Lukas 15
1 Tollere og andre syndere som var beryktet, kom ofte for å høre på når Jesus talte.
Itatta, amin dagiti agsingsingir ti buis ken dadduma pay nga managbasol ket um-umayda ken ni Hesus tapno agdengngeg kenkuana.
2 Dette irriterte fariseerne og de skriftlærde som kritiserte Jesus for at han hadde omgang med så tvilsomme mennesker. Ja, han til og med spiste sammen med dem.
Dagiti Fariseo ken Eskriba ket agtatanabutobda iti tunggal maysa, a kunada, “Awaten met daytoy a tao dagiti managbasol, ken makipangan pay kadakuada.”
3 Da forklarte Jesus sine motiver ved å fortelle et bilde. Han sa:
Sinarita ni Hesus daytoy a pangngarig kadakuada a kinunana,
4 ”Om noen av dere har 100 sauer og plutselig oppdager at han mangler en av dem, vil han ikke da forlate de 99 andre i ødemarken og lete etter den som er forsvunnet til han finner den?
“Siasino kadakayo, no bilang adda sangagasut a karnerona ket napukaw ti maysa kadagitoy, ti saan a mangpanaw kadagiti siam a pulo ket siam idiay let-ang, ken mapanna sapulen ti napukaw a maysa agingga a masarakanna daytoy?
5 Jo, og når han finner den, blir han glad og bærer sauen hjem på skuldrene sine.
Ket inton nasarakanna daytoyen, baklayenna daytoy ken agragsak.
6 Etterpå samler han vennene og naboene sine for at de også kan glede seg over at han har funnet igjen sauen han hadde mistet.
Inton addan iti balay, ayabanna dagiti gagayyem ken kaarubana, a kunana kadakuada, “Umaykayo makipagraksak kaniak, ta nasapulak ti napukaw a karnerok.'
7 Jeg forsikrer dere at på samme måten kommer de til å glede seg mer i himmelen over en eneste synder som vender om til Gud, enn over 99 som allerede følger Guds vilje og ikke trenger å vende tilbake til Gud.”
Ibagak kadakayo nga ad-adda pay ti panagrag-o idiay langit iti maysa nga agbabawi, ngem iti sanga pulo ket siam nga nalinteg a tattao nga saan a masapul nga agbabawi.
8 Jesus brukte også et annet eksempel:”Om en kvinne har ti verdifulle sølvmynter og mister en av dem, vil hun ikke da tenne en lampe og feie gulvene i hele huset og lete i hver krik og krok til hun finner den?
Wenno siasinno ti babai nga addaan sangapulo a pirak, no bilang ta mapukawna iti maysa nga pirak, ti saan nga mangsindian iti pagsilawan, walisanna iti balay, ken sapulenna a naimbag agingga a masarakanna daytoy?
9 Etterpå samler hun sine venner og naboer for at de skal glede seg med henne?
Ket inton nasarakanna daytoyen, ayabanna dagiti gagayyem ken kaarubana, a kunana, 'Umay kayo makipagragsak kaniak, ta nasapulak ti pirak a napukawko.'
10 På samme måten gleder Guds engler seg over hver eneste synder som vender om til Gud.”
Kasta met, ibagak kadakayo, adda panagragsak iti presensya dagiti angel ti Dios gapu iti maysa a managbasol nga agbabawi.”
11 Jesus fortalte videre et tredje bilde. Han sa:”En mann hadde to sønner.
Ket kinuna ni Jesus, “Adda maysa a lalaki nga addaan dua nga annak a lallaki,
12 Den yngste sa til faren:’Jeg vil ha min del av arven nå i stedet for å vente til du dør.’ Faren gikk med på å dele sin eiendom mellom sønnene.
ket kinuna ti inaudi nga anak, 'Ama, itedmo itan ti sanikua a naituding a tawidek.' Ket biningayna ngarud ti kinabaknangna kadakuada.
13 Noen dager seinere hadde den yngste sønnen solgt alt han eide, og så ga han seg på vei til et fremmed land. Der levde han et vilt og umoralsk liv og gjorde snart slutt på alle pengene sine.
Kalpasan ti saan unay nga adu nga aldaw, nagrubwat ti inaudi nga anak ket nagdalyasat a napan iti adayo a pagilian, ket idiay binusbosna amin a tawidna iti nalabes unay a panagbiag.
14 En alvorlig sultekatastrofe rammet landet, og han begynte å lide nød.
Idi awanen ti kuartana, adda dakkel nga panagbisin a napasamak iti dayta a pagilian, ket mangrugin nga agksapulan isuna.
15 I sin fortvilelse ba han en bonde om å få jobb, og mannen sendte ham ut for å holde vakt over grisene sine.
Napan isuna ket nagpatangdan iti maysa kadagiti tattao iti dayta a pagilian, nga nangibaon kenkuana idiay taltalon tapno agpakan kadagiti baboy.
16 Til slutt var han så sulten at han bare lengtet etter å få spise av maten til grisene, men ingen ga ham noe.
Ket ragragsakenna kuma payen nga kanen dagiti taraon ti baboy, gapu ta awan ti mangted ti uray ania nga kanenna.
17 Endelig innså han hvor dum han hadde vært og sa til seg selv:’Hjemme hos far har de ansatte mat i overflod, og her holder jeg på å sulte i hjel!
Ngem idi nakapagpanpanunot ti inaudi nga anak, kinunana, 'Nagadu kadagiti tatangdanan nga adipen ni amak iti aglaplapusanan ti taraonna, idinto a addaak ditoy nga matmatay iti bisin!
18 Jeg går hjem til far og sier: Far, jeg har syndet både mot Gud og deg.
Pumanawak ditoy ket mapanak ken ni amak, ket ibagak kenkuana, “Ama, nagbasolak iti langit ken iti imatangmo.
19 Jeg er ikke verd å bli kalt din sønn lenger, men la meg i det minste få arbeide som en av dine tjenere.’
Saanakon a maikari nga maawagan nga anakmo; aramidennak laengen kas maysa kadagiti tangtangdanan nga adipenmo.”'
20 Og så gikk han veien hjem til sin far. Mens sønnen ennå var langt borte, så faren ham og ble fylt av kjærlighet og medfølelse. Han sprang imot sønnen sin og kastet seg om halsen på han og kysset ham.
Pimmanaw ngarud ti inaudi nga anak, ket nagsubli ken amana. Idi adayo paylaeng isuna, nakita ti amana ket naasian. Iti kasta, nagtaray a simmabat ket inarakup ken inagkanna ti anakna.
21 Sønnen utbrøt:’Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. Jeg er ikke lenger verd til å bli kalt din sønn.’
Ket ti anak a lalaki kinunana, 'Ama, nakabasolak iti langit ken iti imatangmo. Saanakun a maikari nga maawagan nga anakmo.'
22 Men faren sa til tjenerne:’Skynd dere! Ta fram mine fineste klær og ha dem på ham. Sett en ring på fingeren hans og sko på føttene!
Kinuna ti ama kadagiti babaunenna, 'Iyegyo a dagus ti kapipintasan a pagan-anay ket ikawesyo kenkuana, singsinganyo ti imana ken sapatosanyo dagiti sakana.
23 Hent gjøkalven og slakt den, for nå skal vi spise og ha en kjempefest.
Alaenyo pay ti napalukmeg a baka ket partienyo. Mangan ken agrambak tayo.
24 Sønnen min var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ Så begynte festen og gleden.
Ta natay ngem nagbiag daytoy anakko, napukaw ngem nasarakan met laeng.' Ket rinugianda ngarud ti nagrambak.
25 Imens hadde den eldre sønnen vært ute på åkeren. Da han nå nærmet seg huset, hørte han på lang avstand lyden av musikk og dans.
Iti dayta a kanito, adda ti inauna nga anak iti talon. Idi makaasideg iti balay, nakangngeg iti tukar ken salsala.
26 Forskrekket spurte han en av tjenerne hva det var de feiret.
Inayabanna ti maysa kadagiti babaunen ket sinaludsodna kenkuana no ania ti kaipapanan dagitoy a banbanag.
27 Tjeneren svarte:’Broren din har kommet tilbake, og faren din har slaktet gjøkalven og ordnet med en fest for å feire at han har kommet hjem i god behold.’
Kinuna ti babaunen kenkuana, 'Simmangpeten ti kabsatmo ket nagpaparti ti amam iti napalukmeg a baka, gapu ta simmangpet a sitatalged.'
28 Da ble den eldre sønnen rasende og ville ikke gå inn i huset. Faren gikk ut og forsøkte å overtale ham til å komme inn,
Nakapungtot ti inauna nga anak, ken saan a sumrek, ket rimmuar ti amana, ken nagpakpakaasi kenkuana.
29 men han svarte:’I alle disse årene har jeg arbeidet hardt og aldri noen gang har jeg nektet å gjøre det du har bedt meg om. Likevel har du ikke gitt meg et eneste kje for at jeg kunne ha fest sammen med vennene mine.
Ngem ti inauna nga anak, simmungbat ket kinunana iti ama na, “Kitaem, nagpatagaboak kadakayo iti adu a tawtawen, ket saanko a pulos nga linabsing ti paglinteganyo, ngem saandak manlang nga inikkan iti urbon a kalding tapno agrambak kami kuma met kadagiti gagayemko,
30 Men nå kommer denne døgenikten hjem, han som har gjort slutt på pengene dine sammen med prostituerte, og da feirer du det med å slakte gjøkalven!’
ngem idi simmangpet ti anakyo, a nangbusbos ti kinabaknangyo kadagiti balangkantis, pinartiyo para kenkuana ti napalukmeg a baka.'
31 ’Ro deg ned, sønnen min,’ sa faren til ham.’Du og jeg er alltid sammen, og alt jeg eier er ditt.
Kinuna ti ama kenkuana, “Anakko, addaka nga kanayon iti dennak, ken amin a kukuak ket kukuammet.
32 Men nå må vi være glade og feire det som har skjedd, for broren din var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’”
Ngem rumbeng laeng para kadatayo nga agrambak ken agragsak, agsipud ta iti kabsatmo ket natay, ket ita sibibiag; napukaw isuna ngem ita nasarakan.'”
