Lukas 15
1 Tollere og andre syndere som var beryktet, kom ofte for å høre på når Jesus talte.
Were now to Him drawing near all the tax collectors and the sinners to hear Him.
2 Dette irriterte fariseerne og de skriftlærde som kritiserte Jesus for at han hadde omgang med så tvilsomme mennesker. Ja, han til og med spiste sammen med dem.
And were grumbling the (both *no) Pharisees and the scribes saying that This [man] sinners receives and he eats with them.
3 Da forklarte Jesus sine motiver ved å fortelle et bilde. Han sa:
He spoke then to them parable this saying;
4 ”Om noen av dere har 100 sauer og plutselig oppdager at han mangler en av dem, vil han ikke da forlate de 99 andre i ødemarken og lete etter den som er forsvunnet til han finner den?
What man of you having a hundred sheep and (having lost *NK+o) of them one not leaves the ninety nine in the open field and goes after the [one] having been lost until he may find it?
5 Jo, og når han finner den, blir han glad og bærer sauen hjem på skuldrene sine.
And having found [it] he lays [it] on the shoulders (of him *N+kO) rejoicing,
6 Etterpå samler han vennene og naboene sine for at de også kan glede seg over at han har funnet igjen sauen han hadde mistet.
And having come to the house he calls together the friends and the neighbours saying to them; do rejoice with me, for I have found the sheep of mine the [one] having been lost!
7 Jeg forsikrer dere at på samme måten kommer de til å glede seg mer i himmelen over en eneste synder som vender om til Gud, enn over 99 som allerede følger Guds vilje og ikke trenger å vende tilbake til Gud.”
I say to you that in the same way joy in heaven there will be over one sinner repenting rather than over ninety nine righteous ones who no need have of repentance.
8 Jesus brukte også et annet eksempel:”Om en kvinne har ti verdifulle sølvmynter og mister en av dem, vil hun ikke da tenne en lampe og feie gulvene i hele huset og lete i hver krik og krok til hun finner den?
Or what woman drachmas having ten, if she may lose drachma one, surely she lights a lamp and she sweeps the house and she seeks carefully until (it *N+kO) she may find?
9 Etterpå samler hun sine venner og naboer for at de skal glede seg med henne?
And having found [it] (she calls together *N+kO) the friends and neighbours saying; do rejoice with me, for I have found the drachma that I lost.
10 På samme måten gleder Guds engler seg over hver eneste synder som vender om til Gud.”
Thus I say to you, there is joy before the angels of God over one sinner repenting.
11 Jesus fortalte videre et tredje bilde. Han sa:”En mann hadde to sønner.
He said then; A man certain had two sons.
12 Den yngste sa til faren:’Jeg vil ha min del av arven nå i stedet for å vente til du dør.’ Faren gikk med på å dele sin eiendom mellom sønnene.
And said the younger of them to the father; Father, do give to me what is due [to me] portion of the property. (then *N+kO) he divided between them the property.
13 Noen dager seinere hadde den yngste sønnen solgt alt han eide, og så ga han seg på vei til et fremmed land. Der levde han et vilt og umoralsk liv og gjorde snart slutt på alle pengene sine.
And after not many days having gathered together (all [things] *N+kO) the younger son went away into a country distant and there he wasted the estate of him living prodigally.
14 En alvorlig sultekatastrofe rammet landet, og han begynte å lide nød.
When was spending however he everything there arose a famine (severe *N+kO) throughout the country that, and he himself began to be in need.
15 I sin fortvilelse ba han en bonde om å få jobb, og mannen sendte ham ut for å holde vakt over grisene sine.
And having gone he joined himself to one of the citizens the country of that, and he sent him into the fields of him to feed pigs.
16 Til slutt var han så sulten at han bare lengtet etter å få spise av maten til grisene, men ingen ga ham noe.
And he was longing (to be fed *N+kO) (the *ko) (stomach of him *KO) (from *N+kO) the pods that were eating the pigs, and no [one] was giving to him.
17 Endelig innså han hvor dum han hadde vært og sa til seg selv:’Hjemme hos far har de ansatte mat i overflod, og her holder jeg på å sulte i hjel!
To himself however having come (he was saying; *N+kO) How many hired servants of the father of mine (have abundance *N+kO) of bread, I myself however with hunger (here *NO) am perishing!
18 Jeg går hjem til far og sier: Far, jeg har syndet både mot Gud og deg.
Having risen up I will go to the father of mine and I will say to him; Father, I have sinned against heaven and before you;
19 Jeg er ikke verd å bli kalt din sønn lenger, men la meg i det minste få arbeide som en av dine tjenere.’
(and *k) no longer no longer am I worthy to be called son of you. do make me like one of the servants of you.
20 Og så gikk han veien hjem til sin far. Mens sønnen ennå var langt borte, så faren ham og ble fylt av kjærlighet og medfølelse. Han sprang imot sønnen sin og kastet seg om halsen på han og kysset ham.
And having risen up he went to the father (of himself *NK+o) Still now he far being distant he saw him the father of him and was moved with compassion, and having run he fell upon the neck of him and he kissed him.
21 Sønnen utbrøt:’Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. Jeg er ikke lenger verd til å bli kalt din sønn.’
Said then the son to him: Father, I have sinned against heaven and before you; (and *k) no longer no longer am I worthy to be called son of you (do make me as one of the servants of you. *O)
22 Men faren sa til tjenerne:’Skynd dere! Ta fram mine fineste klær og ha dem på ham. Sett en ring på fingeren hans og sko på føttene!
Said then the father to the servants of him; (Quickly *NO) do bring out robe the best and do clothe him and do give a ring for the hand of him and sandals for [his] feet,
23 Hent gjøkalven og slakt den, for nå skal vi spise og ha en kjempefest.
and (do bring *N+kO) the calf fattened, do kill [it], and having eaten let us be merry,
24 Sønnen min var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ Så begynte festen og gleden.
For this the son of mine dead was and is alive again, (and *k) he was having been lost and is found. And they began to be merry.
25 Imens hadde den eldre sønnen vært ute på åkeren. Da han nå nærmet seg huset, hørte han på lang avstand lyden av musikk og dans.
Was now the son of him the elder in [the] field. and while coming [up] he drew near to the house, he heard music and dancing.
26 Forskrekket spurte han en av tjenerne hva det var de feiret.
And having called near one of the servants (of him *k) he was inquiring what (maybe *no) would be these things.
27 Tjeneren svarte:’Broren din har kommet tilbake, og faren din har slaktet gjøkalven og ordnet med en fest for å feire at han har kommet hjem i god behold.’
And he said to him that The brother of you is come, and has killed the father of you the calf fattened, because in good health him he has received.
28 Da ble den eldre sønnen rasende og ville ikke gå inn i huset. Faren gikk ut og forsøkte å overtale ham til å komme inn,
He was angry however and not he was willing to go in. (And *N+KO) the father of him having gone he was begging him.
29 men han svarte:’I alle disse årene har jeg arbeidet hardt og aldri noen gang har jeg nektet å gjøre det du har bedt meg om. Likevel har du ikke gitt meg et eneste kje for at jeg kunne ha fest sammen med vennene mine.
And answering he said to the [the] father of him; Behold so many years I serve you and never a commandment of you I disobeyed, and to me myself never did you give a young goat that with the friends of mine I may make merry.
30 Men nå kommer denne døgenikten hjem, han som har gjort slutt på pengene dine sammen med prostituerte, og da feirer du det med å slakte gjøkalven!’
When however the son of you this the [one] having devoured your living with prostitutes came, you have killed for him the fattened calf.
31 ’Ro deg ned, sønnen min,’ sa faren til ham.’Du og jeg er alltid sammen, og alt jeg eier er ditt.
And he said to him; Son, you yourself always with me are, and all that [is] mine yours is.
32 Men nå må vi være glade og feire det som har skjedd, for broren din var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’”
To make merry however and to rejoice it was fitting, because the brother of you this dead was and (is alive, *N+KO) and having been lost (was *k) and is found.
