Lukas 1
1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
Forsothe for manye men enforceden to ordeyne the tellyng of thingis, whiche ben fillid in vs,
as thei that seyn atte the bigynnyng, and weren ministris of the word,
3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
bitaken, it is seen also to me, hauynge alle thingis diligentli bi ordre, to write to thee,
4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
thou best Theofile, that thou knowe the treuthe of tho wordis, of whiche thou art lerned.
5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
In the daies of Eroude, kyng of Judee, ther was a prest, Sakarie bi name, of the sorte of Abia, and his wijf was of the douytris of Aaron, and hir name was Elizabeth.
6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
And bothe weren iust bifor God, goynge in alle the maundementis and iustifiyngis of the Lord, withouten pleynt.
7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
And thei hadden no child, for Elizabeth was bareyn, and bothe weren of grete age in her daies.
8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
And it bifel, that whanne Zacarie schulde do the office of preesthod, in the ordre of his cours tofor God,
aftir the custome of the preesthod, he wente forth bi lot, and entride in to the temple, to encense.
10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
And al the multitude of the puple was with outforth, and preiede in the our of encensyng.
11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
And an aungel of the Lord apperide to hym, and stood on the riythalf of the auter of encense.
And Zacarie seynge was afraied, and drede fel vpon hym.
13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
And the aungel seide to hym, Zacarie, drede thou not; for thi preyer is herd, and Elizabeth, thi wijf, schal bere to thee a sone, and his name schal be clepid Joon.
14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
And ioye and gladyng schal be to thee; and many schulen `haue ioye in his natyuyte.
15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
For he schal be greet bifor the Lord, and he schal not drynke wyn and sidir, and he schal be fulfillid with the Hooli Goost yit of his modir wombe.
16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
And he schal conuerte many of the children of Israel to her Lord God;
17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
and he schal go bifor hym in the spirit and the vertu of Helie; and he schal turne the hertis of the fadris in to the sones, and men out of bileue to the prudence of iust men, to make redi a perfit puple to the Lord.
18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
And Zacarie seide to the aungel, Wherof schal Y wite this? for Y am eld, and my wijf hath gon fer in to hir daies.
19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
And the aungel answeride, and seide to hym, For Y am Gabriel, that stonde niy bifor God; and Y am sent to thee to speke, and to euangelize to thee these thingis.
20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
And lo! thou schalt be doumbe, and thou schalt not mow speke til in to the dai, in which these thingis schulen be don; for thou hast not bileued to my wordis, whiche schulen be fulfillid in her tyme.
21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
And the puple was abidynge Zacarie, and thei wondriden, that he tariede in the temple.
22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
And he yede out, and myyte not speke to hem, and thei knewen that he hadde seyn a visioun in the temple. And he bikenyde to hem, and he dwellide stille doumbe.
23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
And it was don, whanne the daies of his office weren fulfillid, he wente in to his hous.
24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
And aftir these daies Elizabeth, his wijf, conseyuede, and hidde hir fyue monethis, and seide,
25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
For so the Lord dide to me in the daies, in whiche he bihelde, to take awei my repreef among men.
26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
But in the sixte moneth the aungel Gabriel was sent fro God in to a citee of Galilee, whos name was Nazareth,
27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
to a maidyn, weddid to a man, whos name was Joseph, of the hous of Dauid; and the name of the maidun was Marie.
28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
And the aungel entride to hir, and seide, Heil, ful of grace; the Lord be with thee; blessid be thou among wymmen.
29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
And whanne sche hadde herd, sche was troublid in his word, and thouyte what maner salutacioun this was.
30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
And the aungel seide to hir, Ne drede thou not, Marie, for thou hast foundun grace anentis God.
31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
Lo! thou schalt conceyue in wombe, and schalt bere a sone, and thou schalt clepe his name Jhesus.
32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
This schal be greet, and he schal be clepid the sone of the Hiyeste; and the Lord God schal yeue to hym the seete of Dauid, his fadir,
and he schal regne in the hous of Jacob with outen ende, and of his rewme schal be noon ende. (aiōn g165)
34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
And Marie seide to the aungel, On what maner schal this thing be doon, for Y knowe not man?
35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
And the aungel answeride, and seide to hir, The Hooly Goost schal come fro aboue in to thee, and the vertu of the Hiyeste schal ouerschadewe thee; and therfor that hooli thing that schal be borun of thee, schal be clepid the sone of God.
36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
And lo! Elizabeth, thi cosyn, and sche also hath conceyued a sone in hir eelde, and this moneth is the sixte to hir that is clepid bareyn;
37 Ingen ting er umulig for Gud!”
for euery word schal not be inpossible anentis God.
38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
And Marie seide, Lo! the handmaydyn of the Lord; be it don to me aftir thi word. And the aungel departide fro hir.
39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
And Marie roos vp in tho daies, and wente with haaste in to the mounteyns, in to a citee of Judee.
And sche entride in to the hous of Zacarie, and grette Elizabeth.
41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
And it was don, as Elizabeth herde the salutacioun of Marie, the yong child in hir wombe gladide. And Elizabeth was fulfillid with the Hooli Goost,
42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
and criede with a greet vois, and seide, Blessid be thou among wymmen, and blessid be the fruyt of thi wombe.
43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
And whereof is this thing to me, that the modir of my Lord come to me?
44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
For lo! as the voice of thi salutacioun was maad in myn eeris, the yong child gladide in ioye in my wombe.
45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
And blessid be thou, that hast bileued, for thilke thingis that ben seid of the Lord to thee, schulen be parfitli don.
46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
And Marie seide, Mi soule magnyfieth the Lord,
47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
and my spirit hath gladid in God, myn helthe.
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
For he hath biholdun the mekenesse of his handmaidun.
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
For lo! of this alle generaciouns schulen seie that Y am blessid. For he that is myyti hath don to me grete thingis, and his name is hooli.
50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
And his mercy is fro kynrede in to kynredes, to men that dreden hym.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
He made myyt in his arme, he scaterede proude men with the thouyte of his herte.
52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
He sette doun myyti men fro sete, and enhaunside meke men.
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
He hath fulfillid hungri men with goodis, and he hath left riche men voide.
54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
He, hauynge mynde of his mercy, took Israel, his child;
as he hath spokun to oure fadris, to Abraham and to his seed, in to worldis. (aiōn g165)
56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
And Marie dwellide with hir, as it were thre monethis, and turnede ayen in to hir hous.
57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
But the tyme of beryng child was fulfillid to Elizabeth, and sche bare a sone.
58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
And the neiyboris and cosyns of hir herden, that the Lord hadde magnyfied his mercy with hir; and thei thankiden hym.
59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
And it was don in the eiyte dai, thei camen to circumcide the child; and thei clepiden hym Zacarie, bi the name of his fadir.
60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
And his moder answeride, and seide, Nay, but he schal be clepid Joon.
61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
And thei seiden to hir, For no man is in thi kynrede, that is clepid this name.
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
And thei bikeneden to his fadir, what he wolde that he were clepid.
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
And he axynge a poyntil, wroot, seiynge, Joon is his name.
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
And alle men wondriden. And anoon his mouth was openyd, and his tunge, and he spak, and blesside God.
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
And drede was maad on alle her neiyboris, and alle these wordis weren pupplischid on alle the mounteyns of Judee.
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
And alle men that herden puttiden in her herte, and seiden, What maner child schal this be? For the hoond of the Lord was with hym.
67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
And Zacarie, his fadir, was fulfillid with the Hooli Goost, and prophesiede,
68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
and seide, Blessid be the Lord God of Israel, for he hath visitid, and maad redempcioun of his puple.
69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
And he hath rerid to vs an horn of heelthe in the hous of Dauid, his child.
As he spak bi the mouth of hise hooli prophetis, that weren fro the world. (aiōn g165)
71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
Helthe fro oure enemyes, and fro the hoond of alle men that hatiden vs.
72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
To do merci with oure fadris, and to haue mynde of his hooli testament.
The greet ooth that he swoor to Abraham, oure fadir, to yyue hym silf to vs.
74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
That we with out drede delyuered fro the hoond of oure enemyes,
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
serue to hym, in hoolynesse and riytwisnesse bifor hym in alle oure daies.
76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
And thou, child, schalt be clepid the prophete of the Hiyest; for thou schalt go bifor the face of the Lord, to make redi hise weies.
77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
To yyue scyence of helthe to his puple, in to remyssioun of her synnes;
78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
bi the inwardnesse of the merci of oure God, in the whiche he spryngynge vp fro an hiy hath visitid vs.
To yyue liyt to hem that sitten in derknessis and in schadewe of deeth; to dresse oure feet in to the weie of pees.
80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
And the child wexide, and was coumfortid in spirit, and was in desert placis `til to the dai of his schewing to Israel.
