Lukas 19
1 Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen.
Et ingressus perambulabat Iericho.
2 Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann.
Et ecce vir nomine Zachaeus: et hic princeps erat publicanorum, et ipse dives:
3 Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen.
et quaerebat videre Iesum, quis esset: et non poterat prae turba, quia statura pusillus erat.
4 Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.
Et praecurrens ascendit in arborem sycomorum ut videret eum: quia inde erat transiturus.
5 Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte:”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”
Et cum venisset ad locum, suspiciens Iesus vidit illum, et dixit ad eum: Zachaee festinans descende: quia hodie in domo tua oportet me manere.
6 Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus.
Et festinans descendit, et excepit illum gaudens.
7 Dette irriterte folket, og de mumlet forarget:”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”
Et cum viderent omnes, murmurabant, dicentes quod ad hominem peccatorem divertisset.
8 Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus:”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”
Stans autem Zachaeus, dixit ad Iesum: Ecce dimidium bonorum meorum, Domine, do pauperibus: et si quid aliquem defraudavi, reddo quadruplum.
9 Jesus sa til ham:”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham.
Ait Iesus ad eum: Quia hodie salus domui huic facta est: eo quod et ipse filius sit Abrahae.
10 For jeg, Menneskesønnen, har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”
Venit enim Filius hominis quaerere, et salvum facere quod perierat.
11 De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem. Han fortalte et nytt bilde for dem:
Haec illis audientibus adiiciens, dixit parabolam, eo quod esset prope Ierusalem: et quia existimarent quod confestim regnum Dei manifestaretur.
12 ”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.
Dixit ergo: Homo quidam nobilis abiit in regionem longinquam accipere sibi regnum, et reverti.
13 Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger som de skulle forvalte. Han sa:’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’
Vocatis autem decem servis suis, dedit eis decem mnas, et ait ad illos: Negotiamini dum venio.
14 Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.
Cives autem eius oderant eum: et miserunt legationem post illum, dicentes: Nolumus hunc regnare super nos.
15 Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.
Et factum est ut rediret accepto regno: et iussit vocari servos, quibus dedit pecuniam, ut sciret quantum quisque negotiatus esset.
16 Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste.’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.
Venit autem primus dicens: Domine, mna tua decem mnas acquisivit.
17 ’Bra!’, utbrøt kongen.’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’
Et ait illi: Euge bone serve, quia in modico fuisti fidelis, eris potestatem habens super decem civitates.
18 Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.
Et alter venit, dicens: Domine, mna tua fecit quinque mnas.
19 Da sa herren hans til ham:’Du skal få ansvar over fem byer.’
Et huic ait: Et tu esto super quinque civitates.
20 Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte:’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy.
Et alter venit, dicens: Domine, ecce mna tua, quam habui repositam in sudario:
21 Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’
timui enim te, quia homo austerus es: tollis quod non posuisti, et metis quod non seminasti.
22 Da svarte kongen:’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått,
Dicit ei: De ore tuo te iudico serve nequam. sciebas quod ego homo austerus sum, tollens quod non posui, et metens quod non seminavi:
23 hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’
quare non dedisti pecuniam meam ad mensam, ut ego veniens cum usuris utique exegissem illam?
24 Så vendte han seg til de andre som sto der:’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’
Et astantibus, dixit: Auferte ab illo mnam, et date illi, qui decem mnas habet.
25 ’Men herre’, sa de,’han har jo allerede nok!’
Et dixerunt ei: Domine, habet decem mnas.
26 ’Det stemmer’, sa kongen.’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har.
Dico autem vobis, quia omni habenti dabitur, et abundabit: ab eo autem, qui non habet, et quod habet auferetur ab eo.
27 Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’”
Verumtamen inimicos meos illos, qui noluerunt me regnare super se, adducite huc: et interficite ante me.
28 Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem.
Et his dictis, praecedebat ascendens Ierosolymam.
29 De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene
Et factum est, cum appropinquasset ad Bethphage, et Bethaniam ad montem, qui vocatur Oliveti, misit duos discipulos suos,
30 og sa:”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit.
dicens: Ite in castellum, quod contra vos est: in quod introeuntes, invenietis pullum asinae alligatum, cui nemo umquam hominum sedit: solvite illum, et adducite.
31 Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si:’Herren har bruk for det.’”
Et si quis vos interrogaverit: Quare solvitis? sic dicetis ei: Quia Dominus operam eius desiderat.
32 De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt.
Abierunt autem qui missi erant: et invenerunt, sicut dixit illis, stantem pullum.
33 Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte:”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
Solventibus autem illis pullum, dixerunt domini eius ad illos: Quid solvitis pullum?
34 De svarte:”Herren har bruk for det.”
At illi dixerunt: Quia Dominus eum necessarium habet.
35 De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
Et duxerunt illum ad Iesum. Et iacentes vestimenta sua supra pullum, imposuerunt Iesum.
36 Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.
Eunte autem illo, substernebant vestimenta sua in via.
37 De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
Et cum appropinquaret iam ad descensum Montis oliveti, coeperunt omnes turbae descendentium gaudentes laudare Deum voce magna super omnibus, quas viderant, virtutibus,
38 ”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren!”, jublet de.”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
dicentes: Benedictus, qui venit rex in nomine Domini, pax in caelo, et gloria in excelsis.
39 Men noen fariseere i folkemassen sa til ham:”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
Et quidam Pharisaeorum de turbis, dixerunt ad illum: Magister, increpa discipulos tuos.
40 Da svarte han:”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
Quibus ipse ait: Dico vobis, quia si hi tacuerint, lapides clamabunt.
41 Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.
Et ut appropinquavit, videns civitatem flevit super illam, dicens:
42 ”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han.”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.
Quia si cognovisses et tu, et quidem in hac die tua, quae ad pacem tibi, nunc autem abscondita sunt ab oculis tuis.
43 Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.
Quia venient dies in te: et circumdabunt te inimici tui vallo, et circumdabunt te: et coangustabunt te undique:
44 De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
et ad terram prosternent te, et filios tuos, qui in te sunt, et non relinquent in te lapidem super lapidem: eo quod non cognoveris tempus visitationis tuae.
45 Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.
Et ingressus in templum, coepit eiicere vendentes in illo, et ementes,
46 Han ropte til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
dicens illis: Scriptum est: Quia domus mea domus orationis est. Vos autem fecistis illam speluncam latronum.
47 Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på.
Et erat docens quotidie in templo. Principes autem sacerdotum, et Scribae, et Princeps plebis quaerebant illum perdere:
48 De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.
et non inveniebant quid facerent illi. Omnis enim populus suspensus erat, audiens illum.
