Hebreerne 3

1 Kjære søsken, dere tilhører Gud og har blitt innbudt til å leve i evig fellesskap med ham. Tenk på Jesus som vi bekjenner som vår øversteprest. Det var ham Gud sendte til jorden.

Ku lulo, anya ndugu eligwa, anya muhangu nia witangwi nua kilunde, musigile uYesu, Mutuung'wa hangi Kuhani nu Mukulu nua ulapi nuitu.

2 Tenk på hvordan Gud valgte ut Jesus til øversteprest, og hvor trofast Jesus var mot Gud. På samme måten var Moses trofast mot Gud i oppgaven med å lede Guds folk.

Ai watulaa muhuiili kung'wa Itunda nai umusague, anga uMusa nai watuile muhuiili ga nu mito lihi nilang'wa Itunda.

3 Likevel var oppdraget Jesus har fått, mer ære verdt enn Moses sitt. Det er på samme måten som at en byggmester må bli mer æret enn det huset han har bygget.

Ku nsoko uYesu wa aigwe kutula ni ikulyo ikulu kukila nai ukete uMusa, ku nsoko uyo nuizengaa ito nuialigwa kutula ni ikulyo ikulu kukila ito ikola.

4 Ja, hvert hus har en byggmester, og Gud er byggmesteren som står bak alt.

Ku nsoko kila ito lizengwa nu muntu nua kituunga, kuiti uyo nuizengaa kila kintu ingi Itunda.

5 Visst nok var Moses trofast i å tjene alt Guds folk, men han ble likevel bare en tjener. Hans tjeneste var et forbilde på sannhetene Gud seinere ville avsløre.

Kulu kuulu uMusa ai watulaa muhuiili anga munya mulimo mi ito lihi nilang'wa Itunda, wazepumya ukuiili kutula makani nu ikatambulwa itungo nilipembilye.

6 Jesus Kristus derimot er Guds sønn. Han er trofast i oppgaven med å regjere over Guds folk. Dette folket er vi en del av dersom vi uten frykt holder fast ved håpet om å bli frelst for evig.

Kuiti uKristo ingi ng'wana mu wimiili nu ito nilang'wa Itunda. Usese ingi ito nilakwe anga kukaye kuambiila mu ki huiila ni nzagamba a kihuiila.

7 Etter som Jesus Kristus nå er Herre over alle ting, sier Guds Hellige Ånd til oss:”Om dere i dag hører stemmen hans, da må dere lytte.

Ku lulo, ingi anga u Ng'wau Ng'welu nuiligityaa, “Lelo, anga wijaa u luli nulakwe.

8 Vær ikke harde og kalde som Israels folk var da de gjorde opprør og satte meg på prøve i ørkenen.

Leka kuzipya i nkolo ako kutula nkaku anga i Aisraeli nai azipilye mu upiluki, mu matungo a ugeng'wa mu wii.

9 Der testet de min tålmodighet og utfordret meg. Det til tross for at i 40 års tid hadde de sett meg gjøre utallige mirakler.

Ili ai latulaa itungo naza i a tata itu ai ampilukile ku kungema, hangi itungo, ku myaka makumi anne, ai ihengile i ntendo niane.

10 Derfor ble jeg sint på den generasjonen som da levde, og sa:’De handler alltid imot min vilje. De nekter å følge den loven jeg har gitt.’

Ku lulo shanga ai ndooeigwe nu ulelwa nuanso. Nikaligitya, “Akulimila kila nkua mu nkolo niao, hangi shanga alingile i nzila niane.

11 I mitt sinne sverget jeg derfor en ed og sa:’De skal ikke få komme til hvileplassen der de kan få ro sammen med meg.’”

Ingi anga iti nai ndapile mi ikuo nilane; shanga akingila mi iloeelya nilane.”

12 Pass derfor på, kjære søsken, at dere ikke blir fylt av onde tanker. Dere må ikke være troløse og slutter å holde dere til Gud, han som gir liv.

Mutule miakendegeeli, anyandugu, iti kina ileke kutula ikoli ikolo nimbi na kuhita kuhuiila ku ung'wi nuanyu, nkolo naza ikulongola kuli ni Itunda ni mupanga.

13 I dag lyder kallet fra Kristus: Hold ut dag etter dag med å oppmuntre hverandre mens dere ennå har muligheten, slik at ingen blir fristet til å synde og bli harde og kalde.

Badala akwe, Misambiilye kila luhiku kila ung'wi nu muya, iti kila nitangilwe lelo muhung'we nsula, iti kina ung'wi mukati anyu waleke kutendwa kutula mukaku ku ukongelwa nua milandu.

14 Dersom vi helt til siste øyeblikk holder fast på den overbevisningen vi hadde da vi begynte å tro på Kristus, skal vi få del i alt godt sammen med ham.

Ku ndogoelyo katuile kianya muhangu ang'wa Kristo anga itule kuuambinkana nu ukamatiku nuitu ku ngulu mu ng'wenso kupuma u ng'wandyo kupikiila i mpelo.

15 Glem ikke advarselen:”Dersom dere hører hans stemme i dag, da må dere lytte til ham. Vær ikke harde og kalde som Israels folk var da de gjorde opprør.”

Kutula ili yakondyaa kuligitigwa, “Lelo anga mulutegeelye u luli nu lakwe, muleke kuzipya i nkolo nianyu kutula nkaku, anga iAisraeli nai aizipilye ku itungo nila upiluki.”

16 Hvem var det som hørte Guds stemme og likevel gjorde opprør mot ham? Jo, det var de som sammen med Moses ble ledet ut av Egypt.

Ingi a nyenyu awo nai amigulye Itunda nu kupiluka? Shanga ai atuile awo ihi naza uMusa ai watulaa waatongeela kupuma ku Misri?

17 Og hvem var det som Gud seinere ble sint på i 40 år? Jo, det var de samme menneskene. De syndet mot Gud og måtte derfor dø i ørkenen.

Hangi a nyenyu naza Itunda ai uatakiie ku myaka makumi anne? Shanga palung'wi ni awo nai itumile i milandu, naza i miili ao naikule ai ilae mi ikungulu?

18 Og hvem tenkte Gud på da han til slutt sverget eden sin og sa:”De skal ikke få komme inn til hvileplassen der de kan få ro sammen med meg.” Jo, det var de samme menneskene. De nektet å tro på Gud.

Hangi a nyenyu nai ualapie Itunda kina shanga akingila mi iloeelya nilakwe, anga ize shanga wawo naza shanga amigulye nuanso?

19 Vi ser altså at det var på grunn av sin troløshet disse menneskene ikke fikk komme inn til hvileplassen Gud hadde forberedt for dem.

Kuihenga kina shanga ai ahumile kingila mi iloeelya nilakwe ku nsoko a kuhita kuhuiila.