1 Corinthians 15
1 Bhai khan, etiya moi susamachar apnikhan ke koi diya to yaad rakhibole di ase, juntu apnikhan bhi pai loise, aru jun to te apnikhan khara ase,
Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,
2 juntu pora apnikhan poritran pai loi ase, hoile bhi apnikhan ami prochar kora kotha to thik pora dhori kene thakile, jodi apnikhan biswas kori luwa to eku bhi labh nathaka nahoile.
som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.
3 Kilekoile moi ki paise etu apnikhan ke di dise - Shastro te likha nisena Khrista amikhan laga paap nimite morise,
For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,
4 aru Taike mati bhitor te dabai dise, aru Tai tisra dinte jinda hoise, Isor kotha hisab te,
og at han blev begravet,
5 aru Tai Cephas ke dikhai dise, aru etu pichete Tai laga baroh ta chela khan ke.
og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,
6 Etu pichete Tai ekbar te pans-soh upor bhai khan logot Tai dikhai dise. Kunba to etiya bhi jinda ase, kintu kunba to mori jaise.
og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.
7 Etu pichete Tai James ke dikhai dise, etu pichete Tai laga sob apostle khan ke.
Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.
8 Aru sobse anth te, Tai moike dikhai dise, jineka ekjon bacha homoi napunchi kene jonom huwa nisena.
Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.
9 Kilekoile Isor laga apostle majote moi he sob pora chutu ase, moi eneka koi ase kele koile moi Isor laga girja khan ke dukh digdar di thakise, etu karone moi Tai laga apostle hobole yogya nohoi.
Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;
10 Kintu aji moi ki ase sob Isor laga anugrah pora he ase, aru juntu anugrah moi logote thakise etu ene khali pora nohoi. Hoilebi, dusra khan pora bhi moi he bisi kaam korise, kintu asol te moi laga hokti pora kaam kora nohoi, hoilebi Isor laga anugraha ami logote thaka nimite.
men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.
11 Etu karone, ami hoilebi taikhan hoilebi, amikhan sob ekta khobor he prochar kori ase aru etu nimite apnikhan biswas korise.
Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.
12 Etiya jodi Khrista ke amikhan Tai mora pora punoruthan hoise koi kene prochar kore, tinehoile kunba apnikhan majote kele mora manu khan punoruthan nohoi koi kene dusra ke koi ase?
Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?
13 Kintu jodi ta te mora manu khan mori kene punoruthan nohoi, tinehoile Khrista bhi mora pora punoruthan huwa nai;
Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;
14 aru jodi Khrista ke punoruthan kori diya nai, tinehoile amikhan laga prochar to sob misa misi ase, aru apnikhan laga biswas to misa misi ase.
men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;
15 Arubi, amikhan to Isor laga misa gawahi prochar kori ase koi kene pabo, kelemane amikhan Isor laga gawahi kowa to Tai he Jisu ke punoruthan kori dise, aru jodi kunke bhi mora pora punoruthan kori diya nai, tinehoile Isor pora Khrista ke bhi punoruthan kori diya nai.
da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.
16 Kilekoile jodi mora khan punoruthan huwa nai, tinehoile Khrista bhi punoruthan huwa nai;
For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;
17 aru jodi Khrista punoruthan huwa nai, tinehoile apnikhan laga biswas to misa misi ase; aru apnikhan etiya paap te ase.
men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,
18 Aru jun khan Khrista nimite morise, taikhan sob harai jaise.
da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.
19 Jodi etu prithibi te amikhan laga jibon to Khrista laga asha te jinda thake, tinehoile etu prithibi te sob pora mon dukh manu khan to amikhan he hobo.
Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
20 Kintu asol te Khrista ke mora pora punoruthan uthai dise, aru morija khan bhitor te Tai he prothom phol ase.
Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
21 Kilekoile mora to manu pora anise, aru mora pora jee utha bhi dusra manu pora ahise.
For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;
22 Kilekoile jineka Adam te sob morija-a nisena, Khrista te sob aru jinda hoi jabo.
for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
23 Kintu sob to thik hisab te hobo: Khrista, prothom phol, etu pichete jitia Khrista wapas ahibo, kun Khrista laga ase, taikhan khan uthibo.
Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;
24 Etu pichete hekh homoi to ahibo, jitia Khrista etu prithibi laga sob cholawta, adhikari, aru sob takot khan ke khotom kori dibo. Etu pichete Tai pora Baba Isor ke rajyo to di dibo.
derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
25 Kilekoile Khrista he raj koribo jitia tak Isor pora Tai laga dushman khan ke Khrista laga theng nichete narakhe.
For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.
26 Mora to he sob pora hekh dushman hobo junke Isor pora khotom koribo.
Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;
27 Kilekoile, “Isor pora sob jinis ke Tai laga theng nichete rakhise.” Kintu jitia eneka koi ase “Tai sob jinis ke rakhise,” etu bhal pora bujhi ase Isor to sob jinis ke Tai laga nichete rakha to Tai nijorke milai kene kowa nohoi.
for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;
28 Etiya, jitia sob to Tai laga nichete ase, tinehoile Khrista nijor bhi Isor laga nichete ase jun pora sobke nichete rakhi kene ase, eneka hoile Isor he sob uporte raj koribo.
men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
29 Nohoile, dusra khan ki koribo jun khan mora nimite baptizma loi ase koi kene? Jodi mora khan kitia bhi punoruthan nohoi, tinehoile taikhan kele mora nimite baptizma loi ase?
Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?
30 Aru amikhan nimite kineka? Amikhan kele amikhan nijorke sob somoite khatra te rakhe?
Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?
31 Ami hodai din mori ase! Moi hosa pora koi ase, bhai khan, amikhan laga Probhu Jisu Khrista te apnikhan ke moi khushi pora phutani kore.
Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.
32 Moi Ephesus sheher te jongli janwar logote lorai korise, manu khan laga khushi hisab nimite, kintu moi nimite ki labh hoise? Jodi mora khan ke punoruthan kora nai koile, “Ahibi amikhan kha-luwa koribo, kele koile amikhan kali moribo.”
Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
33 Dhoka nakhabi: “Biya sathi khan pora bhal adot ke biya kori diye.”
Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
34 Nisa hoi kene nathakibi! Dharmik jibon te thakibi! Paap kaam kori nathakibi. Kilekoile apnikhan kunba Isor ke bhal pora najane- moi eitu khan kowa to apnikhan ke sorom khila bole nimite koi ase.
Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.
35 Kintu kunba pora hudibo, “Mora khan kineka punoruthan hoi, aru taikhan ki kisim laga gaw te ahibo?”
Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?
36 Apnikhan bisi murkho khan ase! Jitia apuni kiba bijon matite rupai, etu bijon age mori jabo lage etu pichete tai jinda hoi kene uthibo.
Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.
37 Aru jodi apuni kiba bijon rupai, ki ulabole ase etu nohoi, kintu ki rupai se khali etu bijon he ase- dhaan guti nohoile kiba ekta bijon hobo pare.
Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;
38 Kintu Isor laga itcha hisab te etu bijon ke gaw dibo, aru ekta-ekta bijon ke bhi nijor laga gaw dibo.
men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.
39 Sob mangso to eke nohoi. Kintu, sob manu laga mangso to eke ase, aru sob janwar laga mangso eke ase, aru sob chiriya laga bhi eke ase, aru sob maas laga bhi eke ase.
Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.
40 Ta te sorgo laga gaw khan ase aru prithibi laga gaw khan bhi ase. Kintu sorgo laga gaw to ekta gaw ase, aru prithibi laga gaw to alag ase.
Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.
41 Ta te suryo laga ekta gaw ase, aru chand laga alag ekta gaw ase, aru tara khan laga alag ekta gaw ase. Aru sob tara to taikhan nijor hisab te sundur ase.
Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.
42 Etu nisena mora khan pora punoruthan huwa bhi eneka ase. Ji gaw to matite rupai dise etu to puchi jabo, aru anonto jibon te uthijabo.
Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;
43 Etu ke eku sonman nathaki kene rupai dise; kintu mohima hoi kene uthe. Etu ke komjur pora rupai se; kintu hokti hoi kene uthe.
det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;
44 Etu ke mangso laga gaw hoi kene rupai dise; kintu atma laga gaw hoi kene uthe. Jodi ta te mangso laga gaw thake, tinehoile atma laga gaw bhi thake.
der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.
45 Isor laga kotha te likhi kene ase, “Poila manu, Adam, ekta jinda jibon hoise.” Kintu hekh Adam to jibon diya atma hoise.
Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.
46 Kintu atma he poila aha nohoi, mangso he poila ahise, aru etu pichete he atma.
Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.
47 Prithibi laga prothom manu ke bona to mati pora bonaise. Kintu dusra manu to sorgo pora ase.
Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.
48 Jineka ekjon prithibi laga thakise, thik eneka dusra khan bhi prithibi laga ase; aru jineka sorgo laga thakise, etu nisena dusra khan bhi sorgo laga ase.
Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,
49 Aru jineka amikhan sabole prithibi laga protima bukha nisena hoise, etu nisena amikhan sorgo laga protima bukha nisena bhi hobo.
og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.
50 Etiya ami koi ase, bhai khan, mangso aru khun pora Isor laga rajyote uttoradhikari napabo. Nohoile bhi harai juwa pora harai najuwa ke uttoradhikar nohobo.
Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
51 Sabi! Ami apuni khan ke ekta lukai kene thaka kotha koi dibo: Amikhan sob naghuma bo, kintu amikhan sob bodli hoi jabo-
Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,
52 Ekbar te he, suku bondh kori kene khula pora bhi joldi, hekh somoi laga bhigul hala korate. Etu bhigul laga awaj ulabo, aru mora khan kitia bhi namori bole nimite jinda hoi kene uthibo, aru amikhan sob bodli hoi jabo.
i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
53 Kilekoile harai jabole laga gaw to kitia bhi harai najabole laga gaw lagai pindhi lobo lage, aru etu mora laga gaw to namora laga gaw hobo lage.
For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.
54 Kintu jitia harai juwa gaw pora kitia bhi harai naja gaw ke pindhi loi, aru jitia mora gaw pora kitia bhi namora gaw ke pindhi loi, titia Shastro te ki likhi kene ase etu ahijabo, “Mrityu ke harai dise aru pura jiti jaise.”
Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.
Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? (Hadēs g86)
56 Hoilebi mrityu laga dunkh to paap ase, aru paap laga shakti to niyom ase.
Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;
57 Hoilebi Isor ke dhanyavad ase, jun amikhan ke jiti bole diye Probhu Jisu Khrista pora.
men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
58 Etu nimite ami morom kora bhai khan thik pora biswas ke dhori kene thakibi, nahili kene, hodai mon dikene Probhu laga kaam kori thakibi, etu jani kene thakibi ki apuni Probhu karone kaam kora to misa misi nahobo.
Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
