< Lukas 1 >

1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
Many have taken on the work of putting together an account of the things that have been fulfilled among us,
2
just as they were passed down to us by those who from the first were eyewitnesses and servants of the word.
3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
So it seemed good to me also, because I have accurately investigated everything from the beginning, to write an orderly account for you, most excellent Theophilus,
4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
so that you might know the certainty of the things you have been taught.
5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
In the days of Herod, king of Judea, there was a certain priest named Zechariah, from the division of Abijah. His wife was from the daughters of Aaron, and her name was Elizabeth.
6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
They were both righteous before God, obeying all the commandments and ordinances of the Lord.
7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
But they had no child, because Elizabeth was barren, and they were both very old by this time.
8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
Now it came about that Zechariah was in God's presence, carrying out the priestly duties in the order of his division.
9
According to the customary way of choosing which priest would serve, he had been chosen by lot to enter into the temple of the Lord to burn incense.
10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
The whole crowd of people was praying outside at the hour when the incense was burned.
11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
Now an angel of the Lord appeared to him and stood at the right side of the incense altar.
When Zechariah saw him, he was terrified and fear fell on him.
13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
But the angel said to him, “Do not be afraid, Zechariah, because your prayer has been heard. Your wife Elizabeth will bear you a son. You will call his name John.
14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
You will have joy and gladness, and many will rejoice at his birth.
15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
For he will be great in the sight of the Lord. He must never drink wine or strong drink, and he will be filled with the Holy Spirit from his mother's womb.
16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
Many of the people of Israel will be turned to the Lord their God.
17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
He will go before the face of the Lord in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of the fathers to the children and the disobedient to the wisdom of the righteous—to make ready for the Lord a people prepared for him.”
18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
Zechariah said to the angel, “How can I know this? For I am an old man and my wife is very old.”
19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
The angel answered and said to him, “I am Gabriel, who stands in the presence of God. I was sent to speak to you, to bring you this good news.
20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
Behold! You will be silent, unable to speak, until the day these things take place. This is because you did not believe my words, which will be fulfilled at the right time.”
21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
Now the people were waiting for Zechariah. They were surprised that he was spending so much time in the temple.
22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
But when he came out, he could not speak to them. They realized that he had seen a vision while he was in the temple. He kept on making signs to them and remained silent.
23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
It came about that when the days of his service were over, he went to his house.
24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
After these days, his wife Elizabeth conceived and for five months she kept herself hidden. She said,
25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
“This is what the Lord has done for me when he looked at me with favor in order to take away my shame before people.”
26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
In the sixth month, the angel Gabriel was sent from God to a city in Galilee named Nazareth,
27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
to a virgin engaged to a man whose name was Joseph. He belonged to the house of David, and the virgin's name was Mary.
28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
He came to her and said, “Greetings, you who are highly favored! The Lord is with you.”
29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
But she was very confused by his words and she wondered what kind of greeting this could be.
30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
The angel said to her, “Do not be afraid, Mary, for you have found favor with God.
31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
See, you will conceive in your womb and bear a son. You will call his name 'Jesus.'
32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
He will be great and will be called the Son of the Most High. The Lord God will give him the throne of his ancestor David.
33 Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.” (aiōn g165)
He will reign over the house of Jacob forever, and there will be no end to his kingdom.” (aiōn g165)
34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
Mary said to the angel, “How will this happen, since I have not slept with any man?”
35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
The angel answered and said to her, “The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will come over you. So the holy one to be born will be called the Son of God.
36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
See, your relative Elizabeth has also conceived a son in her old age. This is the sixth month for her, she who was called barren.
37 Ingen ting er umulig for Gud!”
For nothing will be impossible for God.”
38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
Mary said, “See, I am the female servant of the Lord. Let it be for me according to your message.” Then the angel left her.
39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
Then Mary arose in those days and quickly went into the hill country, to a city in Judea.
She went into the house of Zechariah and greeted Elizabeth.
41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
Now it happened that when Elizabeth heard Mary's greeting, the baby in her womb jumped, and Elizabeth was filled with the Holy Spirit.
42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
She raised her voice and said loudly, “Blessed are you among women, and blessed is the fruit of your womb.
43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
Why has it happened to me that the mother of my Lord should come to me?
44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
For see, when the sound of your greeting came to my ears, the baby in my womb jumped for joy.
45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
Blessed is she who believed that there would be a fulfillment of the things that were told her from the Lord.”
46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
Mary said, “My soul praises the Lord,
47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
and my spirit has rejoiced in God my savior.
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
For he has looked at the low condition of his female servant. For see, from now on all generations will call me blessed.
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
For he who is mighty has done great things for me, and his name is holy.
50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
His mercy lasts from generation to generation for those who fear him.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
He has displayed strength with his arm; he has scattered those who were proud about the thoughts of their hearts.
52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
He has thrown down princes from their thrones and he has raised up those of low condition.
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
He has filled the hungry with good things, but the rich he has sent away empty.
54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
He has given help to Israel his servant, so as to remember to show mercy
55 for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” (aiōn g165)
(as he said to our fathers) to Abraham and his descendants forever.” (aiōn g165)
56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
Mary stayed with Elizabeth about three months and then returned to her house.
57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
Now the time had come for Elizabeth to deliver her baby and she gave birth to a son.
58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
Her neighbors and her relatives heard that the Lord had shown his great mercy to her, and they rejoiced with her.
59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
Now it happened on the eighth day that they came to circumcise the child. They would have called him “Zechariah,” after the name of his father.
60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
But his mother answered and said, “No. He will be called John.”
61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
They said to her, “There is no one among your relatives who is called by this name.”
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
They made signs to his father as to how he wanted him to be named.
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
His father asked for a writing tablet and wrote, “His name is John.” They all were astonished at this.
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
Immediately his mouth was opened and his tongue was freed. He spoke and praised God.
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
Fear came on all who lived around them. All these matters were spread throughout all the hill country of Judea.
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
All who heard them stored them in their hearts, saying, “What then will this child become?” For the hand of the Lord was with him.
67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
His father Zechariah was filled with the Holy Spirit and prophesied, saying,
68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
“Praised be the Lord, the God of Israel, for he has come to help and he has accomplished redemption for his people.
69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
He has raised up a horn of salvation for us in the house of his servant David
70 nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, (aiōn g165)
(as he spoke by the mouth of his holy prophets from long ago), (aiōn g165)
71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
salvation from our enemies and from the hand of all who hate us.
72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
He will do this to show mercy to our fathers and to remember his holy covenant,
the oath that he spoke to Abraham our father.
74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
He swore to grant to us that we, having been delivered out of the hand of our enemies, would serve him without fear,
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
in holiness and righteousness before him all our days.
76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
Yes, and you, child, will be called a prophet of the Most High, for you will go before the face of the Lord to prepare his paths, to prepare people for his coming,
77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
to give knowledge of salvation to his people by the forgiveness of their sins.
78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
This will happen because of the tender mercy of our God, because of which the sunrise from on high will come to help us,
to shine on those who sit in darkness and in the shadow of death. He will do this to guide our feet into the path of peace.”
80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
Now the child grew and became strong in spirit, and he was in the wilderness until the day of his public appearance to Israel.

< Lukas 1 >