Lukas 21
1 Mens Jesus sto i templet, så han de rike som la gavene sine i offerkisten.
Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
2 Da kom det en fattig enke fram og la ned to koppermynter.
og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
3 Da sa han:”Tro meg, denne fattige enken ga mer enn alle de andre.
Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
4 De tok bare litt av sin overflod og la i offerkisten. Hun derimot, som er så fattig, la alt det hun hadde å leve av i kisten.”
For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
5 Noen av disiplene begynte nå å snakke om templet med alle sine vakre steiner og kostbare gaver som folket hadde gitt.
Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
6 Jesus sa:”Det drøyer ikke lenge før alt det dere her ser, skal bli jevnet med jorden, stein skal ikke bli tilbake på stein.”
«Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
7 ”Mester, når skal dette skje?” spurte de forskrekket.”Hva blir tegnet som viser at det begynner å skje?”
«Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
8 Han svarte:”Vær på vakt så ingen lurer dere! Mange vil komme i mitt navn og påstå at de er Messias, den lovede kongen. De vil si:’Slutten er nær.’ Ikke tro på det de sier!
Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
9 Og når dere får høre om krig og uroligheter, skal dere ikke bli grepet av panikk. Det må først bli krig, det betyr ikke at slutten er kommet.
Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
10 Folk og land vil reise seg mot hverandre.
So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
11 Det blir kraftige jordskjelv, epidemier og sultekatastrofer på det ene stedet etter det andre. Fryktelige ting skal skje, og store tegn vil vise seg på himmelen.
store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
12 Men før alt dette skjer, vil myndighetene ta dere til fange og forfølge dere. Dere vil bli stilt for domstolene i synagogene og kastet i fengsel. Dere vil bli stilt fram for makthavere og konger fordi dere tilhører meg.
Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
13 Dette gir dere samtidig en sjanse til å fortelle om den troen dere har fått.
Då skal de koma til å vitna.
14 Planlegg derfor ikke i forveien hva dere skal si når de anklager dere.
Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
15 Jeg skal gi dere de rette ordene, ja, dere skal få visdom og klarsyn, slik at ingen av motstanderne kan svare tilbake.
Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
16 Dere vil til og med bli angitt av dem som står dere nærmest, av foreldrene, søsken, slektninger og venner, og noen av dere kommer til å bli drept.
Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
17 Alle vil hate dere fordi dere tilhører meg.
og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
18 Men Gud skal beskyttet dere. Ikke et hårstrå på hodet skal gå tapt.
Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
19 Stå fast og hold ut, så skal dere vinne det evige livet.
Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
20 Den dagen dere ser Jerusalem omringet av armeer, da vet dere at ødeleggelsen av byen er nær.
Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
21 Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene. De som er i Jerusalem, må forlate byen så fort som mulig, og ingen som er utenfor byen, må gå inn i den.
Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
22 Da har tiden kommet for Guds dom. Alt det som Gud har forutsagt i Skriften vil bli virkelighet.
For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
23 Stakkers de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine! Det vil bli stor nød i landet, og Guds sinne vil ramme folket.
Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
24 Mange vil bli brutalt drept, og resten vil bli ført bort som fanger til all verdens land. Jerusalem skal bli okkupert av fremmede folk, som vil ha kontroll over byen til Gud gjør slutt på deres regjeringstid.
Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
25 Merkelige tegn vil vise seg i solen, månen og stjernene. På jorden vil folkene bli grepet av angst og uro når hav og flodbølger drønner.
Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
26 Menneskene vil gå under av redsel og skrekk for det som vil ramme verden, for universets krefter vil bli rokket.
Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
27 Da skal de få se meg, Menneskesønnen, komme på skyene med makt og stor herlighet.
Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
28 Men når dere ser alt dette skje, da rett dere opp og fatt mot, for da er befrielsen nær.”
Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
29 Jesus fortsatte å forklare det han mente ved å bruke et nytt bilde. Han sa:”Legg merke til fikentreet, eller hvilken som helst annen sort tre.
So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
30 Når bladene begynner å springe ut, vet dere at sommeren snart er her.
So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
31 På samme måten kan dere vite at Guds nye verden snart er her, når dere ser tegnene skje.
Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
32 Jeg forsikrer dere at denne slekten skal ikke gå under før alt dette skjer.
Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
33 Himmelen og jorden skal forsvinne, men mine ord skal gjelde for evig tid.
Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
34 Vær på vakt, slik at dere ikke blir sløvet av festing og rus, eller blir opptatt med hverdagens bekymringer. I så fall kommer jeg tilbake og vil overraske dere, og dere blir fanget som i en snare.
Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
36 Vær alltid beredt. Be om at dere må få kraft til å styre unna de vanskelighetene som venter, slik at dere kan møte meg, Menneskesønnen, uten frykt.”
Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
37 På dagene gikk Jesus til tempelplassen for å undervise, og folkemassene samlet seg allerede tidlig på morgenen for å høre ham. Hver kveld dro fra han byen og gikk ut til Oljeberget og overnattet der.
Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.
