< Lukas 1 >

1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
我らの中に成りし事の物語につき、始よりの目撃者にして、
2
御言の役者となりたる人々の、我らに傳へし其のままを書き列ねんと、手を著けし者あまたある故に、
3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
我も凡ての事を最初より詳細に推し尋ねたれば、
4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
テオピロ閣下よ、汝の教へられたる事の慥なるを悟らせん爲に、これが序を正して書き贈るは善き事と思はるるなり。
5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
ユダヤの王ヘロデの時、アビヤの組の祭司に、ザカリヤという人あり。その妻はアロンの裔にて、名をエリサベツといふ。
6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
二人ながら神の前に正しくして、主の誡命と定規とを、みな缺なく行へり。
7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
エリサベツ石女なれば、彼らに子なし、また二人とも年 邁みぬ。
8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
さてザカリヤその組の順番に當りて、神の前に祭司の務を行ふとき、
9
祭司の慣例にしたがひて、籤をひき主の聖所に入りて、香を燒くこととなりぬ。
10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
香を燒くとき、民の群みな外にありて祈りゐたり。
11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
時に主の使あらはれて、香壇の右に立ちたれば、
ザカリヤ之を見て、心さわぎ懼を生ず。
13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
御使いふ『ザカリヤよ、懼るな、汝の願は聽かれたり。汝の妻エリサベツ男子を生まん、汝その名をヨハネと名づくべし。
14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
なんぢに喜悦と歡樂とあらん、又おほくの人もその生るるを喜ぶべし。
15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
この子、主の前に大ならん、また葡萄酒と濃き酒とを飮まず、母の胎を出づるや聖 靈にて滿されん。
16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
また多くのイスラエルの子らを、主なる彼らの神に歸らしめ、
17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
且エリヤの靈と能力とをもて、主の前に往かん。これ父の心を子に、戻れる者を義人の聰明に歸らせて、整へたる民を主のために備へんとてなり』
18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
ザカリヤ御使にいふ『何に據りてか此の事あるを知らん。我は老人にて、妻もまた年 邁みたり』
19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
御使こたへて言ふ『われは神の御前に立つガブリエルなり、汝に語りてこの嘉き音信を告げん爲に遣さる。
20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
視よ、時いたらば必ず成就すべき我が言を信ぜぬに因り、なんぢ物 言へずなりて、此らの事の成る日までは語ること能はじ』
21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
民はザカリヤを俟ちゐて、其の聖所の内に久しく留るを怪しむ。
22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
遂に出で來りたれど語ること能はねば、彼らその聖所の内にて異象を見たることを悟る。ザカリヤは、ただ首にて示すのみ、なほ唖なりき。
23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
かくて務の日 滿ちたれば、家に歸りぬ。
24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
此の後その妻エリサベツ孕りて、五月ほど隱れをりて言ふ、
25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
『主わが恥を人の中に雪がせんとて、我を顧み給ふときは、斯く爲し給ふなり』
26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
その六月めに、御使ガブリエル、ナザレといふガリラヤの町にをる處女のもとに、神より遣さる。
27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
この處女はダビデの家のヨセフといふ人と許嫁せし者にて、其の名をマリヤと云ふ。
28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
御使、處女の許にきたりて言ふ『めでたし、惠まるる者よ、主なんぢと偕に在せり』
29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
マリヤこの言によりて心いたく騷ぎ、斯かる挨拶は如何なる事ぞと思ひ廻らしたるに、
30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
御使いふ『マリヤよ、懼るな、汝は神の御前に惠を得たり。
31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
視よ、なんぢ孕りて男子を生まん、其の名をイエスと名づくべし。
32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
彼は大ならん、至高者の子と稱へられん。また主たる神、これに其の父ダビデの座位をあたへ給へば、
33 Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.” (aiōn g165)
ヤコブの家を永遠に治めん。その國は終ることなかるべし』 (aiōn g165)
34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
マリヤ御使に言ふ『われ未だ人を知らぬに、如何にして此の事のあるべき』
35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
御使こたへて言ふ『聖 靈なんぢに臨み、至高者の能力なんぢを被はん。此の故に汝が生むところの聖なる者は、神の子と稱へらるべし。
36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
視よ、なんぢの親族エリサベツも、年 老いたれど、男子を孕めり。石女といはれたる者なるに、今は孕りてはや六月になりぬ。
37 Ingen ting er umulig for Gud!”
それ神の言には能はぬ所なし』
38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
マリヤ言ふ『視よ、われは主の婢女なり。汝の言のごとく、我に成れかし』つひに御使はなれ去りぬ。
39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
その頃マリヤ立ちて山里に急ぎ往き、ユダの町にいたり、
ザカリヤの家に入りてエリサベツに挨拶せしに、
41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
エリサベツその挨拶を聞くや、兒は胎内にて躍れり。エリサベツ聖 靈にて滿され、
42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
聲 高らかに呼はりて言ふ『をんなの中にて汝は祝福せられ、その胎の實もまた祝福せられたり。
43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
わが主の母われに來る、われ何によりてか之を得し。
44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
視よ、なんぢの挨拶の聲、わが耳に入るや、我が兒、胎内にて喜びをどれり。
45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
信ぜし者は幸福なるかな、主の語り給ふことは必ず成就すべければなり』
46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
マリヤ言ふ、『わがこころ主をあがめ、
47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
わが靈はわが救主なる神を喜びまつる。
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
その婢女の卑しきをも顧み給へばなり。視よ、今よりのち萬 世の人われを幸福とせん。
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
全能者われに大なる事を爲したまへばなり。その御名は聖なり、
50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
そのあはれみは代々かしこみ恐るる者に臨むなり。
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
神は御腕にて權力をあらはし、心の念に高ぶる者を散し、
52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
權勢ある者を座位より下し、いやしき者を高うし、
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
飢ゑたる者を善き物に飽かせ、富める者を空しく去らせ給ふ。
54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
また我らの先祖に告げ給ひし如く、
55 for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” (aiōn g165)
アブラハムとその裔とに對するあはれみを永遠に忘れじとて、僕イスラエルを助けたまへり』 (aiōn g165)
56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
かくてマリヤは、三月ばかりエルザベツと偕に居りて、己が家に歸れり。
57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
さてエリサベツ産む期みちて男子を生みたれば、
58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
その最寄のもの親族の者ども、主の大なる憐憫をエリサベツに垂れ給ひしことを聞きて、彼とともに喜ぶ。
59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
八日めになりて、其の子に割禮を行はんとて人々きたり、父の名に因みてザカリヤと名づけんとせしに、
60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
母こたへて言ふ『否、ヨハネと名づくべし』
61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
かれら言ふ『なんぢの親族の中には此の名をつけたる者なし』
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
而して父に首にて示し、いかに名づけんと思ふか、問ひたるに、
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
ザカリヤ書板を求めて『その名はヨハネなり』と書きしかば、みな怪しむ。
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
ザカリヤの口たちどころに開け、舌ゆるみ、物いひて神を讃めたり。
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
最寄に住む者みな懼をいだき、又すべて此 等のこと徧くユダヤの山里に言ひ囃されたれば、
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
聞く者みな之を心にとめて言ふ『この子は如何なる者にか成らん』主の手かれと偕に在りしなり。
67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
かくて父ザカリヤ聖 靈にて滿され預言して言ふ、
68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
『讃むべきかな、主イスラエルの神、その民をかへりみて贖罪をなし、
69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
我らのために救の角を、その僕ダビデの家に立て給へり。
70 nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, (aiōn g165)
これぞ古へより聖 預言者の口をもて言ひ給ひし如く、 (aiōn g165)
71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
我らを仇より、凡て我らを憎む者の手より、取り出したまふ救なる。
72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
我らの先祖に憐憫を垂れ、その聖なる契約を思し、
我らの先祖アブラハムに立て給ひし御誓を忘れずして、
74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
我らを仇の手より救ひ、生涯、主の御前に、
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
聖と義とをもて懼なく事へしめたまふなり。
76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
幼兒よ、なんぢは至高者の預言者と稱へられん。これ主の御前に先だちゆきて、其の道を備へ、
77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
主の民に罪の赦による救を知らしむればなり。
78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
これ我らの神の深き憐憫によるなり。この憐憫によりて朝のひかり、上より臨み、
暗黒と死の蔭とに坐する者をてらし、我らの足を平和の路にみちびかん』
80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
かくて幼兒は漸に成長し、その靈 強くなり、イスラエルに現るる日まで荒野にゐたり。

< Lukas 1 >