Lukas 16
1 Jesus fortalte også et annet bilde, men denne gangen bare for disiplene. Han sa:”En rik mann hadde en forvalter som drev forretningene hans, men ryktet begynte å gå om at mannen satte pengene hans over styr.
Jesus said to his disciples, ‘There was a rich man who had a steward; and this steward was maliciously accused to him of wasting his estate.
2 Arbeidsgiveren kalte derfor mannen til seg og sa:’Hva er det jeg hører om deg! Legg fram regnskapet, for jeg tenker å gi deg oppsigelse i jobben.’
So the master called him and said “What is this that I hear about you? Give in your accounts, for you cannot act as steward any longer.”
3 Forvalteren tenkte da med seg selv:’Hva skal jeg nå gjøre dersom jeg må slutte som forvalter? Grave grøfter orker jeg ikke og å tigge skammer jeg meg over.
“What am I to do,” the steward asked himself, “now that my master is taking the steward’s place away from me? I have not strength to dig, and I am ashamed to beg.
4 Men jeg har en idé som kan gi meg mange venner den dagen jeg må forlate jobben min.’
I know what I will do, so that, as soon as I am turned out of my stewardship, people may welcome me into their homes.”
5 Som tenkt som gjort! Han ba om et møte med dem som skyldte arbeidsgiveren penger, og begynte å forhandle med en etter en. Den første spurte han:’Hvor mye er du skyldig?’’100 fat olivenolje’, svarte mannen. Da sa forvalteren:’Her er gjeldsbrevet du har skrev under på. Riv det i biter og skriv ut et nytt på 50 fat i stedet.’
One by one he called up his master’s debtors. “How much do you owe my master?” he asked of the first.
“Four hundred and forty gallons of oil,” answered the man. “Here is your agreement,” he said; “sit down at once and make it two hundred and twenty.”
7 Så spurte han neste mann:’Og hvor mye skylder du?’’100 tønner hvete’, svarte han.’Her’, sa forvalteren,’ta gjeldsbrevet ditt og skriv 80 tønner i stedet!’
And you, the steward said to the next, “how much do you owe?” “Seventy quarters of wheat,” he replied. “Here is your agreement,” the steward said; “make it fifty-six.”
8 Den rike mannen var nødt til å innrømme at den uærlige forvalteren hans hadde vært smart. Og det er faktisk slik at denne verdens mennesker er mer smarte mot hverandre, enn de som tilhører Gud. (aiōn g165)
His master complimented this dishonest steward on the shrewdness of his action. And indeed men of the world are shrewder in dealing with their fellow men than those who have the light. (aiōn g165)
9 Ja, det rådet skal jeg gi dere, at det å bruke pengene sine til å hjelpe andre kan føre til at dere blir hilst velkommen til Guds evighet den dagen pengene her har mistet sin verdi. (aiōnios g166)
And I say to you “Win friends for yourselves with your dishonest money,” so that, when it comes to an end, there may be a welcome for you into the Eternal Home. (aiōnios g166)
10 Bare den som er ærlig i de daglige forhold, vil være ærlige når det gjelder større bestemmelser. Fusker noen i det lille, vil de også fuske i stort.
The person who is trustworthy in the smallest matter is trustworthy in a great one also; and the person who is dishonest in the smallest matter is dishonest in a great one also.
11 Dersom dere er upålitelige i spørsmål om penger, hvem vil da la dere ta hånd om de virkelige verdiene?
So, if you have proved untrustworthy with the dishonest money, who will trust you with the true?
12 Dersom dere ikke er til å stole på når det gjelder pengene til andre, hvem vil da betro dere sine egne penger å forvalte?
And, if you have proved untrustworthy with what does not belong to us, who will give you what is really our own?
13 Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten vil han hate den første og elske den andre, eller elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud samtidig som dere elsker pengene.”
No servant can serve two masters, for, either they will hate one and love the other, or else they will attach themselves to one and despise the other. You cannot serve both God and money.’
14 Da fariseerne hørte dette, kritiserte de Jesus, for de var svært glade i penger.
All this was said within hearing of the Pharisees, who were lovers of money, and they began to sneer at Jesus.
15 Jesus sa:”Dere gjør alt for at folket skal tro at dere følger Guds vilje, men Gud vet hvor onde dere er. Og det som gjør inntrykk på folket, er gjerne slikt som Gud hater.”
‘You,’ said Jesus, ‘are the ones who justify themselves before the world, but God can read your hearts; and what is highly esteemed among people may be an abomination in the sight of God.
16 Jesus sa også:”Fram til den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket, var det ordene som er skrevet ned i Moseloven og profetene som var folkets veivisere. Etter denne tiden blir nå det glade budskapet spredd om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Alle presser på for å få være med.
The Law and the prophets sufficed until the time of John. Since then the good news of the kingdom of God has been told, and everybody has been forcing their way into it.
17 Men det betyr ikke at loven har sluttet å gjelde. Nei, så lenge himmelen og jorden består, vil hvert ord i loven være gyldig.
It would be easier for the heavens and the earth to disappear than for one stroke of a letter in the Law to be lost.
18 Fortsatt gjelder det at den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg på nytt med en annen, han er utro. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, gjør at hun er utro.”
Everyone who divorces his wife and marries another woman is an adulterer, and the man who marries a divorced woman is an adulterer.
19 Jesus fortalte:”Det var en gang en rik mann som var flott kledd og hver dag levde i luksus og overflod.
There was once a rich man, who dressed in purple robes and fine linen, and feasted every day in great splendour.
20 På samme tiden lå en tigger som het Lasarus, ved porten hans full av sår.
Near his gateway there had been laid a beggar named Lazarus, who was covered with sores,
21 Lasarus håpet å få noen matrester fra bordet til den rike mannen, og hundene kom og slikket sårene hans.
and who longed to satisfy his hunger with what fell from the rich man’s table. Even the dogs came and licked his sores.
22 Til slutt døde tiggeren og ble ført av englene til Abraham, til det stedet der ingen lidelse finnes. Den rike mannen døde også og ble begravd.
After a time the beggar died, and was taken by the angels to be with Abraham. The rich man also died and was buried.
23 Da han slo opp øynene sine, var han i helvete, der han ble uhyggelig plaget. Langt borte fikk han se Abraham, og Lasarus som satt ved siden av ham. (Hadēs g86)
In Hades he looked up in his torment, and saw Abraham at a distance and Lazarus at his side. (Hadēs g86)
24 ’Far Abraham’, ropte han.’Ha medfølelse med meg! Send Lasarus hit for å dyppe fingeren i vann for å leske tungen min. Jeg blir så fryktelig plaget i disse flammene.’
So he called out “Pity me, Father Abraham, and send Lazarus to dip the tip of his finger in water and cool my tongue, for I am suffering agony in this flame.”
25 Men Abraham sa til ham:’Min sønn, husk på at du i din tid på jorden hadde alt du ønsket deg, mens Lasarus ikke hadde noe. Nå er han her for å bli trøstet, mens du blir plaget.
“Child,” answered Abraham, “remember that you in your lifetime received what you thought desirable, just as Lazarus received what was not desirable; but now he has his consolation here, while you are suffering agony.
26 Dessuten finnes det en stor avgrunn som skiller mellom oss. Ingen kan komme herfra og ta seg over til dere. Heller ikke kan noen komme over fra dere til oss.’
And not only that, but between you and us there lies a great chasm, so that those who wish to pass from here to you cannot, nor can they cross from there to us.”
27 Da sa den rike mannen:’Far Abraham, send ham i det minste
“Then, Father,” he said, “I beg you to send Lazarus to my father’s house –
28 til mine fem brødre for å advare dem mot dette stedet med så mye pine, slik at de slipper å komme hit når de dør.’
For I have five brothers to warn them, so that they may not come to this place of torture also.”
29 Abraham sa:’De kan høre på det Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.’
“They have the writings of Moses and the prophets,” replied Abraham; “let them listen to them.”
30 Den rike mannen svarte:’Nei, far Abraham, det bryr de seg ikke om. Men om noen kommer til dem fra de døde, da vender de om til Gud!’
“But, Father Abraham,” he urged, “if someone from the dead were to go to them, they would repent.”
31 Men Abraham sa:’Dersom de ikke vil høre på det som Gud har sagt i Moseloven og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.’”
“If they do not listen to Moses and the prophets,” answered Abraham, “they will not be persuaded, even if someone were to rise from the dead.”’
