Lukas 19
1 Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen.
Jesus entered Jericho and made his way through the town.
2 Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann.
There was a man there, known by the name of Zacchaeus, who was a commissioner of taxes and a rich man.
3 Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen.
He tried to see what Jesus was like; but, being short, he was unable to do so because of the crowd.
4 Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.
So he ran on ahead and climbed into a mulberry tree, to see Jesus, for he knew that he must pass that way.
5 Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte:”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”
When Jesus came to the place, he looked up and said to him: “Zacchaeus, be quick and come down, for I must stop at your house to-day.”
6 Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus.
So Zacchaeus got down quickly, and joyfully welcomed him.
7 Dette irriterte folket, og de mumlet forarget:”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”
On seeing this, every one began to complain: “He has gone to stay with a man who is an outcast.”
8 Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus:”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”
But Zacchaeus stood forward and said to the Master: “Listen, Master! I will give half my property to the poor, and, if I have defrauded any one of anything, I will give him back four times as much.”
9 Jesus sa til ham:”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham.
“Salvation has come to this house to-day,” answered Jesus, “for even this man is a son of Abraham.
10 For jeg, Menneskesønnen, har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”
The Son of Man has come to ‘search for those who are lost’ and to save them.”
11 De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem. Han fortalte et nytt bilde for dem:
As the people were listening to this, Jesus went on to tell them a parable. He did so because he was near Jerusalem, and because they thought that the Kingdom of God was going to be proclaimed at once.
12 ”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.
He said: “A nobleman once went to a distant country to receive his appointment to a Kingdom and then return.
13 Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger som de skulle forvalte. Han sa:’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’
He called ten of his servants and gave them ten pounds each, and told them to trade with them during his absence.
14 Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.
But his subjects hated him and sent envoys after him to say ‘We will not have this man as our King.’
15 Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.
On his return, after having been appointed King, he directed that the servants to whom he had given his money should be summoned, so that he might learn what amount of trade they had done.
16 Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste.’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.
The first came up, and said ‘Sir, your ten pounds have made a hundred.’
17 ’Bra!’, utbrøt kongen.’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’
‘Well done, good servant!’ exclaimed the master. ‘As you have proved trustworthy in a very small matter, I appoint you governor over ten towns.’
18 Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.
When the second came, he said ‘Your ten pounds, Sir, have produced fifty.’
19 Da sa herren hans til ham:’Du skal få ansvar over fem byer.’
So the master said to him ‘And you I appoint over five towns.’
20 Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte:’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy.
Another servant also came and said ‘Sir, here are your ten pounds; I have kept them put away in a handkerchief.
21 Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’
For I was afraid of you, because you are a stern man. You take what you have not planted, and reap what you have not sown.’
22 Da svarte kongen:’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått,
The master answered ‘Out of your own mouth I judge you, you worthless servant. You knew that I am a stern man, that I take what I have not planted, and reap what I have not sown?
23 hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’
Then why did not you put my money into a bank? And I, on my return, could have claimed it with interest.
24 Så vendte han seg til de andre som sto der:’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’
Take away from him the ten pounds,’ he said to those standing by, ‘and give them to the one who has the hundred.’
25 ’Men herre’, sa de,’han har jo allerede nok!’
‘But, Sir,’ they interposed, ‘he has a hundred pounds already!’
26 ’Det stemmer’, sa kongen.’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har.
‘I tell you,’ he answered, ‘that, to him who has, more will be given, but, from him who has nothing, even what he has will be taken away.
27 Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’”
But as for my enemies, these men who would not have me as their King, bring them here and put them to death in my presence.’”
28 Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem.
After saying this, Jesus went on in front, going up to Jerusalem.
29 De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene
It was when Jesus had almost reached Bethphage and Bethany, near the Mount of Olives, that he sent on two of the disciples.
30 og sa:”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit.
“Go to the village facing us,” he said, “and, when you get there, you will find a foal tethered, which no one has yet ridden; untie it and lead it here.
31 Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si:’Herren har bruk for det.’”
And, if anybody asks you ‘Why are you untying it?,’ you are to say this — ‘The Master wants it.’”
32 De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt.
So the two who were sent went and found it as Jesus had told them.
33 Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte:”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
While they were untying the foal, the owners asked them — “Why are you untying the foal?”
34 De svarte:”Herren har bruk for det.”
And the two disciples answered — “The Master wants it.”
35 De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
Then they led it back to Jesus, and threw their cloaks on the foal and put Jesus upon it.
36 Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.
As he went along, the people kept spreading their cloaks in the road.
37 De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
When he had almost reached the place where the road led down the Mount of Olives, every one of the many disciples began in their joy to praise God loudly for all the miracles that they had seen:
38 ”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren!”, jublet de.”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
“Blessed is He who comes — Our King — in the name of the Lord! Peace in Heaven, And glory on high.”
39 Men noen fariseere i folkemassen sa til ham:”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
Some of the Pharisees in the crowd said to him: “Teacher, reprove your disciples.”
40 Da svarte han:”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
But Jesus answered: “I tell you that if these men are silent, the very stones will call out.”
41 Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.
When he drew near, on seeing the city, he wept over it, and said:
42 ”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han.”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.
“Would that you had known, while yet there was time — even you — the things that make for peace! But now they have been hidden from your sight.
43 Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.
For a time is coming upon you when your enemies will surround you with earthworks, and encircle you, and hem you in on all sides;
44 De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
they will trample you down and your children within you, and they will not leave in you one stone upon another, because you did not know ‘the time of your visitation.’”
45 Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.
Jesus went into the Temple Courts and began to drive out those who were selling,
46 Han ropte til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
saying as he did so: “Scripture says — ‘My House shall be a House of Prayer’; but you have made it ‘a den of robbers.’”
47 Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på.
Jesus continued to teach each day in the Temple Courts; but the Chief Priests and Teachers of the Law were eager to take his life, and so also were the leading men.
48 De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.
Yet they could not see what to do, for the people all hung upon his words.
