< Proverbiorum 29 >

1 viro qui corripientem dura cervice contemnit repentinus superveniet interitus et eum sanitas non sequitur
Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
2 in multiplicatione iustorum laetabitur vulgus cum impii sumpserint principatum gemet populus
Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
3 vir qui amat sapientiam laetificat patrem suum qui autem nutrit scorta perdet substantiam
Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
4 rex iustus erigit terram vir avarus destruet eam
Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
5 homo qui blandis fictisque sermonibus loquitur amico suo rete expandit gressibus eius
Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
6 peccantem virum iniquum involvet laqueus et iustus laudabit atque gaudebit
Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
7 novit iustus causam pauperum impius ignorat scientiam
Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
8 homines pestilentes dissipant civitatem sapientes avertunt furorem
Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
9 vir sapiens si cum stulto contenderit sive irascatur sive rideat non inveniet requiem
Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
10 viri sanguinum oderunt simplicem iusti quaerunt animam eius
Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
11 totum spiritum suum profert stultus sapiens differt et reservat in posterum
Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
12 princeps qui libenter audit verba mendacii omnes ministros habebit impios
Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
13 pauper et creditor obviam fuerunt sibi utriusque inluminator est Dominus
Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
14 rex qui iudicat in veritate pauperes thronus eius in aeternum firmabitur
Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
15 virga atque correptio tribuet sapientiam puer autem qui dimittitur voluntati suae confundet matrem suam
Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
16 in multiplicatione impiorum multiplicabuntur scelera et iusti ruinas eorum videbunt
Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
17 erudi filium tuum et refrigerabit te et dabit delicias animae tuae
Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
18 cum prophetia defecerit dissipabitur populus qui custodit legem beatus est
Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
19 servus verbis non potest erudiri quia quod dicis intellegit et respondere contemnit
Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
20 vidisti hominem velocem ad loquendum stulti magis speranda est quam illius correptio
Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
21 qui delicate a pueritia nutrit servum suum postea illum sentiet contumacem
Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
22 vir iracundus provocat rixas et qui ad indignandum facilis est erit ad peccata proclivior
Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
23 superbum sequitur humilitas et humilem spiritu suscipiet gloria
Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
24 qui cum fure partitur odit animam suam adiurantem audit et non indicat
Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
25 qui timet hominem cito corruet qui sperat in Domino sublevabitur
Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
26 multi requirunt faciem principis et a Domino iudicium egreditur singulorum
Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
27 abominantur iusti virum impium et abominantur impii eos qui in recta sunt via
Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.

< Proverbiorum 29 >