Corinthios Ii 8

1 notam autem facimus vobis fratres gratiam Dei quae data est in ecclesiis Macedoniae

Me kunngjer dykk, brør, den Guds nåde som er gjeven i kyrkjelydarne i Makedonia,

2 quod in multo experimento tribulationis abundantia gaudii ipsorum et altissima paupertas eorum abundavit in divitias simplicitatis eorum

at endå dei var hardt røynde med trengsla, so hev deira rike gleda og deira djupe fatigdom i yverfullt mål verka hjå deim ein rikdom på ærleg kjærleik.

3 quia secundum virtutem testimonium illis reddo et supra virtutem voluntarii fuerunt

For dei var viljuge etter si råd, det vitnar eg, ja yver si råd, av eigen hug,

4 cum multa exhortatione obsecrantes nos gratiam et communicationem ministerii quod fit in sanctos

so dei inderleg bad oss um lov til å få vera med i hjelpi til dei heilage;

5 et non sicut speravimus sed semet ipsos dederunt primum Domino deinde nobis per voluntatem Dei

og dei gav ikkje berre soleis som me vona, men seg sjølve gav dei fyrst til Herren og so til oss ved Guds vilje,

6 ita ut rogaremus Titum ut quemadmodum coepit ita et perficiat in vos etiam gratiam istam

so at me bad Titus, at liksom han fyrr hadde byrja, so skulde han og fullenda hjå dykk ogso dette kjærleiksverket.

7 sed sicut in omnibus abundatis fide et sermone et scientia et omni sollicitudine et caritate vestra in nos ut et in hac gratia abundetis

Men liksom de er rike i alle måtar, på tru og tale og kunnskap og all umhug og på kjærleik som de hev vekt hjå oss, so vert no og rike i dette kjærleiksverket!

8 non quasi imperans dico sed per aliorum sollicitudinem etiam vestrae caritatis ingenitum bonum conprobans

Ikkje som eit påbod segjer eg dette, men ved ihugen hjå dei andre vil eg og røyna sanningi av dykkar kjærleik.

9 scitis enim gratiam Domini nostri Iesu Christi quoniam propter vos egenus factus est cum esset dives ut illius inopia vos divites essetis

For de kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for dykkar skuld vart fatig, då han var rik, so de ved hans fatigdom skulde verta rike.

10 et consilium in hoc do hoc enim vobis utile est qui non solum facere sed et velle coepistis ab anno priore

Og eg segjer mi meining um dette; for det er til gagn for dykk, som fyreåt, alt frå i fjor, byrja ikkje berre å verka, men og å vilja.

11 nunc vero et facto perficite ut quemadmodum promptus est animus voluntatis ita sit et perficiendi ex eo quod habetis

Men fullfør no og verket, so liksom hugen var til å vilja, soleis og fullføringi kann verta etter utkoma.

12 si enim voluntas prompta est secundum id quod habet accepta est non secundum quod non habet

For er hugen der, so er han vellika etter det som han hev, ikkje etter det som han ikkje hev.

13 non enim ut aliis sit remissio vobis autem tribulatio sed ex aequalitate

For det er ikkje for di at det skal vera lette for andre og trengsla for dykk, men at det skal vera jamnad:

14 in praesenti tempore vestra abundantia illorum inopiam suppleat ut et illorum abundantia vestrae inopiae sit supplementum ut fiat aequalitas sicut scriptum est

dykkar yvermål vert til hjelp for deira trong i den noverande tid, at og deira yvermål kann verta til hjelp for dykkar trong, so det vert jamnad,

15 qui multum non abundavit et qui modicum non minoravit

som de stend skrive: «Den som sanka mykje, fekk ikkje yverfyllt, og den som sanka lite, leid ingen skort.»

16 gratias autem Deo qui dedit eandem sollicitudinem pro vobis in corde Titi

Men Gud vere takk, som inngav den same umhug for dykk i Titus’ hjarta!

17 quoniam exhortationem quidem suscepit sed cum sollicitior esset sua voluntate profectus est ad vos

for han tok gjerne imot mi påminning, ja, han er endå so ihuga at han fer sjølvminnt ut til dykk.

18 misimus etiam cum illo fratrem cuius laus est in evangelio per omnes ecclesias

Og me sender og med honom den broren som hev ros hjå alle kyrkjelydarne for sitt arbeid i evangeliet,

19 non solum autem sed et ordinatus ab ecclesiis comes peregrinationis nostrae in hac gratia quae ministratur a nobis ad Domini gloriam et destinatam voluntatem nostram

ja, ikkje berre det, men han er og av kyrkjelydarne utvald til vår fylgjesmann med denne kjærleiksgåva, som er framkomi ved vår tenesta, til å fremja Herrens eigi æra og vårt framtak,

20 devitantes hoc ne quis nos vituperet in hac plenitudine quae ministratur a nobis

då me vil vara oss for at nokon skal lasta oss for noko som vedkjem denne rike gåva, som er framkomi ved vår tenesta,

21 providemus enim bona non solum coram Deo sed etiam coram hominibus

og me legg vinn på det som godt er, ikkje berre for Herren, men og for menneskje.

22 misimus autem cum illis et fratrem nostrum quem probavimus in multis saepe sollicitum esse nunc autem multo sollicitiorem confidentia multa in vos

Og me sender med deim vår bror, som me ofte på mange måtar hev funne ihuga, men no mykje meir ihuga ved si store tiltru til dykk.

23 sive pro Tito qui est socius meus et in vos adiutor sive fratres nostri apostoli ecclesiarum gloriae Christi

Anten det då er tale um Titus, so er han min lagsmann og medarbeidar hjå dykk, eller um våre brør, so er dei sendemenner frå kyrkjelydarne, Kristi æra.

24 ostensionem ergo quae est caritatis vestrae et nostrae gloriae pro vobis in illos ostendite in faciem ecclesiarum

Syn deim då sanningi av dykkar kjærleik og av vår ros yver dykk, og det for augo på kyrkjelydarne!