< Marcum 13 >

1 et cum egrederetur de templo ait illi unus ex discipulis suis magister aspice quales lapides et quales structurae
Då han gjekk ut or templet, sagde ein av læresveinarne til honom: «Meister, sjå for steinar og for bygningar!»
2 et respondens Iesus ait illi vides has omnes magnas aedificationes non relinquetur lapis super lapidem qui non destruatur
«Ja, ser du desse store bygningarne!» svara Jesus. «Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast laus.»
3 et cum sederet in montem Olivarum contra templum interrogabant eum separatim Petrus et Iacobus et Iohannes et Andreas
Sidan, då han sat på Oljeberget midt imot templet, og det ikkje var nokon innmed, kom Peter og Jakob og Johannes og Andreas og spurde honom:
4 dic nobis quando ista fient et quod signum erit quando haec omnia incipient consummari
«Seg oss: Når skal dette henda, og kva er teiknet me fær når alt dette er åt og skal koma?»
5 et respondens Iesus coepit dicere illis videte ne quis vos seducat
Då tok Jesus soleis til ords: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
6 multi enim venient in nomine meo dicentes quia ego sum et multos seducent
Mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og føra mange på avveg.
7 cum audieritis autem bella et opiniones bellorum ne timueritis oportet enim fieri sed nondum finis
Men når de høyrer um ufred og tidend um ufred, so vert ikkje rædde! Dette lyt henda; men enden kjem ikkje endå.
8 exsurget autem gens super gentem et regnum super regnum et erunt terraemotus per loca et fames initium dolorum haec
Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike; det skal vera jordskjelv kring i landi, det skal vera uår og upprør. Det er det fyrste av føderiderne.
9 videte autem vosmet ipsos tradent enim vos conciliis et in synagogis vapulabitis et ante praesides et reges stabitis propter me in testimonium illis
Men sjå dykk fyre! Dei kjem til å draga dykk for domstolarne og piska dykk i synagogorne, og for landshovdingar og kongar skal de førast fram for mi skuld, so de kann vitna for deim.
10 et in omnes gentes primum oportet praedicari evangelium
Og fyrst lyt evangeliet berast ut til alle folkeslag.
11 et cum duxerint vos tradentes nolite praecogitare quid loquamini sed quod datum vobis fuerit in illa hora id loquimini non enim estis vos loquentes sed Spiritus Sanctus
Men når dei fører dykk burt og gjev dykk yver til retten, so syt ikkje for kva de skal tala! Det som vert gjeve dykk i same stundi, det skal de tala; for det er ikkje de som talar, men den Heilage Ande.
12 tradet autem frater fratrem in mortem et pater filium et consurgent filii in parentes et morte adficient eos
Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
13 et eritis odio omnibus propter nomen meum qui autem sustinuerit in finem hic salvus erit
Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld; men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
14 cum autem videritis abominationem desolationis stantem ubi non debet qui legit intellegat tunc qui in Iudaea sunt fugiant in montes
Men når de ser at den øydande styggedomen stend der han ikkje skulde» - agte vel på dette, du som les! - «då lyt dei som er i Judaland røma til fjells;
15 et qui super tectum ne descendat in domum nec introeat ut tollat quid de domo sua
den som er uppå taket, må ikkje stiga ned, og ikkje ganga inn og henta noko i huset sitt,
16 et qui in agro erit non revertatur retro tollere vestimentum suum
og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim etter kjolen sin!
17 vae autem praegnatibus et nutrientibus in illis diebus
Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
18 orate vero ut hieme non fiant
Men bed at dette ikkje må henda um vinteren!
19 erunt enim dies illi tribulationes tales quales non fuerunt ab initio creaturae quam condidit Deus usque nunc neque fient
For den tidi skal vera so hard at det aldri hev vore so hard ei tid frå upphavet åt skaparverket som Gud hev gjort, og til no, og vert ikkje sidan heller.
20 et nisi breviasset Dominus dies non fuisset salva omnis caro sed propter electos quos elegit breviavit dies
Og gjorde’kje Herren den tidi stutt, so vart’kje eit liv berga; men for deira skuld som han valde seg ut, hev han gjort den tidi stutt.
21 et tunc si quis vobis dixerit ecce hic est Christus ecce illic ne credideritis
Um nokon då segjer med dykk: «Sjå her er Messias - Sjå der!» so må de ikkje tru det!
22 exsurgent enim pseudochristi et pseudoprophetae et dabunt signa et portenta ad seducendos si potest fieri etiam electos
For falske Messias’ar skal standa fram, og falske profetar, og gjera teikn og under for å forvilla dei utvalde, um det er råd.
23 vos ergo videte ecce praedixi vobis omnia
So sjå dykk fyre! Eg hev sagt dykk alt fyreåt.
24 sed in illis diebus post tribulationem illam sol contenebrabitur et luna non dabit splendorem suum
Men i dei dagarne, etter denne harde tidi, skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos;
25 et erunt stellae caeli decidentes et virtutes quae sunt in caelis movebuntur
stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
26 et tunc videbunt Filium hominis venientem in nubibus cum virtute multa et gloria
Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med stort velde og herlegdom,
27 et tunc mittet angelos suos et congregabit electos suos a quattuor ventis a summo terrae usque ad summum caeli
og då skal han senda ut englarne, og samla dei utvalde frå heimsens fire hyrno, frå ytste enden av jordi til ytste enden av himmelen.
28 a ficu autem discite parabolam cum iam ramus eius tener fuerit et nata fuerint folia cognoscitis quia in proximo sit aestas
Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet sprett, då veit de at sumaren er nær.
29 sic et vos cum videritis haec fieri scitote quod in proximo sit in ostiis
Like eins når de ser dette hender, då veit de at han er utfor døri.
30 amen dico vobis quoniam non transiet generatio haec donec omnia ista fiant
Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
31 caelum et terra transibunt verba autem mea non transibunt
Himmel og jord skal forgangast; men mine ord skal ikkje forgangast.
32 de die autem illo vel hora nemo scit neque angeli in caelo neque Filius nisi Pater
Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen, og ikkje Sonen - ingen utan Faderen.
33 videte vigilate et orate nescitis enim quando tempus sit
Sjå dykk fyre, og vak! For de veit ikkje når tidi kjem.
34 sicut homo qui peregre profectus reliquit domum suam et dedit servis suis potestatem cuiusque operis et ianitori praecipiat ut vigilet
Det er liksom med ein mann som drog utanlands. Då han for heimantil, sette han sveinarne sine til å styra for seg. Kvar fekk sitt å gjera, og til portnaren sagde han at han laut vaka.
35 vigilate ergo nescitis enim quando dominus domus veniat sero an media nocte an galli cantu an mane
So vak då! For de veit’kje når husbonden kjem - um kvelden, eller midnattsbil, eller i otta, eller i dagrenningi.
36 ne cum venerit repente inveniat vos dormientes
Lat honom ikkje finna dykk sovande, um han skulde koma uventande på dykk!
37 quod autem vobis dico omnibus dico vigilate
Men det eg segjer dykk, det segjer eg alle: Ver vakne!»

< Marcum 13 >