula, “Wu! Mwangasoma cheakitili Daudi na vayaki pevavi na njala?
4 Han gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene har lov til å spise av og delte også ut til de andre. Dette var jo også et brudd på loven.”
Ayingili mu Nyumba ya Chapanga, akatola mabumunda gegavikiwi pandu pa Chapanga, akalya na akavagavila na vayaki. Mabumunda genago gavi ndava ya vamlota va Chapanga ndu, ndi vevalyayi.”
5 Videre sa Jesus til fariseerne:”Jeg, Menneskesønnen, har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
Kangi akavajovela, “Mwana wa Mundu ndi Bambu wa Ligono la Kupumulila.”
6 En annen hviledag underviste Jesus i synagogen. Der satt det en mann som var handikappet i sin høyre hånd.
Ligono lingi la Kupumulila, Yesu akahamba munyumba ya kukonganekela Vayawudi kuwula. Kumbi mugati mula avili mundu mmonga mwaapopotwiki chiwoko chaki cha kulyelela.
7 De skriftlærde og fariseerne holdt skarpt oppsyn med Jesus. Ville han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
Vawula va malagizu ga Chapanga geampeli Musa na Vafalisayu vamlolokisi takataka Yesu, valola ngati akumlamisa mundu Ligono la Kupumulila muni valonda lilovi la kumtakila.
8 Jesus forsto godt hva de tenkte. Derfor sa han til mannen med den handikappede hånden:”Reis deg og kom fram så alle kan se deg.” Mannen gjorde som Jesus sa.
Nambu Yesu agamanyili goha gavaholalela na akamjovela mweagogodili chiwoko yula, “Yimuka, uyima palongolo yavi.” Mundu yula akayima akahamba penapo.
9 Så vendte Jesus seg til fariseerne og de skriftlærde og sa:”La meg få spørre dere om en ting: Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi drepe noen?”
Yesu akavajovela, “Nikuvakota nyenye, malagizu gitu gijova wuli kuyivala Ligono la Kupumulila? Wu, tihotola kukita lijambu labwina amala tihotola kukita lijambu lihakau? Wu, tihotola kusangula wumi wa mundu amala tihotola kukoma?”
10 Etter tur satte han øynene i en etter en av tilskuerne, og sa til mannen:”Rekk hånden din fram.” Da mannen gjorde det, ble hånden normal igjen!
Akavalolokesa vandu voha vevavili penapo, akamjovela mwaapopotwiki chiwoko yula, “Golosa chiwoko chaku.” Mundu yula akagolosa, na akalama chiwoko chaki.
11 Motstanderne av Jesus ble rasende og begynte å prate med hverandre om hvordan de kunne få ryddet ham av veien.
Nambu vene vakayoma neju, vakajovesana, vamkitila kyani Yesu.
12 Noen dager seinere gikk Jesus opp på et fjell for å be. Han ba hele natten.
Lukumbi luhupu palongolo, Yesu akahamba kuchitumbi kuyupa kwa Chapanga, akatama mihu kilu yoha kumuyupa Chapanga.
13 Da det lysnet av dag, kalte han sammen disiplene og valgte ut tolv til å bli hans nærmeste disipler.
Chilau yaki lukela, akavakemela vawuliwa vaki, ndi akavahagula vandu kumi na vavili ndi akavakemela vamitumi.
14 Det var: Simon, som han ga navnet Peter, Simon sin bror Andreas, Jakob, Johannes, Filip, Bartolomeus,
Simoni mewa mwapewili liina lingi na Yesu la Petili, na mbena waki Andelea mlongo waki na Yakobo na Yohani na Filipi na Batolomei,
15 Matteus, Tomas, sønnen til Alfeus som het Jakob, Simon, som ble kalt”den ivrige”,
Na Matei na Tomasi na Yakobo mwana wa Alufayo na Simoni mweakemeliwi Zelote, ndava avili mundu wa kukengelela mulima waki,
16 Jakob sønnen sin Judas og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
Na Yuda mwana wa Yakobo na Yuda Isikalioti mweabweli kumung'anamukila Yesu.
17 Da Jesus hadde kommet ned fra fjellet sammen med sine tolv utvalgte disipler, stanset de på en stor slette. Der hadde mange av disiplene fra den videre kretsen samlet seg. En stor folkemasse fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten nær Tyrus og Sidon
Yesu paahelili kuchitumbi pamonga nawu, akayima pamtambu, penapo pavi na vawuliwa vaki na msambi wa vandu vamahele vakuhuma ku Yudea yoha, na ku Yelusalemu na pamulima wa kumbwani ya ku Tilo na ku Sidoni.
18 hadde kommet for å høre ham og for å bli helbredet fra sykdommene sine. Jesus drev ut mange onde ånder.
Vandu voha vabweli kumyuwanila Yesu na vevavi na utamu vagana valamisiwayi. Mewa ayihakalili mizuka kuhuma kwa vandu venavo.
19 Alle forsøkte å røre ved ham, etter som det gikk ut en kraft fra ham som gjorde folk friske.
Ndi kila mundu alingayi kumpamisa, muni makakala gamuhumayi mwene na kuvalamisa vandu voha.
20 Han vendte seg til disiplene og sa:”Lykkelige er dere som innser at dere er fattige, for dere skal få være Guds eget folk!
Yesu akavalola vawuliwa vaki akavajovela, Mhekayi nyenye mwavangangu, muni Unkosi wa Chapanga ndi winu!
21 Lykkelige er dere som nå sulter, for dere skal bli mettet. Lykkelige er dere som nå gråter, for dere skal få smile og le.
Mhekayi nyenye mwemuvi na njala hinu, muni yati mwiyukuta! Mhekayi nyenye mwemvemba hinu, muni yati muheka kwa luheku!
22 Ja, dere er lykkelige når de hater dere, tar avstand fra dere, håner dere og taler dårlig om dere fordi dere er disipler av meg, Menneskesønnen.
Mhekayi, nyenye, ngati vandu vavagani lepi, amala kuvabagula, amala kuvaliga na kugahakasa mahina ginu ndava ya Mwana wa Mundu!
23 Gled dere når dette skjer! Ja, dans av glede, for Gud skal lønne dere. Husk på at profetene som før i tiden bar fram Guds budskap, ble like dårlig behandlet av forfedrene.
Lukumbi genago pegihumila, mhekayi na kukina, muni njombi yinu yivaha kunani kwa Chapanga. Ndava muni vagogo vavi vavakitili vamlota va Chapanga mewawa.
24 Men ulykken vil ramme dere som er rike, for dere har allerede tatt ut gledene deres.
“Nambu mwalachikolela nyenye mwemuvi na vindu vyamahele hinu, ndava mmali kupoleswa mitima, yati mpoleswa lepi kavili mitima yinu.
25 Ulykken vil ramme dere som nå er mette, dere vil måtte gå sultne. Ulykken vil ramme dere som nå ler, for dere vil måtte sørge og gråte.
Mwalachikolela nyenye mwemwiyukuta hinu, muni njala yati yikuvavina! Mwalachikolela nyenye mwemuheka hinu, mwalavemba na kuvya milyangu.”
26 Ja, ulykken vil ramme dere som det nå blir snakket godt om. Husk på at de profetene som før i tiden opptrådte med falske budskap om Gud, ble populære og behandlet godt av forfedrene.
“Mwalachikolela nyenye ngati vandu voha vakuvalumbalila, muni vagogo vavi vavalumbalili vamlota va Chapanga vaudese mewawa.”
27 Men til dere som vil høre på det jeg sier, har jeg dette å fortelle: Elsk fiendene deres. Gjør godt mot dem som hater dere.
“Nambu nikuvajovela nyenye mwemukuniyuwanila, muvagana vandu vevavi makoko vinu, muvakitila gabwina vandu vangavagana nyenye.
28 Be om at Gud skal gi alt godt til dem som forbanner dere, og be om at han skal hjelpe dem som håner dere.
Muvamotisa vala vevalapikisa likoto, muvawombelayi vala vevakuvakitila gahakau.
29 Slår noen deg på det ene kinnet, da vend også det andre til! Vil noen ta ditt yterplagg, da la ham også få skjorten.
Ngati mundu yoyoha yula akutovili mulitama, veve mung'anamusila na lingi. Ngati mundu akunyagili likoti laku, mewa veve mulekelayi na nyula.
30 Gi til alle som ber deg, og om noen tar det som er ditt, da krev det ikke tilbake.
Mundu yoyoha yula mweakukuyupa chindu veve mpelayi, ngati mudu akunyagi vindu vyaku, veve kotoka kumjovela akuwuyisila.
31 Dere skal behandle andre slik som dere vil at de skal behandle dere.
Ngati chemwigana vandu vangi vavakitilayi, na nyenye muvakitila vene mewawa.”
32 Dersom dere bare elsker dem som elsker dere, er dere da verd noe ekstra ros og ære for det? Selv onde mennesker elsker jo dem som gir kjærlighet tilbake.
“Ngati mukuvagana nga vandu vevakuvagana nyenye mwavene, mwipata njombi yoki? Kawaka! Muni na vevakumbudila Chapanga na vene viganana mewa.
33 Dersom dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe så ekstra med det? Det gjør jo de onde menneskene også!
Na, ngati mukuvakitila gakumganisa Chapanga nga vala vevakuvawuyisila, nyenye mwipata njombi yoki? Muni hati vandu vevakumbudila Chapanga, vikita mewawa,
34 Dersom dere låner ut penger til dem som kan betale tilbake, er det noe som dere bør takkes så veldig ydmykt for? Selv onde mennesker låner jo ut til sine venner om de bare får pengene sine igjen.
na ngati mukuvayaika vandu vemuvahuvalila vavawuyisilayi ndu, mwipata njombi kiki? Muni na vandu vevakumbudila Chapanga vakuvayayika mewawa vayavi, ndava vawuyisiwayi.
35 Nei, elsk fiendene deres og gjør godt mot dem. Lån ut pengene deres uten å bekymre dere for om dere får de tilbake. Da vil Gud lønne dere. Dere handler da som ekte barn av Gud, for han er selv god også mot dem som er utakknemlige og onde.
Nambu nyenye muvaganayi makoko vinu, mvakitila gabwina, na pemukuvayaika mkotoka kugana kuwuyisiwa kavili. Ndi penapo njombi yinu yati yivya yivaha na nyenye yati mwivya vana va Chapanga Mkulu. Muni mwene akuvagana vandu vangamsengusa na vahakau.
36 Vis samme medfølelse mot dine medmennesker som deres Far i himmelen gjør, han som har medfølelse med alle.
Muvya na lipyana ngati Dadi winu cheavi na lipyana.”
37 Døm ikke andre. Da skal dere ikke selv bli dømt. Erklær ingen skyldige. Da skal ikke Gud erklære dere som skyldige. Vær beredt å tilgi. Da skal dere selv få tilgivelse.
“Mkotoka kuvahamula vangi, na Chapanga yati akuvahamula lepi, mkotoka kuvalaumu vayinu na nyenye yati mwilaumiwa lepi, muvalekelekesa vayinu na Chapanga yati avalekelekesa nyenye.
38 Dersom dere gir, kommer dere til å få. Ja, dere kommer til å få tilbake mer enn dere ga, et breddfullt mål, godt presset og ristet, slik at mye får plass. For det målet dere bruker på andre, det kommer Gud til å bruke på dere.”
Muvapela vangi gevigana, na Chapanga yati avapela nyenye, ndi mupokela mulihaku linu. Ndava muni chipimu chichocho chemvahengela vangi na nyenye yati mpokela kuhuma kwa Chapanga, chipimu cha bwina cha kumema na kuhindiliwa na kunyuguswa mbaka kuyitika.”
39 Jesus illustrerte hva han mente ved å fortelle to bilder. Han sa:”Hvilken mening er det i at en blind leder en annen blind? Begge kommer til å falle i samme grøften.
Yesu akavajovela luhumu ulu, “Wu, ngalola, ihotola kumlongosa ngalola muyaki? Lepi! Voha yati vidumbukila muligodi.
40 Og en disippel står ikke over sin mester, men når han er fullt utlært, kan han bli like dyktig som sin mester.
Muwuliwa mkulu lepi kuliku muwula waki, nambu akawuliwayi na kumanya ndi iwanangana na muwula waki.
41 Hvorfor henger du deg opp i de små svakhetene som du ser hos andre, når du ikke erkjenner dine egne feil som er mye større?
Ndava kyani ulola lungoda lweluvi mulihu la mlongo waku, nambu wamwene uvi na lumbagalu mulihu laku?
42 Hvorfor sier du til andre:’Kom hit så skal jeg åpne øynene på deg slik at du kan se feilene dine’, når du samtidig er blind for dine egne synder? Du falske menneske som bare later som om du er lydig mot Gud! Rett først dine egne feil! Etterpå kan du se klart og forsøke å hjelpe dine medmennesker.
Uhotola wuli kumjovela mlongo waku, ‘Chondi nikuwusayi lungoda mulihu laku,’ Kuni nakuluwona lumbagalu mulihu laku wamwene? Mweukujikita mbwina veve! Wusa hoti lumbagalu mulihu laku ndi yati ulola bwina kuwusa kabasi mulihu la mlongo waku.”
43 Et godt tre kan aldri bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan aldri bære god frukt.
“Mewawa mkongo wabwina upambika lepi matunda gahakau na wala mkongo uhakau upambika lepi matunda gabwina.
44 Vi kjenner treet igjen på den frukten det bærer. Ingen finner fiken på tistler eller druer på tornebusker.
Mkongo wowoha wula umanyikana ndava ya matunda gaki. Muni vandu viyava lepi matunda ga tini mumkongo wa michongoma na wala viyava lepi zabibu mumbigili.
45 På samme måten viser ordene fra et godt menneske den godhet som finnes i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører den ondskap som finnes i dette menneske. Munnen sier det hjertet er fullt av.
Mundu mbwina iwusa vindu vyabwina kuhuma muvindu yveavikili muchibana cha mtima waki na mundu mhakau iwusa vindu vihakau kuhuma muchibana cha mtima waki. Ndava muni mundu ilongela gegamemili mumtima waki.”
46 Hvorfor kaller dere meg’Herre’, når dere likevel ikke er lydige mot meg?
“Ndava kyani mukunikemela ‘Bambu, Bambu,’ Kuni mwihenga lepi chenikuvajovela?
47 Den som kommer til meg og hører undervisningen min og handler etter den, hvem han er lik skal jeg kort og klart fortelle dere.
Nikuvapela luhumu lwa mundu yula mweibwela kwa nene, akugayuwana malovi gangu na kuhenga chenijova.
48 Han ligner en mann som vil bygge seg hus. Han graver så dypt at han kan legge grunnmuren på fast fjell. Når elven flommer over og vannet kaster seg mot huset, da står det fast, etter som det er bygget på sikker grunn.
Mwenuyo iwanangana ngati mundu mweijenga nyumba, mwe agimili mkingisa neju mbaka akaukolela litalau, akatumbula kujenga penapo. Peyaumili mfuleni kumema manji gana makakala na kuyitova nyumba yila, nambu nyumba yila yanyugusiki lepi, ndava yajengiwi chakukangamala.
49 Men den som hører og ikke handler, han ligner en mann som bygger huset sitt direkte på jorden uten å grave noe fundament. Og når elven kaster seg mot huset, faller det straks sammen med en kjempesmell.”
Nambu mundu yula mweiyuwana malovi gangu na ihenga lepi chindu chochoha, mwenuyo iwanangana na mundu mweajengili nyumba panani ya ludaka changali kugima mkingisa neju. Peyahumili mifuleni kumema manji gana makakala, gakayitova nyumba yila, yikagwa na kudenyekana nyiminyimi!”
