Romanos 10
1 fratres voluntas quidem cordis mei et obsecratio ad Deum fit pro illis in salutem
Brør! mitt hjartans ynskje og mi bøn til Gud for deim er at dei må verta frelste.
2 testimonium enim perhibeo illis quod aemulationem Dei habent sed non secundum scientiam
For eg gjev deim det vitnemålet at dei hev ihuge for Gud, men ikkje med skynsemd;
3 ignorantes enim Dei iustitiam et suam quaerentes statuere iustitiae Dei non sunt subiecti
for då dei ikkje kjende Guds rettferd, men stræva etter å grunna si eigi rettferd, so gav dei seg ikkje inn under Guds rettferd.
4 finis enim legis Christus ad iustitiam omni credenti
For Kristus er enden på lovi til rettferd for kvar den som trur.
5 Moses enim scripsit quoniam iustitiam quae ex lege est qui fecerit homo vivet in ea
For Moses skriv um den rettferd som er av lovi: «Det menneskjet som gjer desse ting, skal liva ved deim.»
6 quae autem ex fide est iustitia sic dicit ne dixeris in corde tuo quis ascendit in caelum id est Christum deducere
Men den rettferdi som er av tru, segjer so: «Seg ikkje i ditt hjarta: «Kven skal fara upp til himmelen» - det vil segja til å henta Kristus ned -?
eller: «Kven skal fara ned i avgrunnen» - det vil segja til å henta Kristus upp frå dei daude -?» (Abyssos g12)
8 sed quid dicit prope est verbum in ore tuo et in corde tuo hoc est verbum fidei quod praedicamus
Men kva segjer ho? «Ordet er deg nær i munnen din og i hjarta ditt; » det er ordet um tru, det som me forkynner,
9 quia si confitearis in ore tuo Dominum Iesum et in corde tuo credideris quod Deus illum excitavit ex mortuis salvus eris
for dersom du sannar med munnen din at Jesus er herre, og trur du i hjarta ditt at Gud vekte honom upp frå dei daude, so skal du verta frelst;
10 corde enim creditur ad iustitiam ore autem confessio fit in salutem
for med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen sannar ein til frelsa.
11 dicit enim scriptura omnis qui credit in illum non confundetur
For Skrifti segjer: «Kvar den som trur på honom, skal ikkje verta til skammar.»
12 non enim est distinctio Iudaei et Graeci nam idem Dominus omnium dives in omnes qui invocant illum
For det er inkje skil på jøde og grækar; alle hev dei same Herre, som er rik nok for alle som kallar på honom.
13 omnis enim quicumque invocaverit nomen Domini salvus erit
For kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst.
14 quomodo ergo invocabunt in quem non crediderunt aut quomodo credent ei quem non audierunt quomodo autem audient sine praedicante
Korleis skal dei då kalla på den som dei ikkje trur på? og korleis skal dei tru der dei ikkje hev høyrt? og korleis skal dei høyra utan det er nokon som forkynner?
15 quomodo vero praedicabunt nisi mittantur sicut scriptum est quam speciosi pedes evangelizantium pacem evangelizantium bona
Og korleis skal dei forkynna utan dei vert utsende? som skrive stend: «Kor fagre føterne deira er, som forkynner fred, som ber godt bod!»
16 sed non omnes oboedierunt evangelio Esaias enim dicit Domine quis credidit auditui nostro
Men ikkje alle lydde fagnadbodet. For Jesaja segjer: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde?»
17 ergo fides ex auditu auditus autem per verbum Christi
So kjem då trui av høyring, men høyringi ved Kristi ord.
18 sed dico numquid non audierunt et quidem in omnem terram exiit sonus eorum et in fines orbis terrae verba eorum
Men eg segjer: Hev dei då ikkje høyrt det? Jau, til vissa; «røysti deira gjekk yver all jordi, og ordi deira til heimsens endar.»
19 sed dico numquid Israhel non cognovit primus Moses dicit ego ad aemulationem vos adducam in non gentem in gentem insipientem in iram vos mittam
Men eg segjer: Skyna ikkje Israel det då? Fyrst segjer Moses: «Eg vil gjera dykk åbruige på det som ikkje er eit folk, på eit uvitugt folk vil eg gjera dykk harme.»
20 Esaias autem audet et dicit inventus sum non quaerentibus me palam apparui his qui me non interrogabant
Og Jesaja vågar seg til å segja: «Eg vart funnen av deim som ikkje søkte meg; eg synte meg for deim som ikkje spurde etter meg.»
21 ad Israhel autem dicit tota die expandi manus meas ad populum non credentem et contradicentem
Men um Israel segjer han: «All dagen rette eg ut henderne mine til eit ulydugt og motstridigt folk.»
