Lukas 20
1 En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere bort til ham.
And it came to pass on one of those days, as he was teaching the people in the temple, and preaching the good news, the chief priests and the scholars with the elders stood near.
2 De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
And they spoke, saying to him, Tell us, by what authority are thou doing these things? Or who is he who gave thee this authority?
3 ”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus,”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål.
And having answered, he said to them, I also will ask you one word, and ye tell me.
4 Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”
The immersion of John, was it from heaven or from men?
5 De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham.
And they reasoned with themselves, saying, If we should say, From heaven, he will say, Why did ye not believe him?
6 Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
But if we say, From men, all the people will stone us, for they are convinced John is a prophet.
7 Derfor svarte de til slutt:”Vi vet ikke.”
And they replied not to know from where.
8 Da sa Jesus:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
And Jesus said to them, Neither do I tell you by what authority I do these things.
9 Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa:”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år.
And he began to speak this parable to the people. A man planted a vineyard, and leased it to farmers, and went abroad for a considerable time.
10 Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
And at the season he sent a bondman to the farmers, so that they would give him from the fruit of the vineyard. But having beaten him, the farmers sent him away empty.
11 Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe.
And he proceeded to send another bondman. And they, having beaten and shamefully treated, sent him also away empty.
12 Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.
And he proceeded to send a third. And they also having wounded this man, cast him out.
13 ’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren.’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’
And the lord of the vineyard said, What shall I do? I will send my beloved son. Perhaps they will be made ashamed after seeing this man.
14 Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
But when the farmers saw him, they deliberated among themselves, saying, This is the heir. Come, let us kill him, so that the inheritance may become ours.
15 De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.””Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus.
And having cast him outside of the vineyard, they killed him. What therefore will the lord of the vineyard do to them?
16 ”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.” Da folket hørte dette, protesterte de høylytt:”Nei! Det kommer aldri til å skje!”
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others. And having heard it, they said, May it not happen!
17 Men Jesus møtte blikket deres og sa:”Hva betyr det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt til selve hjørnesteinen.’
But having looked upon them, he said, What then is this that is written, The stone that those who build rejected, this became the head of the corner?
18 Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.”
Every man who falls on that stone will be broken, but on whomever it may fall, it will grind him to dust.
19 Øversteprestene og de skriftlærde ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.
And the chief priests and the scholars sought to throw hands on him in the same hour. And they were afraid, for they knew that he spoke this parable against them.
20 Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.
And having watched him, they sent forth insidious men pretending themselves to be righteous, so that they might take hold of his word, in order to deliver him up to the rule and to the authority of the governor.
21 ”Mester”, sa de til ham.”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje.
And they questioned him, saying, Teacher, we know that thou speak and teach rightly, and thou do not accept a personage, but teach the way of God in truth,
22 Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”
Is it permitted for us to give tribute to Caesar or not?
23 Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa:
But having perceived their craftiness, he said to them, Why do ye try me?
24 ”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?””Keiseren”, svarte de.
Display to me a denarius. Whose image and inscription has it? And having answered, they said, Caesar's.
25 ”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
And he said to them, Then render the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God.
26 De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.
And they were unable to lay hold of his word before the people. And having marveled at his answer, they were silent.
27 Noen saddukeere oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:
And some of the Sadducees having approached, those who say there is no resurrection, they questioned him,
28 ”Mester, i Moseloven står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham etterkommere.
saying, Teacher, Moses wrote to us, if any brother dies, having a wife, and this man dies childless, that his brother should take his wife, and raise up seed to his brother.
29 Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs.
There were therefore seven brothers. And the first having taken a wife, died childless.
30 Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn.
And the second took the woman, and this man died childless.
31 På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn.
And the third likewise took her, and likewise also the seven; they left behind no children, and died.
32 Til slutt døde også kvinnen.
And last of all the woman also died.
33 Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
In the resurrection therefore whose wife of them does she become? For the seven had her as wife.
And having answered, Jesus said to them, The sons of this age marry, and are given in marriage, (aiōn g165)
35 De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. (aiōn g165)
but those who are considered worthy to attain to that age, and the resurrection from the dead, neither marry, nor are given in marriage. (aiōn g165)
36 De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.
For neither can they die any more, for they are like the agents, and are sons of God, being sons of the resurrection.
37 At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
But that the dead are raised, even Moses showed at the Bush when he calls the Lord, the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob.
38 Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.”
Now he is not God of the dead, but of the living, for all live to him.
39 ”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde som sto der.
And some of the scholars having answered, they said, Teacher, thou said well.
40 Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.
For they no longer dared to question him anything.
41 Jesus spurte:”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David?
And he said to them, How do they say the Christ is David's son?
42 David selv skrev jo i Salmenes bok:’Gud sa til min Herre: Kom og sitt på min høyre side for å regjere,
Even David himself says in the book of Psalms, The Lord said to my Lord, Sit thou at my right hand,
43 til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’
until I will place thine enemies a footstool of thy feet.
44 Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”
David therefore calls him Lord, and how is he his son?
45 Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa:
And while all the people were listening, he said to his disciples,
46 ”Ta dere i vare for de skriftlærde, som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.
Beware of the scholars, who desire to walk around in long robes, and love greetings in the marketplaces, and chief seats in the synagogues, and places of honor at the feasts,
47 I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
who devour widows' houses, and in pretence make long prayers. These will receive greater damnation.
