Romanos 2

1 propter quod inexcusabilis es o homo omnis qui iudicas in quo enim iudicas alterum te ipsum condemnas eadem enim agis qui iudicas

Difor er du, menneskje, ikkje orsakande, kven du so er som dømer. For med di du dømer den andre, fordømer du deg sjølv, for du som dømer, gjer sjølv det same;

2 scimus enim quoniam iudicium Dei est secundum veritatem in eos qui talia agunt

men me veit at Guds dom, som sanning krev, er yver deim som gjer slikt.

3 existimas autem hoc o homo qui iudicas eos qui talia agunt et facis ea quia tu effugies iudicium Dei

Men trur du det, du menneskje som dømer deim som gjer slikt og sjølv gjer det same, at du skal sleppa undan Guds dom?

4 an divitias bonitatis eius et patientiae et longanimitatis contemnis ignorans quoniam benignitas Dei ad paenitentiam te adducit

Eller vanvyrder du hans rikdom på godleik og tolmod og langmod, og veit ikkje at Guds godleik driv deg til umvending?

5 secundum duritiam autem tuam et inpaenitens cor thesaurizas tibi iram in die irae et revelationis iusti iudicii Dei

Men med ditt hardlynde og ditt utbotferdige hjarta hopar du vreide yver deg på vreidens dag då Guds rettferdige dom vert openberr;

6 qui reddet unicuique secundum opera eius

for han skal gjeva kvar etter gjerningarne hans:

7 his quidem qui secundum patientiam boni operis gloriam et honorem et incorruptionem quaerentibus vitam aeternam (aiōnios g166)

deim som med trott i god gjerning søkjer herlegdom og æra og uforgjengelegdom, skal han gjeva ævelegt liv; (aiōnios g166)

8 his autem qui ex contentione et qui non adquiescunt veritati credunt autem iniquitati ira et indignatio

men deim som er stridsame og ikkje lyder sanningi, men lyder urettferdi, skal timast vreide og harm.

9 tribulatio et angustia in omnem animam hominis operantis malum Iudaei primum et Graeci

Naud og trengsla skal koma yver kvar menneskjesjæl som gjer det vonde, både jøde fyrst og so grækar.

10 gloria autem et honor et pax omni operanti bonum Iudaeo primum et Graeco

Men herlegdom og æra og fred skal timast kvar den som gjer det gode, både jøde fyrst og so grækar.

11 non est enim personarum acceptio apud Deum

For Gud gjer ikkje skil på folk:

12 quicumque enim sine lege peccaverunt sine lege et peribunt et quicumque in lege peccaverunt per legem iudicabuntur

Alle som synda utan lovi, dei skal og verta fortapte utan lovi, og alle som synda under lovi, dei skal og verta dømde ved lovi.

13 non enim auditores legis iusti sunt apud Deum sed factores legis iustificabuntur

For ikkje dei som høyrer lovi, er rettferdige for Gud, men dei som gjer etter lovi, skal verta rettferdiggjorde.

14 cum enim gentes quae legem non habent naturaliter quae legis sunt faciunt eiusmodi legem non habentes ipsi sibi sunt lex

For når heidningarne som ikkje hev lovi, gjer av naturi det som lovi byd, so er dei seg sjølve ei lov, endå dei ikkje hev lovi.

15 qui ostendunt opus legis scriptum in cordibus suis testimonium reddente illis conscientia ipsorum et inter se invicem cogitationum accusantium aut etiam defendentium

Dei syner at lovgjerningi er skrivi i hjarto deira, med de samvitet deira gjev sitt vitnemål, og tankarne seg imillom sakar eller orsakar deim

16 in die cum iudicabit Deus occulta hominum secundum evangelium meum per Iesum Christum

- på den dagen då Gud skal døma det dulde hjå menneski, etter mitt evangelium ved Jesu Kristus.

17 si autem tu Iudaeus cognominaris et requiescis in lege et gloriaris in Deo

Men um du heiter jøde og lit på lovi og rosar deg av Gud

18 et nosti voluntatem et probas utiliora instructus per legem

og veit hans vilje og dømer um dei ymse ting med di du lærer av lovi,

19 confidis te ipsum ducem esse caecorum lumen eorum qui in tenebris sunt

og trøyster deg til å vera vegvisar for blinde, ljos for deim som er i myrker,

20 eruditorem insipientium magistrum infantium habentem formam scientiae et veritatis in lege

uppsedar for dårar, lærar for umynduge, då du hev den rette form for kunnskap og sanning i lovi:

21 qui ergo alium doces te ipsum non doces qui praedicas non furandum furaris

Du som soleis lærer ein annan, lærer du ikkje deg sjølv? Du som preikar at ein ikkje skal stela, stel du?

22 qui dicis non moechandum moecharis qui abominaris idola sacrilegium facis

Du som segjer at ein ikkje skal driva hor, driv du hor? Du som styggjest ved avgudar, ranar du avgudstempel?

23 qui in lege gloriaris per praevaricationem legis Deum inhonoras

Du som rosar deg av lovi, du vanærar Gud med di du bryt lovi!

24 nomen enim Dei per vos blasphematur inter gentes sicut scriptum est

For «Guds namn vert spotta millom heidningarne for dykkar skuld, » som skrive stend.

25 circumcisio quidem prodest si legem observes si autem praevaricator legis sis circumcisio tua praeputium facta est

For umskjeringi gjer vel gagn um du held lovi; men bryt du lovi, då hev di umskjering vorte til fyrehud.

26 si igitur praeputium iustitias legis custodiat nonne praeputium illius in circumcisionem reputabitur

Um då ein u-umskoren liver etter lovbodi, skal ikkje då hans fyrehud verta rekna for umskjering?

27 et iudicabit quod ex natura est praeputium legem consummans te qui per litteram et circumcisionem praevaricator legis es

Og den som hev den naturlege fyrehud, men uppfyller lovi, skal døma deg som med bokstav og umskjering bryt lovi.

28 non enim qui in manifesto Iudaeus est neque quae in manifesto in carne circumcisio

For ikkje den er jøde som er det i synom, og ikkje heller er det umskjering som er det i synom, på kjøtet.

29 sed qui in abscondito Iudaeus et circumcisio cordis in spiritu non littera cuius laus non ex hominibus sed ex Deo est

Men den som er jøde i løyndom, han er jøde, og umskjering er hjarteumskjering i ånd, ikkje i bokstav. Ein slik hev ros, ikkje av menneskje, men av Gud.