Lukas 24
1 Tidlig på søndag morgenen, mens solen var i ferd med å gå opp, gikk kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand.
But on the first day of the week, at dawn, they came to the place where his body had been put, taking the spices which they had got ready.
2 Der fikk de se at steinen som hadde dekket åpningen, var blitt rullet til siden.
And they saw that the stone had been rolled away.
3 Da de gikk inn i graven, kunne de ikke finne kroppen til Herren Jesus.
And they went in, but the body of the Lord Jesus was not there.
4 Kvinnene sto helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Plutselig viste det seg to menn i skinnende hvite klær.
And while they were in doubt about it, they saw two men in shining clothing by them:
5 Kvinnene ble forskrekket og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene spurte:”Hvorfor leter dere blant de døde etter han som er levende?
And while their faces were bent down to the earth in fear, these said to them, Why are you looking for the living among the dead?
6 Han er ikke her. Han er blitt levende igjen. Husker dere ikke det han sa til dere da han ennå var i Galilea?
He is not here, he has come back to life: have in mind what he said to you when he was still in Galilee, saying,
7 At han, Menneskesønnen, vil bli utlevert til onde mennesker og bli henrettet på et kors, men at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen fra de døde?”
The Son of man will be given up into the hands of evil-doers, and be put to death on the cross, and on the third day he will come back to life.
8 Da husket de på at Jesus hadde sagt dette.
And his words came back into their minds,
9 De skyndte seg av sted for å fortelle disiplene og alle de andre det som hadde skjedd.
And they went away from that place and gave an account of all these things to the eleven disciples and all the others.
10 Kvinnene som hadde gått til graven, var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, som var mor til Jakob, og flere andre. Alle fortalte den samme fantastiske historien til de elleve som Jesus hadde valgt seg ut til disipler.
Now they were Mary Magdalene, and Joanna, and Mary, the mother of James: and the other women with them said these things to the Apostles.
11 Mennene syntes det hørtes ut som tomt snakk og trodde ikke på det.
But these words seemed foolish to them, and they had no belief in them.
12 Peter tok seg likevel det bryet og sprang av sted til graven for å se etter. Da han bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, så han ikke noe annet enn lintøyet som lå der. Forundret over det som hadde skjedd, gikk han fra graven.
But Peter got up and went to the place where the body had been put, and looking in he saw nothing but the linen cloths, and he went to his house full of wonder at what had taken place.
13 Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem.
And then, two of them, on that very day, were going to a little town named Emmaus, which was about seven miles from Jerusalem.
14 De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene.
And they were talking together about all those things which had taken place.
15 Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem.
And while they were talking and questioning together, Jesus himself came near and went with them.
16 Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.
But their eyes were not open that they might have knowledge of him.
17 ”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han. Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket.
And he said to them, What are you talking about together while you go?
18 En av mennene, han som het Kleopas, svarte:”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”
Then stopping, and looking sadly at him, one of them, named Cleopas, said to him, Are you the only man living in Jerusalem who has not had news of the things which have taken place there at this time?
19 ”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de.”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker.
And he said to them, What things? And they said, The things to do with Jesus of Nazareth, who was a prophet, great in his acts and his words, before God and all the people:
20 Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors.
And how the chief priests and our rulers gave him up to be put to death on the cross.
21 Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel! I dag er det tredje dagen siden alt dette skjedde.
But we were hoping that he would be the Saviour of Israel. In addition to all this he has now let three days go by from the time when these things took place;
22 Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag.
And certain women among us gave us cause for wonder, for they went early to the place where his body had been put,
23 Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende!
And it was not there; then they came saying that they had seen a vision of angels who said that he was living.
24 Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”
And some of those who were with us went to the place, and saw that it was as the women had said, but him they did not see.
25 Da sa Jesus:”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene sine.
And he said, O foolish men! how slow you are to give belief to what the prophets have said.
26 Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?”
Was it not necessary for the Christ to go through these things, and to come into his glory?
27 Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet. Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften.
And he made clear to them all the things in the Writings, from Moses and from all the prophets, which had to do with himself.
28 På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre.
And they came near the town to which they were going, and he seemed as if he was going on;
29 De stoppet ham og ba innstendig:”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem.
But they kept him back, saying, Do not go, for evening is near, the day is almost gone. And he went in with them.
30 Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre.
And when he was seated with them at table, he took the bread, and said words of blessing and, making division of it, he gave it to them.
31 Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.
And then their eyes were open, and they had knowledge of him, but he went from their view.
32 De sa til hverandre:”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?”
And they said to one another, Were not our hearts burning in us while he was talking to us on the way, making clear to us the holy Writings?
33 Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet.
And that very hour they got up and went back to Jerusalem, where the eleven and the others had come together.
34 Disse tok imot mennene med ordene:”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”
And they said to them, The Lord has truly come back to life again, and Simon has seen him.
35 Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
And they gave an account of the things which had taken place on the way, and how, when he gave them bread, they had knowledge of him.
36 Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle.”
And while they were saying these things, he himself was among them, and said to them, Peace be with you!
37 Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.
But they were full of fear, being of the opinion that they were seeing a spirit.
38 ”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus.”Hvorfor tviler dere på at det er jeg?
And he said to them, Why are you troubled, and why are your hearts full of doubt?
39 Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.”
See; my hands and my feet: it is I myself; put your hands on me and make certain; for a spirit has not flesh and bones as you see that I have.
40 Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine.
And when he had said this, he let them see his hands and his feet.
41 Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han:”Har dere noe å spise?”
And because, for joy and wonder, they were still in doubt, he said to them, Have you any food here?
42 De ga ham en bit stekt fisk.
And they gave him a bit of cooked fish.
43 Den spiste han mens de så på.
And before their eyes he took a meal.
44 Han sa til disiplene:”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene, måtte bli til virkelighet?”
And he said to them, These are the words which I said to you when I was still with you, how it was necessary for all the things which are in the writings of Moses and the prophets and in the Psalms about me, to be put into effect.
45 Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa:”Dette er det Gud som har forutsagt:’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje dagen skal han igjen bli levende.
Then he made the holy Writings clear to their minds.
And he said to them, So it is in the Writings that the Christ would undergo death, and come back to life again on the third day;
47 Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’
And that teaching about a change of heart and forgiveness of sins is to be given to Jerusalem first and to all nations in his name.
48 Alt dette skal dere fortelle videre til andre.
You are witnesses of these things.
49 Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”
And now I will send to you what my father has undertaken to give you, but do not go from the town, till the power from heaven comes to you.
50 Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt.
And he took them out till they were near Bethany, and lifting up his hands, he gave them a blessing.
51 Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
And while he was doing so, he went from them and was taken up into heaven.
52 Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede.
And they gave him worship and went back to Jerusalem with great joy.
53 De var stadig i templet og hyllet Gud.
And they were in the Temple at all times, giving praise to God.
