Lukas 18
1 En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
And he spake also a simile to them, that it behoveth [us] always to pray, and not to faint,
2 ”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker.
saying, 'A certain judge was in a certain city — God he is not fearing, and man he is not regarding —
3 I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa:’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’
and a widow was in that city, and she was coming unto him, saying, Do me justice on my opponent,
4 I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv:’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’”
and he would not for a time, but after these things he said in himself, Even if God I do not fear, and man do not regard,
yet because this widow doth give me trouble, I will do her justice, lest, perpetually coming, she may plague me.'
6 Så sa Herren Jesus:”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,
And the Lord said, 'Hear ye what the unrighteous judge saith:
7 tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?
and shall not God execute the justice to His choice ones, who are crying unto Him day and night — bearing long in regard to them?
8 Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen, til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
I say to you, that He will execute the justice to them quickly; but the Son of Man having come, shall he find the faith upon the earth?'
9 En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
And he spake also unto certain who have been trusting in themselves that they were righteous, and have been despising the rest, this simile:
10 ”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer, den andre var toller.
'Two men went up to the temple to pray, the one a Pharisee, and the other a tax-gatherer;
11 Fariseeren sto for seg selv og ba:’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,
the Pharisee having stood by himself, thus prayed: God, I thank Thee that I am not as the rest of men, rapacious, unrighteous, adulterers, or even as this tax-gatherer;
12 jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel til Gud av alt jeg tjener.’
I fast twice in the week, I give tithes of all things — as many as I possess.
13 Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte:’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’
'And the tax-gatherer, having stood afar off, would not even the eyes lift up to the heaven, but was smiting on his breast, saying, God be propitious to me — the sinner!
14 Jeg sier dere,” fortsatte Jesus,”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
I say to you, this one went down declared righteous, to his house, rather than that one: for every one who is exalting himself shall be humbled, and he who is humbling himself shall be exalted.'
15 Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
And they were bringing near also the babes, that he may touch them, and the disciples having seen did rebuke them,
16 Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene:”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.
and Jesus having called them near, said, 'Suffer the little children to come unto me, and forbid them not, for of such is the reign of God;
17 Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
verily I say to you, Whoever may not receive the reign of God as a little child, may not enter into it.'
18 En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus:”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
And a certain ruler questioned him, saying, 'Good teacher, what having done — shall I inherit life age-during?' (aiōnios g166)
19 ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
And Jesus said to him, 'Why me dost thou call good? no one [is] good, except One — God;
20 Og budene hans kan du allerede:’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.’”
the commands thou hast known: Thou mayest not commit adultery, Thou mayest do no murder, Thou mayest not steal, Thou mayest not bear false witness, Honour thy father and thy mother.'
21 Mannen svarte:”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
And he said, 'All these I did keep from my youth;'
22 Da sa Jesus til ham:”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
and having heard these things, Jesus said to him, 'Yet one thing to thee is lacking; all things — as many as thou hast — sell, and distribute to the poor, and thou shalt have treasure in heaven, and come, be following me;'
23 Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
and he, having heard these things, became very sorrowful, for he was exceeding rich.
24 Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!
And Jesus having seen him become very sorrowful, said, 'How hardly shall those having riches enter into the reign of God!
25 Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
for it is easier for a camel through the eye of a needle to enter, than for a rich man into the reign of God to enter.'
26 De som hørte dette, utbrøt:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
And those who heard, said, 'And who is able to be saved?'
27 Jesus svarte:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
and he said, 'The things impossible with men are possible with God.'
28 Da sa Peter:”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
And Peter said, 'Lo, we left all, and did follow thee;'
29 ”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,
and he said to them, 'Verily I say to you, that there is not one who left house, or parents, or brothers, or wife, or children, for the sake of the reign of God,
31 Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa:”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene skrive om meg, Menneskesønnen, bli til virkelighet.
And having taken the twelve aside, he said unto them, 'Lo, we go up to Jerusalem, and all things shall be completed — that have been written through the prophets — to the Son of Man,
32 Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg,
for he shall be delivered up to the nations, and shall be mocked, and insulted, and spit upon,
33 piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
and having scourged they shall put him to death, and on the third day he shall rise again.'
34 Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
And they none of these things understood, and this saying was hid from them, and they were not knowing the things said.
35 På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.
And it came to pass, in his coming nigh to Jericho, a certain blind man was sitting beside the way begging,
and having heard a multitude going by, he was inquiring what this may be,
37 Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,
and they brought him word that Jesus the Nazarene doth pass by,
38 begynte han å rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
and he cried out, saying, 'Jesus, Son of David, deal kindly with me;'
39 Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
and those going before were rebuking him, that he might be silent, but he was much more crying out, 'Son of David, deal kindly with me.'
40 Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:
And Jesus having stood, commanded him to be brought unto him, and he having come nigh, he questioned him,
41 ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?””Herre”, ba mannen,”jeg vil så gjerne se igjen!”
saying, 'What wilt thou I shall do to thee?' and he said, 'Sir, that I may receive sight.'
42 Da sa Jesus til ham:”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”
And Jesus said to him, 'Receive thy sight; thy faith hath saved thee;'
43 Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
and presently he did receive sight, and was following him, glorifying God; and all the people, having seen, did give praise to God.
