Johannes 19
1 Da ga Pilatus befaling til at Jesus skulle bli pisket.
pIlAto yIshum AnIya kashayA prAhArayat|
2 Soldatene laget en krone av tornekratt og satte den på hodet hans og kledde på ham en høyrød kappe.
pashchAt senAgaNaH kaNTakanirmmitaM mukuTaM tasya mastake samarpya vArttAkIvarNaM rAjaparichChadaM paridhApya,
3 De gikk fram til ham og sa:”Leve jødenes konge”, og så slo de ham i ansiktet.
he yihUdIyAnAM rAjan namaskAra ityuktvA taM chapeTenAhantum Arabhata|
4 Senere gikk Pilatus igjen ut og sa til folket:”Nå sender jeg ham ut til dere, slik at dere skal forstå at jeg ikke finner ham skyldig i noe.”
tadA pIlAtaH punarapi bahirgatvA lokAn avadat, asya kamapyaparAdhaM na labhe. ahaM, pashyata tad yuShmAn j nApayituM yuShmAkaM sannidhau bahirenam AnayAmi|
5 Da Jesus kom ut med tornekronen og den mørkerøde kappen på seg, sa Pilatus:”Her er mannen!”
tataH paraM yIshuH kaNTakamukuTavAn vArttAkIvarNavasanavAMshcha bahirAgachChat| tataH pIlAta uktavAn enaM manuShyaM pashyata|
6 Da øversteprestene og tempelvaktene fikk se ha, begynte de å rope:”La ham spikres fast på et kors, spikre ham fast på et kors!” Pilatus sa:”Dere får selv ta ham og spikre ham fast. Jeg finner han ikke skyldig i noe.”
tadA pradhAnayAjakAH padAtayashcha taM dR^iShTvA, enaM krushe vidha, enaM krushe vidha, ityuktvA ravituM Arabhanta| tataH pIlAtaH kathitavAn yUyaM svayam enaM nItvA krushe vidhata, aham etasya kamapyaparAdhaM na prAptavAn|
7 Men de religiøse lederne svarte:”I følge vår lov skal han dø, for han har gitt seg ut for å være Guds sønn.”
yihUdIyAH pratyavadan asmAkaM yA vyavasthAste tadanusAreNAsya prANahananam uchitaM yatoyaM svam Ishvarasya putramavadat|
8 Da Pilatus hørte dette, ble han virkelig redd.
pIlAta imAM kathAM shrutvA mahAtrAsayuktaH
9 Han førte Jesus inn i huset på nytt og spurte ham:”Hvor kommer du fra?” Men Jesus svarte ham ikke.
san punarapi rAjagR^iha Agatya yIshuM pR^iShTavAn tvaM kutratyo lokaH? kintu yIshastasya kimapi pratyuttaraM nAvadat|
10 ”Vil du ikke svare meg?” spurte Pilatus.”Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å la deg blir spikret fast på et kors?”
tataH pIlAt kathitavAna tvaM kiM mayA sArddhaM na saMlapiShyasi? tvAM krushe vedhituM vA mochayituM shakti rmamAste iti kiM tvaM na jAnAsi? tadA yIshuH pratyavadad IshvareNAdaM mamopari tava kimapyadhipatitvaM na vidyate, tathApi yo jano mAM tava haste samArpayat tasya mahApAtakaM jAtam|
11 Jesus svarte:”Du ville ikke ha noen som helst makt over meg om du ikke hadde fått den av Gud. Derfor har de som overlot meg til deg, gjort seg skyldige i en større synd.”
tadA yIshuH pratyavadad IshvareNAdattaM mamopari tava kimapyadhipatitvaM na vidyate, tathApi yo jano mAM tava haste samArpayat tasya mahApAtakaM jAtam|
12 Da forsøkte Pilatus å finne en måte å frigi Jesus på, men folket ropte:”Dersom du setter han fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg til konge, gjør egentlig opprør mot keiseren.”
tadArabhya pIlAtastaM mochayituM cheShTitavAn kintu yihUdIyA ruvanto vyAharan yadImaM mAnavaM tyajasi tarhi tvaM kaisarasya mitraM na bhavasi, yo janaH svaM rAjAnaM vakti saeva kaimarasya viruddhAM kathAM kathayati|
13 Da Pilatus hørte det de sa, førte han Jesus ut til dem på nytt og satte seg på dommersete på det stedet som ble kalt Steingården, og som på arameisk heter”Gabbata”.
etAM kathAM shrutvA pIlAto yIshuM bahirAnIya nistArotsavasya AsAdanadinasya dvitIyapraharAt pUrvvaM prastarabandhananAmni sthAne. arthAt ibrIyabhAShayA yad gabbithA kathyate tasmin sthAne vichArAsana upAvishat|
14 Klokken var nå rundt tolv på dagen, og det var fredag, som kalles forberedelsesdagen før påskehøytiden. Pilatus sa til jødene:”Her har dere kongen deres.”
anantaraM pIlAto yihUdIyAn avadat, yuShmAkaM rAjAnaM pashyata|
15 Folket skrek:”Bort med ham. La ham spikres fast på et kors!” Da spurte Pilatus:”Skal jeg virkelig henrette kongen deres på et kors?” Men øversteprestene svarte:”Vi har ingen annen konge enn keiseren.”
kintu enaM dUrIkuru, enaM dUrIkuru, enaM krushe vidha, iti kathAM kathayitvA te ravitum Arabhanta; tadA pIlAtaH kathitavAn yuShmAkaM rAjAnaM kiM krushe vedhiShyAmi? pradhAnayAjakA uttaram avadan kaisaraM vinA kopi rAjAsmAkaM nAsti|
16 Da resignerte Pilatus og overlot Jesus til soldatene for at de skulle føre ham bort og la ham spikres fast på et kors. Soldatene tok ham med seg.
tataH pIlAto yIshuM krushe vedhituM teShAM hasteShu samArpayat, tataste taM dhR^itvA nItavantaH|
17 Jesus ble tvunget til selv å bære korset sitt til det stedet som ble kalt Hodeskallen, som på arameisk heter”Golgata”.
tataH paraM yIshuH krushaM vahan shiraHkapAlam arthAd yad ibrIyabhAShayA gulgaltAM vadanti tasmin sthAna upasthitaH|
18 Der spikret de ham og to andre menn fast på hvert sitt kors. Jesus hengte de i midten og de to andre på hver sin side av ham.
tataste madhyasthAne taM tasyobhayapArshve dvAvaparau krushe. avidhan|
19 Pilatus hadde fått skrevet en plakat som ble satt opp på korset. Der sto det:”Jesus fra Nasaret, jødenes konge”.
aparam eSha yihUdIyAnAM rAjA nAsaratIyayIshuH, iti vij nApanaM likhitvA pIlAtastasya krushopari samayojayat|
20 Teksten var skrevet både på arameisk, latin og gresk. Etter som stedet der Jesus ble henrettet, lå nær byen, var det mange som leste plakaten.
sA lipiH ibrIyayUnAnIyaromIyabhAShAbhi rlikhitA; yIshoH krushavedhanasthAnaM nagarasya samIpaM, tasmAd bahavo yihUdIyAstAM paThitum Arabhanta|
21 Øversteprestene gikk da til Pilatus og forlangte:”Få endret teksten fra dette med’Jødenes konge’ til’Han har sagt: Jeg er jødenes konge.’”
yihUdIyAnAM pradhAnayAjakAH pIlAtamiti nyavedayan yihUdIyAnAM rAjeti vAkyaM na kintu eSha svaM yihUdIyAnAM rAjAnam avadad itthaM likhatu|
22 Men Pilatus svarte:”Det jeg skrev, det skrev jeg! Ikke noe som helst skal bli endret.”
tataH pIlAta uttaraM dattavAn yallekhanIyaM tallikhitavAn|
23 Da soldatene hadde spikret Jesus fast på korset, tok de klærne hans og delte i fire hauger, en for hver av vaktene. Men da de kom til kjortelen, viste det seg at den var vevd i et sammenhengende stykke uten sømmer.
itthaM senAgaNo yIshuM krushe vidhitvA tasya paridheyavastraM chaturo bhAgAn kR^itvA ekaikasenA ekaikabhAgam agR^ihlat tasyottarIyavastra nchAgR^ihlat| kintUttarIyavastraM sUchisevanaM vinA sarvvam UtaM|
24 Derfor sa de:”Det er dumt å skjære den i stykker. Vi kaster heller lodd om hvem som skal få den.” Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt i Skriften, til virkelighet:”De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min klesdrakt.” Ja, det var nøyaktig det soldatene gjorde.
tasmAtte vyAharan etat kaH prApsyati? tanna khaNDayitvA tatra guTikApAtaM karavAma| vibhajante. adharIyaM me vasanaM te parasparaM| mamottarIyavastrArthaM guTikAM pAtayanti cha| iti yadvAkyaM dharmmapustake likhitamAste tat senAgaNenetthaM vyavaharaNAt siddhamabhavat|
25 Nær korset der Jesus hang, sto moren hans. Tanten hans, som var gift med Klopas og het Maria, var også sammen med Maria Magdalena.
tadAnIM yIsho rmAtA mAtu rbhaginI cha yA kliyapA bhAryyA mariyam magdalInI mariyam cha etAstasya krushasya sannidhau samatiShThan|
26 Da Jesus så moren sin stå der ved siden den disippelen som han elsket, sa han til henne:”Mor, la ham være som sønnen din.”
tato yIshuH svamAtaraM priyatamashiShya ncha samIpe daNDAyamAnau vilokya mAtaram avadat, he yoShid enaM tava putraM pashya,
27 Så sa han til disippelen:”La henne være som moren din!” Fra den dagen av lot disippelen henne bo hjemme hos seg.
shiShyantvavadat, enAM tava mAtaraM pashya| tataH sa shiShyastadghaTikAyAM tAM nijagR^ihaM nItavAn|
28 Jesus visste at oppdraget hans nå var sluttført. For at det som Gud hadde forutsagt i Skriften skulle bli virkelighet, sa han:”Jeg er tørst.”
anantaraM sarvvaM karmmAdhunA sampannamabhUt yIshuriti j nAtvA dharmmapustakasya vachanaM yathA siddhaM bhavati tadartham akathayat mama pipAsA jAtA|
29 Noen dyppet da en svamp i en krukke fylt med sur vin som sto der. De festet den på en stilk fra isopplanten og rakte den opp til munnen hans.
tatastasmin sthAne amlarasena pUrNapAtrasthityA te spa njamekaM tadamlarasenArdrIkR^itya esobnale tad yojayitvA tasya mukhasya sannidhAvasthApayan|
30 Da Jesus hadde smakt på vinen, sa han:”Det er fullbrakt.” Så bøyde han hodet og sluttet å puste.
tadA yIshuramlarasaM gR^ihItvA sarvvaM siddham iti kathAM kathayitvA mastakaM namayan prANAn paryyatyajat|
31 Jødene ville ikke at de døde kroppene skulle henge på korset til neste dag som var hviledagen. Dessuten var det en spesiell merkedag siden det var påske. Derfor ba de Pilatus om å gi befaling til at de skulle knuse skjelettene på dem som var spikret fast på korsene. Da kunne kroppene bli tatt ned.
tadvinam AsAdanadinaM tasmAt pare. ahani vishrAmavAre dehA yathA krushopari na tiShThanti, yataH sa vishrAmavAro mahAdinamAsIt, tasmAd yihUdIyAH pIlAtanikaTaM gatvA teShAM pAdabha njanasya sthAnAntaranayanasya chAnumatiM prArthayanta|
32 Soldatene kom og knuste skjelettet på de to mennene som hadde blitt spikret opp på sine kors samtidig som Jesus. Først den ene mannen sine bein, så den andre.
ataH senA Agatya yIshunA saha krushe hatayoH prathamadvitIyachorayoH pAdAn abha njan;
33 Men da de kom fram til Jesus, så de at han allerede var død. Derfor knuste de ikke noen ben i kroppen hans.
kintu yIshoH sannidhiM gatvA sa mR^ita iti dR^iShTvA tasya pAdau nAbha njan|
34 En av soldatene nøyde seg i stedet med å stikke et spyd opp i siden hans. Da rant det blod og vann ut.
pashchAd eko yoddhA shUlAghAtena tasya kukShim avidhat tatkShaNAt tasmAd raktaM jala ncha niragachChat|
35 Det finnes en som kan stå fram som vitne om dette, etter som han så det med egne øyne. Han vet at det han sier er sant, og han har fortalt dette for at dere skal tro.
yo jano. asya sAkShyaM dadAti sa svayaM dR^iShTavAn tasyedaM sAkShyaM satyaM tasya kathA yuShmAkaM vishvAsaM janayituM yogyA tat sa jAnAti|
36 Dette skjedde for at det som Gud hadde forutsagt i Skriften, skulle bli virkelighet:”Ikke et eneste ben i kroppen hans skal bli knust.”
tasyaikam asdhyapi na bhaMkShyate,
37 På et annet stedet har Gud sagt:”De skal se opp til han som de har gjennomstukket”.
tadvad anyashAstrepi likhyate, yathA, "dR^iShTipAtaM kariShyanti te. avidhan yantu tamprati|"
38 Josef fra Arimatea, en som av frykt for de religiøse lederne hadde vært en hemmelig disippel av Jesus, ba Pilatus om å få ta ned kroppen til Jesus. Pilatus lot ham få gjøre det, og Josef gikk da og tok kroppen ned.
arimathIyanagarasya yUShaphnAmA shiShya eka AsIt kintu yihUdIyebhyo bhayAt prakAshito na bhavati; sa yIsho rdehaM netuM pIlAtasyAnumatiM prArthayata, tataH pIlAtenAnumate sati sa gatvA yIsho rdeham anayat|
39 Nikodemus, den mannen som først hadde kommet til Jesus om natten, var også med. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe som veide omkring 30 kilo.
aparaM yo nikadImo rAtrau yIshoH samIpam agachChat sopi gandharasena mishritaM prAyeNa pa nchAshatseTakamaguruM gR^ihItvAgachChat|
40 De to mennene svøpte kroppen til Jesus inn i tøy av lin sammen med den aromatisk blandingen. Dette var slik som de brukte å gjøre ved jødiske begravelser.
tataste yihUdIyAnAM shmashAne sthApanarItyanusAreNa tatsugandhidravyeNa sahitaM tasya dehaM vastreNAveShTayan|
41 Plassen der Jesus ble spikret fast på korset, lå nær en hage. Der var det en ny grav som aldri hadde vært brukt.
apara ncha yatra sthAne taM krushe. avidhan tasya nikaTasthodyAne yatra kimapi mR^itadehaM kadApi nAsthApyata tAdR^isham ekaM nUtanaM shmashAnam AsIt|
42 Etter som hviledagen snart skulle begynne, og graven lå så nær, la de Jesus i den.
yihUdIyAnAm AsAdanadinAgamanAt te tasmin samIpasthashmashAne yIshum ashAyayan|
